Folketrygdens plikt til kontribusjon for privat helseforsikring i utlandet

Folketrygdens plikt til kontribusjon/kompensasjon for privat helseforsikring i utlandet hvor utvandrerne er blitt frattatt sitt gratis medlemskap i Folketrygden og grunnet sin lave inntekt,samt trekk av ytterligere 15% kildeskatt,ikke har råd til privat helseforsiking i deres bostedsland. Hermed noen refleksjoner til ettertanke:

HER ER MINST ETT TEMA som ikke er nevnt, og det er at utenlandske forsikringsselskaper ikke dekker utgifter for utlendinger som har hatt en "tilsvarende" sykdom tidligere. Det er ofte hjertepasienter som er operert tidligere (kanskje i Norge) som havner mellom barken og veden. Forsikrings-selskapet utenlands dekker ikke operasjonen som f.eks. en hjertebrokk dersom du tidligere har hatt et infarkt, eller har hatt bypassoperasjon. En annen sak, er at forsikringen utenlands, f.eks. i Thailand, er svært kostbar - og mange tyr til løsning med en egenandel på f.eks. 25 %. Dersom operasjon/ liggetid koster 1 mill. THB, betyr det at pasientens kostnad blir 250 000 THB. I tillegg kommer etterbehandling og medi-sinering som normalt ikke dekkes av assuranseselskapet. Egenandelen kan fort komme opp i nye 250 000 THB. Når man nå en alder på f.eks. 65 år blir regningen for forsikringen så høy at den vanskelig lar seg betale med en "normal" pensjon (i dokumentert tilfelle ca. 280 000 THB for en person på 74 år, som ikke hadde skavanker eller sykdommer som var fastslått før kontrakten ble presentert). 

I Thailand lever det i dag mange personer i høy alder som ikke har økonomi til å inngå forsikringsavtale, de har ikke penger (eller samvittighet overfor samboer/ ektefelle) til å returnere til Norge... hvor de normalt står på bar bakke etter å ha blitt tvunget til å avhende bosted og alle eiendeler ved utflytting. Ofte har disse menneskene bodd utenlands lange perioder av sitt voksne liv, gjerne grunnet arbeidsforhold. Personer som har nådd alder +/- 65 år har NORMALT ingen familiemedlemmer i Norge som står klare til å hjelpe den som kommer "hjem" med en koffert i hånda. 

En ektefelle av utenlandsk opprinnelse, har ingen egne rettigheter slik flyktninger og asylsøkere i Norge har fra første dag dersom den "hjemvandrende" nordmannen skulle gå bort. Uten å kunne språket, for ikke å snakke om konglomeratet av lover og regler er vedkommende i en hjelpeløs situasjon -hvor vedkommendes hjemland som regel vender folk ryggen, slik vi ser skjer i artikkelen om den skadde nordmannen som det her vises til.


Mange stygge feller, med andre ord.


Vennlig hilsen Arthur

----------------------------------------------------

Det finnes som Arthur påpeker selskap der tidligere nektet kronisk syke å tegne forsikring og det er også riktig at forsikringene kan bli svært kostbare , også her i Brasil. Som tilsvar til tidligere president Lula's lovregulering ovenfor den private helsesektor , der tilbudet skulle kunne anvendes også av kronikere samt gjøres mer folkelig med bl.annet en lovbestemt begrenset stigning av premie - svarte selskapene med differenniserte karenstider,alt etter risiko/kostnader. Samtidig kom en tilnærmet halvering i kostnadene for di yngste - hvilket hentet inn millioner fra middelklassen. Foreldre i nedre middelkllasse hadde for første gang mulighet til forsikre sine barn og sammen med den allerede innførte familiepakken (bolsa de familia) for di vanskelig-stilte , medførte dette en høy popularitet for Lula.


Med ny skattereform ble nå premien dertil fradragsberretighet med et gitt maxbeløp. Risiko (sikkerheten til selskapet) ligger som nevnt innbakt i karenstiden , som regnes fra null og opp til 24mndr - med 6mndrs intervaller. Livstruende samt annen nødhjelp er unntatt fra karenstiden. 

Eks: En der har oppnådd (+69) alder vill inngangsprisen være tilnærmet det dobbelte av en som er ti år yngre. Kr: 1500 - 3000 /mnd i denne aldersgruppen ,59-69 år (er å regne som veiledende). Jeg har hørt om tilfeller + 79 der er på ca: 5600.- kr/mnd (2000.-brl) og mer , det varierer endel mellom selskapene. Jeg har også hørt om tilfeller passert 90 år med bonuser helt opp til 70%. Dette sistnevnte er en tidligere federalt ansatt men også gjennom oljeselskap og andre litt større bedrifter finnes tilsvarende ordninger.


Hva gjelder oss tilflyttede vil en vanligvis ikke kunne oppnå samme bonus gr tidsaspektet -der regnes som etter pensjonssystemet.


Alternativet er vanskelig å forhåndsberegne og stå uten den dagen det gjelder er gambling,spessiellt her i nordøst området. Et større inngrep kan med enkelthet komme opp i flere hundretusen kroner's klassen om en står uten forsikring. Ovennevnte gjelder Brasil ,uten egenandel. 

Mvh
Harald

-----------------------------------------------------------------------------

Dette var gode redegjørelser som bekrefter at alt ikke er så enkelt slik de som ikke kjenner detaljer vil ha det til. Se diskusjonen på Tv 2

Dersom han hadde betalt trygdeavgift til Norge og var i god tro, hva ville da ha skjedd.

1) Ville Norge ha fraktet han hjem?

2) Ville Norge ha betalt over grensen NOK 3500 pr. dag( jeg tror den er slik) dersom det var behov for det ?

Etter det jeg har brakt i erfaring må de som betaler trygdeavgift til Norge vende tilbake til Norge for behandling av en mer langvarig sykdom. Dette gjelder også innen EØS. Så vidt jeg også har hørt gjelder den øvre grensen som betales til sykehuset.også innen EØS

Når det kommer til stykket er dette ikke så enkelt som flere vil ha det til. Vi er ikke alle Gro Harlem B. Det er lett å si at de er selv skyld, men hvem kjenner finurlighetene til forsikringsselskapene og lover og regler til den norske stat (Helfo osv.). Uansett burde det være «mulig» å frakte en nordmann hjem.

Jeg tror nok behandlingen i smilets land kan være like godt som i Norge. Men å la mannen bare ligge der år for år til døden er ikke Norge verdig. Det burde vurderes hva som er best for han. Det blir tydeligvis ikke gjort i dette tilfelle, bortsett fra noen nære venner og en lege. Disse vil etter det jeg forstår frakte han tilbake til Norge dersom mulig

Alle asylanter, har ikke har betalt inn i NAV systemet, blir ikke sendt tilbake til landet de flyktet fra dersom de er truet «på livet» For disse tar Norge alle kostnader uten å blunke, Hvorfor gjelder dette ikke en nordmann med maksimalt uflaks!

Det er utrulig hvor løst miliardene sitter når noen Oslo topper vil profilere seg. For eksempel Olympiade 2022 og mye annet.

Disse spørsmål gjelder ikke meg selv, betaler i Tyskland syke- og pleieforsikring.

Hilsen

Ola Slagstad
------------------------------------------------------------------------ 


http://www.nettavisen.no/na24/3013233.html 

Les ogsaa denne verdifulle lenken fra Advokaten Hjelper Deg.


