Sylvi Listhaug (Frp) sier hun bare er realistisk om utfordringene med innvandring.

Sylvi Listhaug avviser at hun skaper frykt i folket

Innvandringsminister Sylvi Listhaug

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier hun bare er realistisk om utfordringene med innvandring.

BJØRN S. KRISTIANSEN
LARS MOLTEBERG GLOMNES
KAREN TJERNSHAUGEN
OPPDATERT: 06.FEB. 2016 20:57

Gang etter gang siden hun tiltrådte som innvandrings- og inkluderingsminister 16. desember 2015, har Sylvi Listhaug (Frp) konstatert: Hun er bekymret for fremtiden.

Nær hver uke har hun uttrykt frykt for ulike sider ved innvandringen - feltet hun har ansvar for.

I Aftenposten 7. januar, var hun bekymret for sine barns fremtid.

I NRK 21. januar fryktet hun en ny flyktningstrøm

Dagbladets forside 23. januar slo hun fast: «Alle som påstår at de ikke er bekymret, lyver.»

Aftenposten-kommentator: - Svakhetstegn

Ved flere andre anledninger har hun gått ut og advart mot at velferdsstaten kan knekke sammen, at nye asylbølger kan komme, og hun har uttrykt behov for ytterligere innstramming av asylsøkeres mulighet til å ta seg til Norge - og få opphold.

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik mener i avisen onsdag, at Listhaugs gjentatte uttrykk for frykt er et svakhetstegn.

Frank Rossavik.

Morten Uglum

- Hvis et medlem av Regjeringen mener dens politikk ikke sikrer fremtiden, må hun eller han enten få politikken endret eller trekke seg, skriver Rossavik i kommentaren.

Mener selv hun bare er realistisk

I dette intervjuet med Aftenposten avviser statsråden at hun er med på å skape frykt:

- Du har redegjort for din egen frykt for situasjonen, frykt for dine barns fremtid, og du har kommet med en rekke advarsler mot at mange flere asylsøkere kan komme til Norge. Hvordan tror du det norske folk oppfatter de stadige advarslene og at du uttrykker frykt og bekymring?

- Jeg tror mange har et realistisk syn på disse spørsmålene, og jeg tror de aller fleste kan være enige om at vi må ha et bærekraftig system.

- Det er det vel ingen tvil om? Det er bred tilslutning i Stortinget til innstrammingene, til og med SV har sagt at de kunne vært på med mange av tiltakene. Og det jeg spurte om, var hvordan du tror det norske folk oppfatter dine advarsler og din frykt?

Disse innstrammingene ble partiene enige om. «Europas strengeste asylpolitikk», sa Frp.

- Jeg håper det gir et realistisk bilde av situasjonen. Akkurat nå har vi rekordlav tilstrømming til Norge, tallene i januar er under halvparten av det de var på samme tid i fjor.

- Det er ikke det jeg spør om, jeg spør om hvordan du tror folket oppfatter det du sier.

- Jeg tror mange føler det samme. Jeg snakker med mange folk, som stemmer på ulike partier, og det mange gir uttrykk for, er at vi må ha kontroll på situasjonen, sier Frp-statsråden.

- Det er jeg som bestemmer hva jeg skal svare

- Tror du at ditt budskap, fra den øverste statsråden på feltet, kan skremme opp befolkningen – folk som i utgangspunktet ikke deler din frykt og bekymring?

- Det er en realistisk tilnærming til situasjonen. Det er ingen quick-fix-løsninger i integreringen.

- Jeg spurte om du tror ditt budskap kan bidra til økt frykt i befolkningen over denne situasjonen.

- Jeg tror ikke det. Jeg tror mange har den samme tilnærmingen til dette.

Synes du Sylvi Listhaug er en hardtslående politiker? Her er ti sitater som viser at hun liker å slå med storslegga.

- Er du virkelig så redd som du gir uttrykk for?

- Jeg mener det er helt nødvendig å få dette under kontroll når det gjelder tilstrømmingen. Det er utgangspunktet for å lykkes. Jeg mener det er all grunn til å tenke langsiktig. Jeg mener at hvis vi ikke får kontroll, og det kommer titusenvis av personer til Norge år etter år etter år etter år, så står vi overfor store utfordringer dersom vi ikke lykkes. Men det har jeg planer om at vi skal gjøre.

Jan T. Espedal

- Er du redd akkurat nå?

