«Manipulasjon – håndtering og
forståelse»
Kom nylig over denne interessante artikkelen om kunsten å kunne avsløre manipulasjon. Tror det er meget nyttig viten hvor en liten gruppe mennesker
arbeider i sammen over tid. For eksempel i regjeringens mange departementer.
Mye å lære her.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
- Ved alvorlig manipulasjon skaper personen selv situasjoner hvor
han/hun kan manipulere andre, sier psykolog og advokat Grethe
Nordhelle til Bedre Helse. Hun har skrevet boken «Manipulasjon –
håndtering og forståelse». Å være strategisk, utspekulert,
beregnende og langtidsplanleggende, er det som gjør fenomenet
farlig, forklarer Nordhelle. Når offeret blir immunt mot den ene
strategien, bytter manipulatoren strategi for å holde den andre i
grepet.
Manipulatoren vet veldig godt hva han/hun driver med og hva som
ønskes å oppnå.Manipulatoren vet at den andre ikke vil gi ham det
han ønsker dersom han er åpen og direkte. Derfor utvikler han
finurlige måter å oppnå goder på, uten å bli avslørt. Foruten å
lyve vil han komme med usaklig informasjon og ta utgangspunkt i en
kime av virkelighet og forstørre denne. Når det er en kime av
sannhet i det han forteller, er det ofte større sannsynlighet for at
man tror på ham, sier Nordhelle.
Klare psykopatiske trekk
Den som manipulerer føler seg svak og mangler makt. Ved å
manipulere kompenserer man for dette og får på den måten makt,
forklarer Nordhelle, som har møtt mange manipulatorer og ofre for
manipulasjon gjennom arbeidet som advokat og psykolog. Dessverre kan
det være svært vanskelig å avsløre maktspillet til en
manipulator. Han eller hun er ofte svært dyktig og benytter ulike
strategier for å fange sitt offer.
Mennesker som manipulerer har heller ikke én type personlighet.
Noen har også store personlighetsforstyrrelser med klare
psykopatiske trekk. Lystløgnere har en kombinasjon av antisosial og narsissistisk
personlighetsforstyrrelse. Slike personer har et oppblåst ego og et
stort behov for å være på toppen.
- Det typiske er upålitelighet, blant annet i pengesaker og at
man ikke følger lover og regler. Man mangler samvittighet og empati,
og har ingen hemninger. Slike personer har et grenseløst
oppmerksomhetsbehov, et stort behov for spenning og opplevelser og
det å dramatisere, sier professor i klinisk psykologi ved
Universitetet i Oslo Svenn Torgersen.
Baksnakking
De som driver med følelsesmessig utpressing allierer seg gjerne
med andre for å få støtte i sitt syn på deg. De sykeliggjør dine
reaksjoner eller sammenligner deg med en person du ikke liker å bli
sammenlignet med. ©En dyktig manipulator
Først og fremst vil manipulatoren alltid forsøke å oppdage dine
“svakheter”, slik at han/hun kan utnytte dem til sin fordel. I
begynnelsen kan manipulatoren for eksempel vise en (falsk) interesse
for det du er opptatt av, for å få bedre kontakt med deg og dermed
manipulere deg lettere.
- En dyktig manipulator er veltalende, har ordet i sin makt og kan
sette seg inn i og forstå hva andre kan bli svake for. De har stor
kunnskap om mennesker og er sosialt intelligente. De er også flinke
til å tenke strategisk og fremover i tid, forteller Nordhelle.
Manipulasjonen kan skje litt og litt over lengre tid, og kan av den
grunn være vanskelig både å forklare og bevise for andre.
For utenforstående kan små kommentarer virke relativt uskyldige.
Men det er de små indirekte stikkene og kritikken over tid, som
danner et langsomt manipulasjonsmønster.
- Jo høyere intellekt manipulatoren har, desto mer omfattende og
utspekulerte strategier kan han bruke, og desto vanskeligere kan det
være å avsløre vedkommende. En mindre intelligent manipulator kan
være lettere å oppdage, sier Nordhelle.
Emosjonell utpressing
I boken Hersketeknikk (Spartacus 2007) beskriver Hilde Sandvik og
Jon Risdal emosjonell utpressing som en kraftfull form for
manipulasjon.
Personen truer med straff hvis ikke motparten gjør som han sier.
Truslene kan være direkte eller kamuflerte. Gjennom løgner,
utenomsnakk og tåkelegging gjør utpresserne det nesten umulig for
den andre å forstå hva som foregår, står det å lese i boken.