---------------------------------------


For å unngå slike forferdelige situasjoner vi har lest om over,vil jeg foreslå følgende modell for den nye regjeringen:

1. En større,mere rettferdig årlig justering av pensjonen,omvendt proposjonal med pensjonens størrelse. Et 3% tillegg for en minstepensjonist  betyr omtrent det samme som du betaler for en pint på et utested i Oslo.

2. Kildepensjonen fjernes totalt.

3. Et helsetillegg på 15% av 2G ytes til ALLE som i Norge har krav på gratis medlemskap i Folketrygden som et supplement til de høye private helseforsikringene i utlandet.

Dette ville i mitt tilfelle,med avkortet minstepensjon, øke min nåværende pensjon med ca. Nok 2.500.- eller BRS 945.- som ville gi meg anledning til å gjenoppta en privat helseforsikring i Sao Paulo,konstruert spesielt for seniorer,bosatt i Sao Paulo.   I øyeblikket lever jeg et nervepirrende liv som linedanser uten nett.

Tatt i betraktning tidligere presenterte kalkyler over Norges totale innsparing av helsekostnader ved utflyttingen,ca nok 60 millioner,ville Norge fremdeles ha en fordel.

Vi er tilsammen en stor investor i Oljefondet. Hvor er det blitt av vår avkastning?

Litt aa tenke paa for vaar nye kontrollgruppe.

Mvh

Tore Christiansen
THE OTIUM POST

Norske styresmakter vet ikke hvor mange nordmenn som er forlatt på sykehus i utlandet

Ja her er det mye å ta tak i for den nye Stortingsgruppen som skal sikre Norsk rettssikkerhet og borgerrettigheter.  Denne saken som belyses i dag er ikke enestående,jeg hadde selv et alvorlig tilfelle av prostatkreft og fikk store utgifter med et to måneders besøk til Sao Paulo Cancer Hospital og da jeg ikke har hatt råd til privat helseforsikring etter innføringen av kildeskatten måtte jeg stå for alle utgiftene selv med mye hjelp fra mine svigerforeldre som er brasilianske pensjonister.

Jeg sendte en email til Joanna Riann i Finansdepartementet og bad om å få slippe kildeskatten,noe hun øyeblikkelig avslo og refererte i stedet til lovverket for kildeskatten. Ingen medlidenhet,ingen hjelp. Hva får vi egentlig igjen for den betalte kildeskatten?

I videoreportasjen under ser man embedsverkets virkelige ansikt. Er det slik vi ønsker å ha det?

 TV2 reportasje :

Kampens opprinnelse 8 april 2010 (tilbakeblikk)

Til etterretning og hjelp for nye kreftene i regjeringen som nå ´tør å stå frem´ i kampen for rettssikkerhet og borgerrettigheter i Norge,anbefaler jeg gjennomgang av min første henvendelse til Norges myndigheter vedr. den u-igjennomtenkte og forhastede innføringing av kildeskatten og hvilke konsekvenser det fikk for de svakeste i samfunnet.

Fra kampens opprinnelse 8 april 2010: 


Fremførte personlig omfattende søknad til ECHR i Brussel,som dessverre til slutt blev forkastet grunnet ufulstendig utnyttelse av ALLE midler,d.v.s. en runde gjennom ALLE norske domstoler og det hadde jeg rett og slett ikke råd til. Les lenken til noen av mine mange bilag til min ECHR søknad.

Søknad til European Court of Human Rights:


Gjennom denne tiden satte jeg meg grundig inn i ECHR lover og virkemåter,samt mye søking i deres arkiver over tidligere domsavgjørelser som kunne ha satt ´presedens´.
Anbefaler derfor også gjennomgang av mitt tidligere innlegg vedr. domsavgjørelsen mellom Schokin v Kroatia.

ECHR domsavgjørelse SCHOKIN v UKRAINE:



Håper dette kan bli en støtte i kampen for rettssikkerhet og borgerrettigheter i Norge.


Mvh

Tore Christiansen
THE OTIUM POST
Minstepensjonist
Sao Paulo - Brasil

Stortinget har etablert rettssikkerhetsgruppe med leder Marius Reikerås, NorAlliansens styreleder.

Har nettopp mottatt følgende gladmelding som jeg håper også vil gi dekning for to av våre hovedproblemer, rettssikkerhet og kompetanse ved vurdering av nye/endrede lovforslag fra våre lovgivingsbyråkrater.

Bakgrunnen for opprettelse av rettssikkerhetsgruppen:

Interessant dag


I går, tirsdag 3. juni, inviterte jeg til et møte. Lite ante jeg om det som skulle skje. Med tanke på reaksjoner.


Gjennom ni år på Stortinget har jeg opplevd å bli kontaktet av hundrevis av mennesker som mener rettssikkerheten her i landet ikke er ivaretatt.


I starten tenkte jeg at her må det være personer som er dømt for forhold som ønsker ny behandling. Dømt rettmessig.


Etterhvert valgte jeg å sette meg inn i enkelte saker. Jeg ble sjokkert. En rekke oppegående mennesker, med gode resonnement, var dømt som kriminelle. Og fortsatt hadde jeg tro på rettsstaten. Men enkeltsak etter enkeltsak gjorde at jeg fikk mine tvil.


Jeg kan ikke som stortingsrepresentant gå inn og ta stilling til enkeltsaker. Men jeg kan bruke enkeltsaker til å få innsyn i hvordan systemet ikke bør være. Eller hva som er feil og utfordringer.


Jeg har derfor nedsatt en arbeidsgruppe. Av en rekke enkeltpersoner som har opplevd at rettssikkerheten ikke er der. Jeg tar ikke stilling til om de har rett. Men jeg gir de en mulighet til å prosedere sin sak og bruke den som eksempel på hva som ikke fungerer.


Derfor nedsatte jeg en arbeidsgruppe med mennesker som har opplevd urett. Som kan gi meg som lovgiver verdifull informasjon.


Jeg tar ikke stilling til om disse menneskene er dømt uskyldig. Men jeg tror på enkeltmennesker. Og tror at de har noe verdifullt å bidra med. Som mennesker.


Det er på tide at vi som lovgivere lytter. Gang på gang er Norge tatt i justismord uten at systemet er endret. Det mener jeg vi ikke kan akseptere.


Jeg er stolt over at folk tar kontakt med meg og FrP. For de tror vi kan utgjøre en forskjell. Og FrP bør da ta folk på alvor. At den politiske korrekte elite ikke tar oss på alvor er egentlig et kvalitetsstempel. Det er på tide at folk flest kan fortelle sin historie.


Og så håper jeg at dette arbeidet medfører at vi kan få styrket rettsikkerheten. Jeg ser frem til arbeidet jeg og arbeidsgruppen skal levere.


Ulf Leirstein

--------------------------------------------------------

Da har jeg gleden av å presentere rettssikkerhetsgruppen, som ble konstituert på Stortinget i dag. Denne arbeidsgruppa, som er nedsatt av Ulf Leirstein,har fått et mandat til å jobbe for å bedre rettssikkerheten her i landet.