- Det som vi vet, er at dette året kan sette oss på store prøver, med rekordhøy tilstrømming til Europa.

- Det jeg spurte om er om du er redd akkurat nå?

- Men dette handler om hvordan Norge skal fremstå, og hvilke signaler vi skal sende.

- Du svarer ikke på spørsmålet. Du har snakket mye om din egen frykt og bekymringer, og jeg spør deg om du, som øverste statsråd på dette feltet, er redd akkurat nå?

- Det er jeg som bestemmer hva jeg skal svare, du får ikke noe annet svar enn det jeg gir.

Advarer mot tyske tilstander

Innvandrings- og integreringsministeren var tirsdag denne uken invitert til NRKs «Politisk kvarter» for å snakke om integrering.

Der ble Frp-statsråden igjen anklaget for nesten utelukkende å ha snakket om innstramming av asylpolitikken i sine første seks uker som statsråd på feltet.

Listhaug kontret påstanden ved å si at innstramming er en forutsetning for å få til god integrering, og pekte videre på at det har noe å si hvor mange som skal integreres.

Deretter la hun til: «Derfor er det viktig at vi får kontroll over tilstrømmingen til Norge, sånn at vi ikke får tyske og svenske tilstander».

I 2015 fikk Norge 32.000 asylsøkere. Sverige fikk 160.000 – mens én million asylsøkere tok seg til Tyskland.

Overfor Aftenposten hevder Listhaug at hun ikke på noen måte forsøkte å skape et inntrykk av at Norge kan få en tilstrømming av asylsøkere verken på svensk eller tysk nivå.

Tok egentlig Norge i mot flere asylsøkere enn andre europeiske land om man tar hensyn til folketall? Her er grafene som forklarer asylåret 2015.

- Hvorfor advarte du mot tyske og svenske tilstander?

- Det er fordi de fikk veldig mange til sine land. Innledningsvis åpnet de for det, med liberale signaler om at det bare var å komme – det var en åpne dørs politikk. De fikk etter hvert ganske store problemer og måtte stramme inn, sier Listhaug.

- Er det grunn til å tro at Norge, dersom vi ikke får «kontroll over tilstrømmingen til Norge», kan få én million asylsøkere i år?

- Nei, det har jeg aldri sagt. Sverige har ni millioner innbyggere, og Tyskland har 82 millioner. I forhold til folketallet, har Norge tatt i mot svært mange. Poenget mitt er at de landene fikk store problemer med tilstrømmingen, som gjorde at mottaksapparatene holdt på å knele. Vi fikk også store problemer, før vi strammet inn. Det var budskapet jeg ga.

- Men det var ikke dette du sa til NRK. Du sa at vi måtte får kontroll på tilstrømmingen slik at vi ikke fikk tyske og svenske tilstander. Du siktet altså ikke til antallet asylsøkere til disse landene i det hele tatt?

- Nei. Det er helt feil å si at jeg siktet til det. Det jeg siktet til, var at vi ikke skal komme i samme situasjon, og jeg snakket da om mottaksapparatet, sier hun.

- Du sa ingenting om mottaksapparatet i NRK-intervjuet, og heller ingenting om antall asylsøkere sett i sammenheng med innbyggertall. Du advarte mot tyske og svenske tilstander. Er det urimelig å forstå din advarsel slik at du ønsket å sikte til antallet asylsøkere til Tyskland og Sverige?

- Ja, dette er første gang jeg blir spurt om det. Jeg tror de aller fleste tenker at det jeg mente, var at mottaksapparatet i de landene fikk store problemer. Det førte jo til at Sverige fikk store problemer, og måtte ta grep. Heldigvis ligger våre anslag langt under, men får vi 60.000 i år, så setter det vårt mottaksapparat på store prøver, sier Listhaug.

Avviser ikke betydelige, nye innstramminger

- Gitt de stadige advarslene om hva som kan komme til å skje – betyr det at Regjeringens tiltak så langt ikke har vært gode nok, altså at innstrammingen ikke er sterk nok?

- Det har vært veldig velfungerende. Vi har stoppet tilstrømmingen over Storskog med endringene som er vedtatt så langt. Og så er 40 forslag sendt på høring.

- Mener du at ytterligere innstramming, utover de 40 forslagene, er nødvendig for å få «kontroll over tilstrømmingen til Norge», og at det må være betydelig innstramming?

