Krigen i Syria må ta sluttHvis ikke vil det ikke ta lang tid før mennesket opphører å eksistere.

Krigen i Syria må ta slutt. Hvis ikke vil det ikke ta lang tid før mennesket opphører å eksistere.

Publisert den 18. feb. 2014, kl. 08:35.

Av Stephen Hawking, professor emeritus ved Universitetet i Cambridge, og forfatter av den bestselgende boka «A Brief History of Time»

Aristoteles, den kjente greske filosofen, trodde universet alltid hadde eksistert. At ikke utviklingen var kommet lenger begrunnet han med flommer eller andre naturkatastrofer som gang på gang sendte sivilisasjonen tilbake til start.

I dag går utviklingen enda raskere enn på Aristoteles? tid. Kunnskapen vår vokser eksponentielt, og med den vår teknologi. Men som mennesker har vi fortsatt de samme instinktene, spesielt de aggressive impulsene, som vi hadde i huleboerdagene. Aggresjon er helt klart en fordel for vår evne til å overleve, men når moderne teknologi møter fordums aggresjon står hele menneskerasen og resten av jordens liv i fare.

I Syria i dag ser vi at moderne teknologi i form av bomber, kjemikalier og andre våpen brukes for å fremme tilsynelatende intelligente politiske formål.

Men det føles ikke særlig intelligent å se på at hundretusener bli drept, eller at barn brukes som mål i krig. Og det blir ren idioti når humanitære forsyninger stoppes før de når klinikkene, der Redd Barna melder om barn som må få amputert sine lemmer uten grunnleggende helseutstyr, og nyfødte babyer som dør i kuvøsen på grunn av mangel på strøm.

Det som skjer i Syria i dag er avskyelig, en skandale verden ser på fra kjølig avstand. Hvor er vår emosjonelle intelligens; vår sans for kollektiv rettferdighet?

Når jeg diskuterer intelligent liv i universet, ser jeg den menneskelige rase som del av dette. Dette til tross for at vår oppførsel gjennom tidene ikke alltid har vært like gjennomtenkt med tanke på rasens overlevelse. Selv om det ikke er klart at intelligens har noen langsiktig overlevelsesverdi, i motsetning til aggresjon, ligger det i den menneskelige intelligensen å drøfte og planlegge, ikke bare for egen framtid, men også den kollektive.

Vi må jobbe sammen for å stoppe denne krigen, og for å beskytte Syrias barn. Vi har stått på sidelinjen i tre år mens krigen har rast, mens alt håp er blitt knust. Som far og bestefar ser jeg barnas lidelser, og nå sier jeg: Dette må ta slutt.

Jeg lurer ofte på hvordan vi ser ut for andre skapninger som ser på oss fra det dype rommet. Når vi ser ut i universet ser vi tilbake i tid, fordi lyset fra fjerne objekter når oss først mye senere. Hva viser egentlig lyset fra vår egen jord? Når noen ser vår fortid, vil vi være stolte over det vi har å vise dem? Hvordan vi, som brødre, har behandlet hverandre? Hvordan vi tillater våre brødre å behandle våre barn?

Nå vet vi at Aristoteles tok feil - universet har ikke alltid eksistert. Det oppsto for rundt 14 milliarder år siden. Men han hadde rett i at store katastrofer gir voldsomme tilbakeslag for sivilisasjonen. Krigen i Syria representerer kanskje ikke slutten på menneskeheten, men hver eneste urett er en skade på fasaden som holder oss sammen. Det universelle prinsipp om rettferdighet har kanskje ikke sin rot i fysiske lover, men er likevel fundamental for vår eksistens. For uten dette prinsippet vil det ikke ta lang tid før mennesket opphører å eksistere.

------------------------------------------------------

Commentary:


Det er SKAMMELIG at ikke ALLE som er involvert i den vedvarende krigstilstanden i Syria kan legge sine uoverenstemmelser til side og heller konsentrere seg om hovedtemaet,å få varig fred i Syria så befolkningen kan få reise tilbake for å gjenoppbygge sitt land med vår hjelp.

ALT annet er helt uvesentlig på dette tidspunkt. Enten du er Shia, Sunni, Kurder, Amerikaner, Russer,Tyrker eller Syrier, så er vi ALLE mennesker.

"Vi må ikke tåle så inderlig vel,den urett som ikke rammer oss selv!"

Administrator 

THE OTIUM POST