Spesiel takk til Stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein for hans glimrende initiativ til å opprette gruppa. Jeg kommer med mer informasjon om hvordan gruppa har tenkt å arbeide, men nå skal vi feire litt:)

Dette er en merkedag for alle oss som ønsker å bedre rettssikkerheten. 3.juni 2014, skal bli en merkedag:)  

Marius Reikerås
 

Joan Myhre, Monix Aas, Monicha Nyhuus Aas, Morten Aarmo, Ulf Isak Leirstein, Kristin Brataas, Dag Røsthe, Rune Fardal, Elin Gregusson and Albert Johnsen.    


 

Bare noen refleksjoner vedr. statsvitenskap.

Bare noen refleksjoner vedr. statsvitenskap.

Er det ikke et fundamentalt krav til enhver folkevalgt regjering at man ikke setter 'bukken til å passe havresekken' uten et effektivt,politisk nøytralt kontrollorgan som er i regelmessig kontakt med embedsverket som skal utøve lovene som utferdiges ved kgl. resolusjon?


Så vidt meg bekjent finnes det ikke noe slikt organ som er kompetent og innehar tilstrekkelig erfaring og viten til å kunne vurdere og behandle lovforslag og endringer foreslått av embedsverket.


En folkevalgt politiker som har sittet i den samme regjeringen under partipisken,eller verre,en nyvalgt representant i regjering som for første gang 'har det så gøy i den nye godstolen' ,har ingen forutsetning til å kunne for eksempel endre urettferdige lovforslag fra finansdepartementets lovgivingsavdeling, men kaster kun ett blikk på forslagene før de nikker i samtykke


Hei.
Jeg har lurt på hvorfor vi i grunnen stemmer på partier når det er disse kommiteene som bestemmer uansett? Og de samme bare går igjen og igjen. Er valgene bare for å bytte ut de som sitter i godstolene og har det veldig gøy og kjører med sjåfør i store, sorte biler?
Jan Kerod


Etter 20 års hjernevasking er embedsverket blitt så igjengrodd at det kun hører sin egen stemme. Gud hjelpe dem som protesterer. Det får katastrofale følger i ettertid ved at det lages et enda mere komplisert lovverk ingen kan forstå.


Gardiner og vinduer må åpnes til disse 'lukkede' rom for å gi lys- og luft til nye ideer og forhold.


Det var igrunnen bare dette jeg ønsket å si.....


Mvh.

Tore.
Sao Paulo-Brasil.
Minstepensjonist.

Embedsverket tar makten fra Stortinget.

 Embedsverket tar makten fra Stortinget.

 Det mâ være noe rykende galt med det eksisterende systemet i vårt Storting når en gruppe uerfarne og til dels uskolerte politikere er det eneste kontrollorganet som har den endelige ratifiseringsmakten av proposisjoner/lovforslag fra embedsverket,allerede indoktrinerte av AP gjennnom 20 år till IKKE å tenke utenfor boksen, men opptre 'politisk korrekt'.


Opplesing og ratifisering i Stortinget av ny avtale med Kypros tok kun noe få minutter uten innsigelser fra stortingssalen. Taleren fastslo også at de hadde mottatt NOEN klager fra utenlandspensjonistene som ikke hadde forstått loven om kildeskatten. Ett eller flere 'servicekontorer' ville bli etablert for å hjelpe disse så de ikke unnlot å betale sin skatt til bostedslandet.


Det er også et faktum at en embedsverk leder som har sittet for lenge i sin stilling,lett blir for autorativ og vil motsette seg endringer som går i mot sine faste rutiner, heller enn det som er til beste for landet. Her burde stillingene i hvert fall roteres ved ethvert regjeringsskifte. Det burde settes opp en kontrollgruppe på Stortinget med adekvat erfaring og utdannelse innen juss,finans samt den sosiale etaten som kan gi opplyste innspill og forslag til endringer i embedsverkenes proposisjoner. Denne gruppen får også til oppgave å forsikre at avtalene opprettholdes.


Gjør vi ikke noe med dette,har våre regjeringsmedlemmer toet sine hender og overgitt all makt til embedsverket.


Siste utvei er å stifte vårt eget,arbeidene parti paa Stortinget for å bedre kunne påvirke politikerne. Et slikt parti ville sitte med en mengde erfaringer fra et langt liv.

Hva gjør vi?

Mvh.

Tore Christiansen.
Sao Paulo. - Brasil.

Skatteavtalen Norge - Kypros er i dag ratifisert i Stortinget uten bemerkninger.

Hei,

Stortinget har i dag kl. 17:26 enstemmig vedtatt at de samtykker til at skatteavtalen mellom Norge og Kypros settes i kraft (med virkning fom 01.01.2015).

Siri A Meling brukte 1 minutt til å lese opp innstillingen og tilføye at komiteen hadde mottatt noen henvendelser fra flok som var usikre på å klare å håndtere og forstå skatteavtalen riktig og fremskaffe dokumentasjon - uten at alle protester og motargumenter ble nevnt. Ingen fra salen meldte seg på talerstolen.

Hun vektla at et nytt system med et servicesenter i samarbeid med NAV og skatteetaten vil avhjelpe de problemer man sliter med. De har tydeligvis ennå ikke forstått problemstillingen. Det er vel ganske opplagt at kildeskatten nå vil bestå, for hva skal man med et servicekontor dersom kildeskatten opphører?

En ny skatteavtale skal opp til behandling i Finanskomiteen den 10.06.2014 – skatteavtale mellom Norge og Belgia. Den er vel den verste jeg har sett til nå. Den ligner på skatteavtalen mellom Norge og Portugal, dvs. differensiering av ulike typer pensjoner/ny uføretrygd. Private pensjoner og tilleggspensjon fra folketrygden (også ny uføretrygd?) SKAL KUNNE skattlegges i begge land (artikkel 18), offentlige pensjoner SKAL BARE skattlegges til Norge (artikkel 19) og grunnpensjon (også uføretrygd?) SKAL BARE skattlegges til Belgia.

Da blir hele byrden lagt på den enkelte pensjonist som skal dokumentere både til Norge og det flerspråklige landet Belgia hvor stor del av pensjonene som skal skattlegges hvor og hva som er betalt til Norge for å få fradrag i Belgia 2-3 år senere etter dobbeltbeskatningen. Det blir ikke lett – om enn umulig - ettersom det norske skatteoppgjøret ikke skiller på disse pensjonstypene. Er det dette servicekontoret skal beregne? Og hvordan skal de forhindre dobbeltbeskatning?

I Portugal er problemet det samme, men helt nytt skatteregime (uten krav om investering) gir ingen skatt de 10 første årene. Derfor slipper de i Portugal å dokumentere så mye – i første omgang.

IPU Utland vil protestere også mot denne skatteavtalen.

Mvh.

Chris Bauer

_____________________________________________

Sendt: 3. juni 2014 1:23 PM to me

Takk for innspill.

Med vennlig hilsen

Siri A. Meling

---------------------------------------------------------------------------------

Fra: Tore Christiansen [mailto:tore.christiansen@gmail.com]
Sendt: 2. juni 2014 20:16
Til: Meling Siri
Emne: Re: Minstepensjonistene bosatt i utlandet

Til etteretning..

On Jun 2, 2014 2:55 PM, "Tore Christiansen" <tore.christiansen@gmail.com> wrote:

Hei Hans-Andreas

Beroligende å høre at det ikke kun var finansdepartementets finansielle vurderinger som blir grunnlaget for den endelig skatteavtalen.