- Det kan godt hende at det blir nødvendig. Det vil fremtiden vise, sier Frp-statsråden.

Snoen: Mister oppslutning når asyltall synker

Frp-kjenner Jan Arild Snoen mener det ikke er noe nytt at ledende Frp-ere uttrykker frykt for landets fremtid på grunn av innvandring.

Jan Arild Snoen

Borgen, Ørn E.

- Jeg tror ikke det er et spill å få velgere, men noe de faktisk mener, sier han til Aftenposten.

Snoen hadde en rekke ulike verv i Frp frem til han meldte seg ut i 1994. I dag er han medlem av Høyre og tilknyttet tidsskriftet Minerva.

- Jeg har observert at partiets oppslutning økte kraftig da tilstrømningen var på sitt høyeste. Når den nå er tilbake på normalt nivå igjen, har Frps oppslutning også falt betydelig, påpeker han.

- Det kan se ut som om det er frykten for at det skal bli enda verre som driver oppslutningen om Frp. Når de som regjeringsparti er med på å få kontroll på tilstrømningen, faller paradoksalt oppslutningen, sier Snoen.

- Fryktretorikk ikke særpreget for høyresiden

Hallvard Notaker som forsker på norsk politisk historie ved Universitetet i Oslo sier det å spille på frykt ikke er noe særpreget for høyresiden.

- Å spille på frykt handler om å vise velgerne at trygghet de er redd for å miste kan gå tapt. Alle partiene gjør det, men de har ikke nødvendigvis det samme bildet av hva som er trusselen, mener Notaker.

Han viser til at partiene på venstresiden typisk advarer mot at økte forskjeller er i ferd med å ødelegge norske idealer om samhold og jevnbyrdighet, mens partier på høyresiden kan slå alarm om at et mer flerkulturelt samfunn truer med å svekke eller vanne ut verdier de ser som knyttet til norsk etnisitet.

- Frykt er en grunnleggende følelse, og politikk handler om å koble følelser med politiske saker. I politisk kommunikasjon er det lettest å nå frem der følelsen man spiller på allerede finnes hos mottakeren, sier Notaker.

------------------------------------------------------

Les ogsaa Egeland`s  innlegg i dagens Dagbladet:

Kald vind over Norge :>

John Olav Egeland kommenterer.
Publisert den 7. feb 2016, kl. 19:02

----------------------------------------------------------------

Commentary:

Jeg er ikke særlig begeistret over denne hetsingen av Listhaug som har en meget vanskelig jobb å gjøre og trenger all den støtten hun kan faa.

Alt for mange sitter igjen med en flyktningeoppfatning fra fordums tid.

DENNE,masseinvasjonen med hele landsforflytninger som velter inn over våre grenser trenger en total oppdatering av våre gamle flyktningeoppfatninger.  

Nye innspill trenger nye regler !!

Innstramming av asylpolitikken:

I de 30 punktene til en ny asylpolitikk heter det blant annet at samtlige akuttmottak omgjøres til lukkede mottak, at man bør fjerne asylsøkeres rett til fri rettshjelp og at man skal avskaffe alle former for permanent opphold for asylsøkere.  Helt nødvendig da allerede tusenvis av asylsøkere har forsvunnet fra mottakene etter registrering som vi ikke har kontroll over.  Dette er ikke noen uvanlig prosedyre,det samme skjedde  på Ellis Island i New York under vår utvandringsperiode.

Ubegrenset innvandring fra en uintegrerbar kultur vil om få år totalt utslette vår egen.

De innvandrene Muslimer som allerede har et familieforhold på 1.3 - 8 blir nå oppfordret til flerkoneri som betyr hver innvandrer kan ha opp til 3 koner.  Da kan du sikkert rekne ut selv hva det betyr om 20 år.

Innlegget av Egeland i dagens Dagbladet er noe av den dummeste,korttenkte ideologien jeg har lest paa lenge.  Jeg gidder ikke engang kommentere.  Slike `strutser`må man bare ignorere.

La oss holde hodet kaldt også. La ikke noen faksjon skape intern strid og krangel oss imellom,det er NETTOPP det den globale eliten (les Bilderberg) håper på,ett Europa i motsetning,som sloss seg imellom,mens de oppmuntrer BEGGE sider.  ( Thesis-Antithesis- Synthesis )

Stå på Listhaug,majoriteten av det Norske folk støtter deg. 

Administrator 

THE OTIUM POST