Men jeg er forbauset over den tilsynelatede likegyldigheten vdr. behandlingen av minstepensjonistene bosatt i utlandet som er blitt fratatt ALLE rettigheter som tilkommer sine norske lidelsesfeller.

Kildeskatten skulle ikke berøre denne lave intektsgruppen i det hele tatt. Selv om man gjennom skatteavtaler med bostedslandet,kan ha rett til refusjon etter minst ett års ventetid,blir det en lang lidelse for de med lave pensjoner.

I Brasil ligger minsteskattfradraget mye lavere enn i Norge,hvilket resulterer i at selv de lavest lønnede må betale skatt,og DA har man ALVORLIGE problemer.

Jeg mener vi har rett til å kunne leve på en standard som kunne påventes på samme inntektsnivå som i Norge og ikke bli tvunget til å nyte sitt otium i ei palmehytte,spisende bananer!

Jeg ber dere, på mine knær å nøye vurdere disse uønskede utslag for de svakeste i samfunnet!


Mvh.

Tore Christiansen.
Minstepensjonist.
Sao Paulo - Brasil
----------------------------------------------------


Jeg for min del har gitt opp alt håp om hjelp for pensjonistene i utlandet fra disse partiene,nu eller i fremtiden,og har allerede trukket meg fra FRP.

Det viser seg å være helt nødvendig å stifte vårt eget parti for å nå frem og er med på forslag fra våre foreninger som hittil har kjempet for våre rettigheter.

Tar man i betraktning folketallet,kan vi slå et hvilket som helst parti bare vi står samlet.

Mvh

Tore Christiansen
Sao Paulo-Brasil

Uformelt Stortingsmøte 12 mai re. våre utenlandsboende pensjonister

Ryktene sier at det ikke var mye som skjedde på dette møtet hvor forholdene til de utenlandsboende pensjonistene ble utførlig belyst,ikke minst av bloggen The Otium Post som jeg ser av statistikkrapporten ble flittig besøkt den 12 og 13 mai ,90% fra Norge.


Det skulle således ikke lenger være noen tvil om forholdene som hersker og det gjenstår nå å see hva regjeringen er villige til å gjøre med det ved neste Stortingsmøte.


Helt spesielt er de fortvilede forholdene rundt minstepensjonistene som håper på likestiling med minstepensjonistene bosatt i Norge som ikke betaler 15% kildeskatt og har fritt medlemskap i Folketrygden til dekning av deres økende helseutgifter.


Vårt forslag er, bort med kildeskatten samt innføring av et ´utenlands helsetillegg´ på 15% av 2 x grunnbeløpet til delvis dekning av store utgifter til private helseforsikringer og medisiner.


Mvh

Tore Christiansen
Minstepensjonist
Sao Paulo - Brasil 

---------------------------------------------------------------

Mottok i dag følgende oppsummering fra en deltaker i møtet 12 mai:   (16 mai)

En reduksjon av kildeskatten i løpet av regjeringsperioden ligger inne i regjeringsplattformen som er utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.

Departementet jobber nå med utkast til statsbudsjettet for 2015. Dette legges frem for stortinget i oktober.

Hva som blir prioritert på neste års statsbudsjett får vi alle altså vite først i oktober.

Du kan selv holde deg orientert på www.regjeringen.no

Den nye Siv Jensen etter landsmøtet?

Siv Jensen er blitt ny. Nå er hun rolig, velformulert, dempet og nesten saklig. Men er det Nye Jensen FrP vil ha, spør John O. Egeland?

Dagbladet-Publisert den 3. mai 2014, kl. 12:20 av John Olav Egeland

Det er ingen mangel på politiske ambisjoner i Fremskrittspartiet. Der er handlekraft blitt ideologi, skriver John O. Egeland.

 Siv Jensen er blitt ny. Nå er hun rolig, velformulert, dempet og nesten saklig. Men er det Nye Jensen FrP vil ha, spør John O. Egeland. 

 Som taler har Siv Jensen alltid vært energisk og klar. Ofte bitende ironisk, alltid med store doser patos og besk indignasjon på andres vegne. I sine taler til landsmøtene har partilederen vært trofast mot noen politiske grunntemaer. Hun snakker alltid om enkeltmenneskets og FrPs kamp mot systemet og staten. Hun tilbyr identifisering ved å skille tydelig mellom verdige mennesker og fienden (som ofte er islam). Frihet, handlekraft, omsorg og respekt er ord som går igjen. Folk flest omfatter både den lille mann og kaksene i næringslivet. Nesten alltid har Jensen trukket fram enkeltmennesker og enkeltskjebner i et David mot Goliat-perspektiv. Siv Jensen er historieforteller. Fremføringen har ofte vært rå og upolert. 

I går var det en ny Siv Jensen som sto på talerstolen.  
Det var regjeringens finansminister som talte til landsmøtet på Gardermoen. En ansvarlig politiker som nå kjenner maktens begrensninger. Selvsagt var det krasse angrep på LO og Arbeiderpartiet. De to parhestene har nå overtatt rollen som det fiendtlige systemet alle frihetselskende mennesker må hate. Med sju statsråder fra FrP er det derimot vanskelig å hetse staten og det egentlige «systemet». Samtidig fastholder Siv Jensen at FrP skal gjøre noe mer enn enn å skifte tapet i sine departementer. Det er selve grunnmuren som skal skiftes ut. Staten skal spille på lag med enkeltmennesket og familien, dvs. de to verdibærerne i fremskrittsideologien.

Siv Jensens oppgave var å rettferdiggjøre og forgylle regjeringsprosjektet og samarbeidet med Høyre og mellompartiene Venstre og KrF. Derfor trakk hun fram en rekke eksempler på hvordan regjeringen endrer Norge slik at det betyr noe for vanlige folk. Nøkternt bedømt var det hun viste fram mer tapet enn ny grunnmur. Et sentralt punkt i talen var et endret system for bompengefinansiering, et åpent sår i FrP. Partilederen var etterpå meget sparsom med enkelthetene, men det synes som om det er staten som i framtida skal betale finanskostnadene for nye veier. Det er gunstig for bilistene, men betyr også at de som ikke kjører bil heretter må betale bompenger over skatteseddelen.
  
Denne type kompromisser og tilpasninger har tradisjonelt ingen høy stjerne blant de tillitsvalgte i FrP. De vil helst ha budskap med brusende blod og hissig ild. Det fikk de ikke fra Nye Jensen. Riktignok ble hun underveis i talen belønnet med et tjuetall klappsalver, men de lød slappere og mer forbeholdent enn på tidligere landsmøter. Det var bare da Siv Jensen berømmet Carl I. Hagens innsats, at hun fremkalte trampeklapp. Ellers var mottakelsen mer høflig enn heftig. Forøvrig var det påfallende at partner Høyre knapt ble omtalt.

Landsmøtet kommer ganske sikkert til å holde masken. Indre motsetninger skal bli lagt i ro. Bak ligger likevel et traume: Redselen for at partiet går i SV-fella, dvs. blir utslettet av regjeringssamarbeidets krav til kompromisser og indre lojalitet. Det er en gal problemstilling. Det finnes ingen felle, bare urealistiske forventninger. Som fløypartier har SV og FrP det til felles at politikken bygger på et alt for høyt forventningsnivå. Disse partiene vil mer enn det tyngdekraften i norsk politikk vil tillate. Den kraften styres av et politisk sentrum som spenner fra et pragmatisk Høyre til Arbeiderpartiets kjernevelgere.

Fløypartiene kan bare oppnå resultater i samspill med forvalterne av tyngdekraften i norsk politikk. De spiller vals, ikke rock and roll.   Det representerer et reelt dilemma for et systemkritisk parti som FrP. Partiet har vokst til en betydelig maktfaktor i norsk politikk på grunnlag av radikale og krevende løfter. Høvles denne populismen ned til borgerlig ansvarlighet, blir FrP bare et vanlig høyreparti. Da vil den folkelige basisen raskt fordampe. I dag er FrP i en merkelig dobbeltrolle: Et parti som alltid har bekjempet staten, er blitt staten. Det siste systemkritiske partiet styrer systemet. Det er ikke lett å ha to tanker i hodet når de utelukker hverandre.
  
Den kortsiktige prognosen er likevel ikke så gal. Fram til neste statsbudsjett vil Siv Jensen, FrP og regjeringen ha arbeidsro. Prioriteringene i budsjettet må ha noen feite fingeravtrykk fra FrP for å temme de utålmodige i partiet. Det vet Siv Jensen meget godt. Utålmodighet er partiets viktigste kapital, men også partilederens største utfordring.

   

SLIK ER DET VI HUSKER DEG SIV!!

Fremskrittspartiets landsmoete

Ja,slik er det vi husker deg Siv, ikke smilende og fornøyd i godstolen.

Hadde det bare vært samme futt i deg når du henvender deg til de andre partiene!

Og,ikke minst til dine undersåttere i Finansdepartementet.

 

Vi håper fortsatt på gjenskapingen av vår gamle Siv som snakket 

rett fra levra og MENTE DET HUN SA!

 

Krenkelser av menneskerettigheter i Norge

N.B.  Dette er en artikkel skrevet av Marius Reikerås for et par år siden,men er like aktuell i dag også for våre erfaringer i kommunikasjon med regjeringen.  Norges status i FN har blitt flyttet ned ett hakk til ´B´status grunned gjentagne og vedvarende brudd på menneskeretten.

 

Av Marius Reikerås

Å engasjere seg i menneskeretter er det er det eneste som nytter i rettsstaten Norge, som krenker menneskerettene til tusenvis av andre mennesker.

 

Innsikt i menneskerettighetsproblemene

Jeg er blitt bedt av flere om å komme med noen generelle innspill i forhold til det området jeg jobber med: menneskerettigheter i praksis. Det gjør jeg hermed gjennom denne artikkelen.

I alt for lang tid har det norske folk passivt akseptert at samfunnet styres av en rettspolitikk som daglig krenker menneskerettighetene. Mange tusen nordmenn vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjøre med et menneskeliv. På menneskerettighetenes område vil jeg påstå at det er et særdeles lavt kunnskapsnivå i Norge. Det gjelder ikke bare i privat og offentlig virksomhet, men også hos domstolene.

Norske myndigheter liker å skryte av hvor flinke vi er til å forkynne læren om menneskerettighetene rundt om i verden. Men det er langt mellom liv og lære. Bruken av ordet menneskerettigheter er etter min mening i ferd med å vannes ut. Brukes det i tide og utide, mister det noe av verdien i seg. Husk at menneskerettigheter er en fellesbetegnelse for regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep.

Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket. Men det gjør de dessverre ikke. Når kunnskapsnivået er så lavt som det er, betyr det at overgrep forekommer i langt større grad enn det folk er klar over. Men de som er blitt utsatt for overgrep, og det er etter hvert ganske mange av oss, kjenner på kroppen den smerten det er å måtte leve med de respektive krenkelser.

I løpet av de år som jeg har jobbet med menneskerettigheter, lærer en at reglene er til for at de skal komme til nytte og ikke bare se fine ut på papiret. De skal være praktiske og effektive, og ikke illusoriske og teoretiske, slik det fremkommer i mange dommer fra EMD. Dette er tilnærmingen i Europa. I Norge derimot, er situasjonen en annen. Her har man en langt mer teoretisk tilnærming til problemene.

 

Lavt kunnskapsnivå i Norge

Det er et faktum at Norge har et relativt beskjedent antall klager mot seg i Strasbourg. Min klare oppfatning er at det lave antallet klager sier mer om det lave kunnskapsnivået enn om menneskerettighetssituasjonen i Norge. Kunnskapsmangelen er et generelt problem og gjør seg gjeldende både hos myndigheter, dommere og praktiserende jurister.

Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om menneskerettighetene, men det er helt avgjørende å øke kompetansen på dette feltet. En skal huske på at menneskerettighetene er de grunnleggende garantiene mot at det begås overgrep mot enkeltpersoner.

I Norge er vårt rettspolitiske fundament bygget opp slik at vi er villige til å gi mye makt til offentlige myndigheter. De personer som er satt til å håndheve makten har ofte lite praktisk kunnskap om menneskerettighetene; men selv om overgrep foregår, får det ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller kvinne. Kanskje skyldes det at vi er et lite land hvor alle stoler på hverandre og tror at alt offentlige myndigheter gjør er vel og bra. Konsekvensene av å varsle om krenkelser i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. Det har jeg selv fått merke på kroppen. I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å gå til kamp mot byråkratiet kan være svært farlig og ødelegge for deg selv. Tar du opp negative forhold med makteliten kan ditt liv slik du kjente det før være over.

Å bli utsatt for krenkelser, er selvsagt klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet i stedet burde ha gjort en stor innsats for å belyse dette og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstakere og ikke minst presse, blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er. Katastrofale tap. Lovbeskyttelsen har ikke funnet veien inn i rettslokalene. Grove overgrep og lovbrudd tillates av dommere som vegrer seg i å gå inn i komplekse problemstillinger på menneskerettighetens område. Det skjer fordi mange jurister og dommere fortsatt har liten kunnskap om disse rettsreglene som er gitt forrang for norsk lov. Dette ødelegger liv og helse.

 

Hva er løsningen?

Løsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering. Det mangler i dag læremidler. Menneskerettigheter er først og fremst ledernes ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Hovedansvaret ligger hos politikerne. Politikerne må se at det har konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket vårt på et overordnet nivå, jf. menneskerettighetsloven av 1999.

Det er på tide at politikerne våre også tar ansvar for mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd i Norge. Jeg ønsker meg en norsk menneskerettighetskommisjon En slik kommisjon kunne informere publikum og offentlige myndigheter om de grenser menneskerettighetene setter for bruk av offentlig makt. Den bør også kunne gi rådgivning og enkel veiledning om menneskerettigheter, noe som er et sterkt ønske i Strasbourg. Maktmisbruk finnes i alle land. Det spesielle med Norge er at vi i så liten grad problematiserer det og heller prøver å benekte og bortforklare det.

Mange vil kjenne seg igjen i møtet med byråkratiet. Det er som å møte en vegg, hvor frustrasjonene bare bygger seg opp.Mange grupper ville hatt en sterk sak hvis de hadde klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Problemet er bare at det norske rettssystem har knekket mange individer på veien frem til en konvensjonsklage.

Menge mennesker er fortvilet over det de har opplevd i møtet med norsk byråkrati og domstoler. De føler at livet er i ferd med å bli ødelagt og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.
Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.

For disse menneskene blir politiske festtaler å regne som et ytterligere overgrep mot menneskeverdet. Psykiatrien er et av mange eksempler hvor det syndes i stor grad mot menneskerettighetene. Barnevernet, et annet. Eldreomsorgen også. Folk som med god grunn ønsker å vite om deres menneskerettigheter er blitt krenket, må få et sted å henvende seg hvor det de beskriver tas på alvor og på saklig grunnlag vurderes opp mot internasjonale standarder.

Om forfatter

 Marius Reikerås

Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.

Les ogsaa: FIN ser skattebetalerne som sine fiender:

Kynisk politisk bedrageri?

Kolberg ut mot Siv Jensen: Driver kynisk politisk bedrageri!

Martin Kolberg vil knekke FRP-koden - nå mener han å ha avslørt partiets vesen.I regjering har Siv Jensen kastet over bord den samfunnsanalysen Frp har stått for i 40 år. Det er bare ei branntomt igjen, sier Martin Kolberg.

 

Klipp fra ´LEDELSE´:

Siv Jensen er opptatt av at ikke bare KrF og Venstres primære standpunkter skal lyde tydelig i offentligheten. Hun vil også at Frp skal sørge for at velgerne til enhver tid vet hva Frp ville gjort dersom de hadde hatt makten alene. Nå må de forfekte kompromisser og akseptere at de er avhengige av støtte både fra Høyre, KrF og Venstre for å få gjennomslag for saker av betydning.

 

God strategi

Dette er en god strategi for Frp. Så langt har de fordel av at Carl I Hagen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde kommer med utspill som dels ligger på siden, dels er i strid med den linjen regjeringen fører. På denne måten ser en del velgere at om det er noen som er opptatt av fronte deres anliggender, så er det Frp.

Om denne strategien holder i fire år, er ikke godt å si. Frp blir mer og mer assosiert med den politikken regjeringen fører. Den strategien de følger nå, er derfor et tveegget sverd. «Egen politikk-markørene» kan komme til å demonstrere hvor lite Frp i realiteten får gjennomslag for.

Siv Jensen anlegger en optimistisk tone når Dagbladet ber henne kommentere Kolbergs utsagn. Hun framholder at regjeringen leverer på område etter område og at velgerne vil oppdage det.Vi har endret kurs i den økonomiske politikken, slik vi lovet velgerne. Vi satser på vekst, velferd og valgfrihet. Vi sørger for å vri pengebruken over til samfunnsnyttige investeringer i vei, jernbane, forskning og kunnskap, lyder det programmatisk fra Siv Jensen. Det er i budsjettet hun skal legge fram at hun for alvor må vise velgerne at dette ikke bare er ord.

I dag forhandler Frp og Høyre med Venstre og KrF om asylpolitikken. Resultatet av disse forhandlingene kan bli langt vanskeligere å svelge for en del av Frps velgere enn at Frp tapte kampen om bompengene. Christian Tybring- Gjedde sier til NRK i dag at Frp bør droppe KrF og Venstre hvis de hindrer innstramninger i asylpolitikken. Det kan nok ikke Siv Jensen og Erna Solberg tenke seg. Det vil være et kjempenederlag for Erna Solberg om hun må slippe Venstre og KrF etter et halvt år.


Kan de ha rett i dette?

Tore Christiansen
Minstepensjonist 

"MAN KAN IKKE GJØRE NOE FORSKJELL MELLOM EMIGRANTER OG NORDMENN!"

Nettopp derfor har AP skapt store problemer for etniske nordmenn som har valgt å nyte sitt otium i varmere strøk.

 

Minstepensjonistene bosatt i utlandet er påført uakseptable utgifter ved innføringen av kildeskatten,som allerede er utførlig gjennomgått tidligere  i denne bloggen.

Kildeskatten er ikke den eneste urimeligheten påført etniske nordmenn med opparbeidede rettigheter over lang botid i Norge. Blir du omsider nødt til å flytte tilbake til Norge av økonomiske eller andre grunner,får du et annet STORT problem hvis du har tilegnet deg familie i utlandet. Med mindre du har en inntekt/pensjon av størrelse fastsatt av Finansdepartementet,får du ikke adgang til å medbringe din familie/ektefelle. Du må med andre ord skilles fra kone- og- barn etter mange års opphold i utlandet.

Dette medfører i verste fall også at den gjenværende familien mister all økonomisk støtte fra Norge.   Dette er jo en helt fatal og umenneskelig situasjon man kan bli utsatt for grunnet AP´s ukontrollerte og ugjennomtenkte innvandringspolitikk over lang tid.

Til eksempel:

Hvis man er bosatt i Norge og gifter seg i utlandet, og ektemannen er bosatt utenfor Norge,stanser all støtte som enslig forsørger. De mister absolutt alt!  De mister overgangsstønad, utvidet barnetrygd, støtte til barnetilsyn, studiestøtte og skattemessig særfradrag. Det betyr at de ikke lenger har mulighet til å forsørge seg og barna. Og hvis de har små barn, og flere barn, så blir de satt i en håpløst og fortvilet situasjon.  Mange havner kanskje  på psykiatrisk avdeling eller verre av dette!

I mange tilfeller tjener ektemannen i utlandet langt under norsk lønnsnivå, slik at han ikke har sjanse til å kunne forsørge en alenemor og mulige barn fra tidligere ekteskap i Norge.

I mange tilfeller blir ektefellen nektet innreise av UDI til å bo og arbeide i Norge, men likefullt stanser NAV all økonomisk støtte, -som om de bor sammen i samme land. Det er altså den totale inkonsekvens utvist ved to forskjellige etater på vegne av en og samme stat.

NAV er heller ikke en gang enig med seg selv, når de så på den annen side ikke vil innvilge ektefelletillegg dersom ektefellen ikke er medlem i Folketrygden! Nei da krever de at ektepartene bor sammen.

NAV skiller ikke mellom vigsel kontra vigslet samliv. De har ingen entydig definisjon av "ekteskap", men sjalter og valter med dette som det passer dem selv, i borgernes disfavør.

Sitat fra NAV sitt rundskriv: Det faktum at søkeren rent faktisk bor alene med barnet, og at vedkommende ikke på noen måte blir forsørget av sin ektefelle, er ikke tilstrekkelig til at det kan sies å være brudd i samlivet mellom barnas foreldre.
 
Dette blir jo en total vrangforestilling. NAV mener faktisk at telefon- og brevkontakt er det samme som samliv! Men KUN når det handler om å frata aleneforeldre alt de har å leve av, og ikke når det handler om å innvilge ektefelletillegg.  

Den EGENTLIGE problemstillingen er at AP plutselig/endelig har funnet ut at deres innvandringspolitikk har feilet totalt og de nå sitter tilbake med den kolossale regningen for underhold av innvandrere som ikke kan ansettes fordi de mangler både språkkunnskaper og utdannelse. Ofte flytter de uanmeldt tilbake til sitt hjemland mens de fortsetter å heve støtte/trygd fra Norge. I mange tilfeller betaler Norge også familiebidrag til innvandrerens bostedsland.

Les ogsaa denne artikkelen klippet fra Dagbladet:

Derfor er Norge kommet i en "catch 22" stilling  hvor de på grunn av avtaler med ECHR og EU, ikke kan gjøre forskjell på etniske nordmenn og flyktninger/innvandrere.

Som etniske nordmenn med full botid i Norge er dette helt klart en situasjon vi IKKE kan tolerere lenger og krever vår rett som etniske nordmenn! Mange av oss som er litt eldre var med på å lide en Tysk okkupasjon i 5 år, og var deretter også med på å gjenbygge vårt land til den velstand vi finner i dag.

Som utenlandsboende pensjonister med etnisk bakgrunn krever vi vår rett i følge Norsk lov samt alle menneskerettighetsavtaler Norge har undertegnet. 

Tore Christiansen

Minstepensjonist

Sao Paulo - Brasil

Stortings høring om kildeskatten 12 mai

 Invitasjon til uformell høring om kildeskatt

Fra: Baklien Brage [mailto:brage.baklien@stortinget.no]
Sendt: 25 April 2014 12:39
Til: 'info@noralliansen.org'
Emne: Invitasjon uformell høring om kildeskatt

Invitasjon til uformell høring om kildeskatt

Høyre og Fremskrittspartiets finansfraksjoner arrangerer mandag 12. mai 2014 en uformell høring om kildeskatt fra 10:00 til 13:00 på Stortinget. Målet med høringen er å få innspill til oppfølgingen av punktet i regjeringserklæringen om å gjennomgå kildeskatten, og vi tar gjerne imot andre innspill knyttet til norske pensjonister i utlandet også. Vi ser for oss en agenda der 4-5 organisasjoner får 30 minutter hver til å presentere sitt syn, og legge frem et notat til det videre arbeidet.

Ønsker Noralliansen å delta på denne høringen?

Med vennlig hilsen

Brage Baklien

Finanspolitisk spesialrådgiver

Fremskrittspartiets stortingsgruppe

---------------------------------------------------------

Brage Baklien

Finanspolitisk spesialrådgiver

Fremskrittspartiets stortingsgruppe

Hei Brage...

Vil anbefale at alle deltakerne i den uformelle hoeringe leser gjennom THE OTIUM POST som oppsummerer alt det vesentlige ved de utenlandsboende pensjonisters store problemer ved innfoeringen av 15% kildeskatt,spesielt for minstepensjonistene som i Norge IKKE betaler denne skatten.

http://sinbad990.blogspot.com.br/

Vennlig hilsen

Tore Christiansen

Minstepensjonist

Sao Paulo - Brasil

----------------------------------------------------------

 Kom nettopp over denne uttalen som fremdeles er meget aktuell:

Bjørn Haug som i 6 år har sittet ved EFTA-domstolen uttaler på Lunsjmøte i Norvège Côte d’Azur 21. januar 2010:

“Gjennomføringsreglene for kildeskatten slik de foreligger i dag er skremmende dårlige og ufullstendige. Og de legger urimelige byrder på skattyterne i form av omfattende krav til dokumentasjoner som kan være vanskelige å oppfylle og som derfor kan føre til at mange må betale kildeskatt ut over det som følger av lovens bestemmelser, eller at de blir utsatt for midlertidige skattetrekk som først betales tilbake etter lang tid. Det er å ønske og håpe at regelverket blir fylt ut og klargjort etter hvert, men det har foreløpig gått nesten ett år siden en rekke feil og mangler ble påpekt under Stortingsbehandlingen av loven, uten at noe synderlig er skjedd. Dette er ikke et spørsmål om rød-grønn kontra konservativ skattepolitikk men om et elendig lovgivningsarbeid og en helt uakseptabel behandling av skattyterne”.

Den siste paragrafen er meget viktig å være oppmerksom på ved vurderingen av nytt lovforslag fra finansdepartementets lovgivingsrådgivere slik at man ikke gir blind aksept men foretar nøye gjennomgang av kvalifiserte deltakere ved høringen. Våre nye regjerings-medlemmer og stortingsrepresentanter har ingen forutsetning eller erfaring til egenhendig å fatte vedtak på et lovverk de ikke er kvalifisert til å forstå og kan derfor uforvarende gi lovgivende makt til finansdepartementet i stedet for Stortinget

Tore Christiansen

---------------------------------------------------------

Høyre og FrP`s finansfraksjoner

attn.: Brage Baklien

Løvebakken

Ettersom jeg bodde i Thailand fra 2003 til og med 2012 er jeg godt kjent med problemstillingene som gjelder både kildeskatt, innspillene fra Brochmann-utvalget (der Emigrant1 fikk 20 minutter til å legge frem en "fellesforståelse" av sosiale forhold for vår medlemsgruppe) som gjelder skattemessig utvandrede o.s.v. 

Siden jeg har et kvart århundres bakgrunn fra ledende stillinger i norsk presse og NRK har det falt seg naturlig at jeg har engasjert meg i arbeidet med  disse sakene, bl.a. som initiativtaker til de første "følere" via a vis norske politiske myndigheter allerede i 2004/2005, som initiativtaker og leder av organisasjonen Emigrant1 i to år (etablert i mai 2009) - og la meg ikke glemme at jeg har vært medlem av FrP de senere år - for å ha en viss føling av å kunne etablere kontakt med den "indre krets" av yngre politikere - og byråkrater som enten står på fallrepet for å bli pensjonister, eller som har kommet i posisjoner hvor det er vanskelig å fatte at disse har vesentlige juridiske fagforståelse som har vært nødvendige for å gjennomføre endringer i levekår og livsvilkår for eldre og uføre. La det også være kjent at jeg har jobbet innenfor Arbeiderpartiet i 12-13 år som politisk koryfè og redaktør/ journalist - og derfor våger påstå at jeg kjenner politikkens vesen - på godt og vondt.

Med forundring har det blitt meg til del informasjoner om at Høyre og FrP akter å gjennomføre en UFORMELL HØRING på Stortinget den 12.5. om kildeskatt og muligens andre problemsområder for norske eldre og uføre.

Både den nåværende og den forrige regjering har vært overfòret med informasjon om konsekvenser ved gjennomføring av kildeskatten. Ved å bla litt tilbake i historiemappa, finner vi jo at Høyre grunnet manglende konsekvensutredning  og FrP på prinsippielt grunnlag stemte mot innføringen av dette statlige tyveriet av juridiske og hevdvunne rettigheter ! Jffr.også innspill fra tidl. skattedirektør Erling Ree Pedersen angående legaliteten ved innføringen av den såkalte "kildeskatten".

Dersom den nåværende regjering mangler informasjner som gjelder sosiale og økonomiske forhold for eldre og uføre, både utenlandsboende og beboere innenfor landets grenser, burde det i Herrens navn være mulig å stille adekvate spørsmål direkte til berørte ressurspersoner - og ikke drive dette narrespillet som din invitasjon legger opp til:

Avsnittet; "Målet med høringen er å få innspill til oppfølgingen av punktet i regjeringserklæringen om å gjennomgå kildeskatten, og vi tar gjerne imot andre innspill knyttet til norske pensjonister i utlandet også", sier jo noe langt annet enn at det skal arrangeres et møte for å skape muligheter for retrettering av kildeskatten, som var LØFTENE både Høyre og Fremskrittspartiet kom med - sort på hvitt - før valget. 

Det foreligger haugevis med ubesvarte henvendelser både hos den forrige og den nåværende regjering om både kildeskatt - og de skjulte planene om indeksreguleringer av pensjoner, avhengig av pensjonistens bosted.

Siden jeg tilhører samlingen av personer som har dannet en etisk pressgruppe ut fra anerkjennelse om at Norge er en nasjon som er degradert fra å være en A- til å bli en B-nasjon når det gjelder brudd på FN`s menneskerettigheter - har vi valgt å gå videre i denne moralske prosessen - fordi vi kan føre bevis for at norske myndigheter bryter hver tredje artikkel av de 30 artiklene i konvensjonen. 

Dessuten er det, uten problemer, enkelt åp påvise brudd på FN-konvensjonen som spesielt gjelder "Økonomiske og sosiale rettigheter". 

Vår hensikt har aldri vært  å skade vårt land, men vi har nå i flere år opplevd at en rekke eldre og uføre har tatt sine liv som følge av at de er fraranet sine økonomiske plattformer. 

Dette er resultater av dramatiske brudd på FN`smenneskerettigheter av 1948 - som Norge uten forbehold har tiltrådt.

Dersom ikke vår regjering er i stand til å se at etiske brudd på retten til et verdig liv gjelder økonomi og fordeling, så finnes det pr. dato bare en vei for å stanse disse overgrepene: 

Det er å påføre Norge som statsmakt ytterligere skade for brudd på konvensjonen om menneskerettigheter og konvensjonen om økonomiske og sosiale rettigheter som forvaltes av FN. Jeg minner samtidig om det juridiske anklageskrift som lederen for advokatforeningens skattelovutvalg, h.r.adv. Bettina Banoun nylig offentliggjorde (og latterliggjorde) for manglende norsk, juridisk kompetanse. Dette dokumentet er selvsagt oversendt FN - sammen med anklageskriftet som påviser bruddene på menneskerettighetene.

Det finnes ett nivå under B-klassen der Norge er plassert i dag. Det er blant totalitære stater som driver med summariske brudd på menneskerettighetene. Blant disse finnervi oljestatene Iran og Irak - som må søke FN om tillatelse til å eksportere sine råvarer - og som er fratatt sine traktatrettigheter. 

Er det dette den nåværende regjering overser - slik Stoltenberg overså den forrige degraderingen som fratok Norge stemmerett og talerett i de viktige internasjonale fora innenfor verdensorganisasjonen ? Det var jo ikke uten grunn at Norge ble fratatt ståstedet i A-gruppen over stater som overholder menneskerettighetene...

Jeg frykter at møtet den 12. mai kan ha til hensikt å tilsnike seg ytterligere tid for å forlenge renkespillet som eldre og uføre nordmenn har vært utsatt for siden 26.02.2009. 

I Odelstinget stemte de rødgrønne for kildeskatten, resten av Stortinget (hvor KrF, V, H og FrP hadde tilhold) stemte imot.  I dag er de sistnevnte i maktposisjon til å reversere skatten - som i krasse ordelag den gang ble fordømt - og beskrevet som usosial og illegal.

Hvor går grensen mellom galskap og bedrageri ?

Vennlig hilsen

Arthur Sandberg

Kildeskattens alvorlige konsekvenser for pensjonistene bosatt i utlandet.

Attention: Petter Kvinge Tvedt  (FRP)

Politisk rådgiver - Finansdepartementet

 

 Hei Petter..

Viser til din epost av 24 februar 2014 med generell redegjøring av det nye skattesystemet.

Som minstepensjonist bosatt i Sao Paulo,Brasil siden 2003 skal jeg ikke kjede deg med

gjentagelser av vår problemstilling. Dette har blitt fremstillt i største detaljer av mange

pensjonister bosatt i utlandet som har fått store vanskeligheter med å overleve etter

lokal inflasjon,økende helseutgifter og ikke minst 15% kildeskatt siden 2010,som ble

"spiker´n i kista" for oss.

Som om ikke dette var nokk,så har valutaen ved overførsel fra NOK til BRS siden 2003
tapt seg hele 22%.

2003     NOK 9.200.-  = BRS    4.239.-
2014     NOK 9.200.-  = BRS    3.484        
Differansen:                = BRS      -755.-  NOK - 2.041.-
Reduksjon siden 2003    NOK - 2.041.- eller hele 22%
                                                                

´The bottom line is´: Minstepensjonen ble opprinnelig introdusert som et minimumsnivå

det skulle kunne være muligå overleve på i Norge,med skattefritak, gratis medlemskap i
Folketrygden,reduserte priser på mange nødvendige medisiner,samt i tillegg,betydelig
økonomisk støtte fra det lokale velferdskontoret til f.eks. strømregningen eller husleie hvor  påkrevet.  Minstepensjonen var kun betinget av botid i Norge.

Mener selv at finansdepartementet burde kontribuere et ´utenlands helsetillegg´ på 15% av 2 x grunnpensjonen som en liten kompensasjon for det tapte ,gratis medlemskapet i folketrygden.

Kort tid etter at jeg ble pensjonist,i 2002,giftet jeg meg i Norge med en Brasiliansk dame fra Sao Paulo og flyttet til Brasil i 2003 for å kunne bo i nærheten av min kones foreldre. Jeg meldte fra om utreise til likningskontoret og mottok deres bekreftelse på at jeg ikke lenger var skattepliktig til Norge. Det ble IKKE spesifisert eller antydet at det skulle være mulig å skattlegge meg i fremtiden. Hele syv år deretter,i 2010 får jeg sjokket at jeg er skattepliktig til Norge på 15% av min magre minstepensjon,samt at jeg har mistet ALLE rettigheter som tilkommer minstepensjonistene bosatt i Norge. Jeg var i sjokk!!

Daværende finansminister Kristin Halvorsen utførte så en for AP ikke uvanlig begrepsendring som ofte ble benyttet når de ikke var i stand til å løse vanskelige problemer. Med ETT blev vi alle PENSJONISTER. Hun mente det ikke var verdig for oss å bli titulert som ´minstepensjonist´. Statsminister Stoltenberg uttalte til- og- med at " Om kort tid vil minstepensjonistene ikke eksistere" Jeg kan opplyse Stoltenberg at "minstepensjonistene nesten ikke eksisterer i dag!"

Jeg ber deg være så vennlig å tenke på en situasjon hvor to mennesker skal kunne

overleve på NOK 9.200.- i måneden i en by som i leveomkostninger ligger seks trinn

høyere enn Oslo.  Jeg fylte 80 i fjord og har ikke råd til privat helseforsikring for hverken
meg selv eller min kone.  For to år siden ble jeg strålebehandlet i to måneder i Sao Paulo
for prostatakreft med utgifter jeg enda sliter med. Vi eksisterer altså på NOK 154.- per

pers. per dag som skal dekke alt. Dette går bare ikke an når vi i dag skryter av at vi
alle er blitt oljemillionærer!

Etthvert tenkende menneske må jo forstå at å inkludere minstepensjonistene i utlandet

i denne uforutsigbare kildeskatten var en brøler av et feiltrinn da skatten ble hasteinnført

av AP uten videre undersøkelse av konsekvensene det ville få for oss.

Vennligst be vår nye finansminister Siv Jensen samt statsminister Erna Solberg å lese denne mailen og fjerne denne kildeskatten umiddelbart,i minste fall for oss minstepensjonister bosatt i utlandet.

Vennlig hilsen

Tore Christiansen

Minstepensjonist

Sao Paulo - Brasil