Følelsesmessig utpressing får oss til å føle oss usikre og
verdiløse og det blir vanskelig å tenke klart: “Er det jeg som er
gal?” Dette skyldes blant annet at den som driver med
følelsesmessig utpressing, gjerne får kravene til å virke
fornuftige, og det å yte motstand til å virke egoistisk.
De som driver med følelsesmessig utpressing allierer seg gjerne
med andre for å få støtte i sitt syn på deg. Det kan være barn,
foreldre eller autoriteter, som helsearbeidere. De sykeliggjør dine
reaksjoner eller sammenligner deg med en person du ikke liker å bli
sammenlignet med.
For å komme ut av denne type utpressing, må både utpresseren og
offeret sette ord på egne behov og finne ut av at det finnes andre
måter å gjøre ting på enn gjennom manipulering, konkluderes det i
boken.
Trusler og manipulasjon
For at manipulatoren skal lykkes, må vedkommende vekke følelser
hos offeret, for å svekke offerets dømmekraft. Igjen har
manipuleringen størst effekt når det manipulatoren sier har en bit
sannhet i seg.
- Manipulatoren kan for eksempel utnytte offeret ved å "bruke"
en reell sykdom eller plage offeret har. Da er det vanskelig for
offeret å skille mellom hva som er spill og hva som er virkelig.
Mange personer blir lurt og er ikke klar over hva som skjer,
forteller Nordhelle.
For eksempel lover en alkoholisert mor sin datter bot og bedring.
Moren stimulerer instinktet i datteren til å redde henne og sier
ting som: “Det er bare du som kan hjelpe meg å slutte. Bare du
forstår hva jeg trenger.”
Dersom ikke dette virker, kan moren bruke trusler som at livet
ikke lenger er verdt å leve, eller komme med sviende kommentarer om
at datteren, som kanskje egentlig har ofret mye for sin mor, bare
tenker på seg selv. Ved å hevde at datteren er vanskelig, egoistisk
og så videre, kan moren legge skylden på datteren for å gi henne
dårlig samvittighet og oppnå det hun ønsker.
Manipulatorens mange metoder
- Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for
manipulatoren, desto bedre grep har hun om byttet sitt. Har offeret
et stort behov for å bli bekreftet av andre for å oppleve seg som
verdifull, og manipulatoren gir henne denne bekreftelsen, er det
vanskelig å gi slipp. Så lenge den falske bekreftelsen kommer, kan
det føles som en behagelig rus, sier Nordhelle.
Nordelle sammenligner manipulatorens metoder med edderkoppens.
Edderkoppen bruker finurlige metoder for spinne et nett og fange
offeret sitt. Så lenge offeret ikke fullstendig har gjennomskuet
manipulatorens mange metoder, er personen fanget. Han eller hun kan
ha avslørt deler av nettet, men nye nett spinnes og holder offeret
fanget i sirkelen.
Et godtroende offer kan dermed tro at manipulatoren har sluttet å
manipulere, mens han egentlig bare har funnet nye, finurlige metoder
for å holde offeret “fanget” i sin makt.
Det samme gjør manipulatoren med ulike strategier, for å få
makt over en person.
Hersketeknikk
Det fungerer sjelden å konfrontere manipulatorer med
manipulasjonsforsøkene. De vil sjelden innrømme at de har løyet
eller har kommet med usaklige opplysninger.
Frigjør deg fra manipulasjonen
Har du en manipulator som påvirker deg i livet ditt? Her får du
råd om hvordan du frigjør deg fra det grepet vedkommende har deg i.
Ta det på alvor når det begynner å skurre inni deg, og snakk med
noen som ikke er fanget i grepet selv, råder Grethe Nordhelle og
sikter da til deg som lever tett på en manipulator.
Det fungerer sjelden å konfrontere vedkommende med
manipulasjonsforsøkene. Han/hun vil sjelden innrømme at han har
løyet eller har kommet med usaklige opplysninger. Vanligere er det
med uttalelser som “Neimen, du tar jo helt feil!” eller “Du har
jo misforstått!” Dersom du har bevis i en viss situasjon, kan de
innrømme akkurat den episoden, men ikke mer. Han kan skjerpe seg en
periode, og faren med det er at man kan tro at han har sluttet med
manipulasjonen. I stedet har manipulatoren bare blitt enda mer
utspekulert og offeret enda mer fanget, sier Nordhelle.
Virker sympatiske
- I en rettssal eller ovenfor en sakkyndig kan manipulatoren ha
full kontroll og overbevise dem. Det har jeg selv sett mange
eksempler på i min jobb, dessverre, sier Nordhelle.
Gode manipulatorer gjør et godt førsteinntrykk på folk rundt
seg, og kan virke sympatiske ovenfor andre. Men de er ikke det over
tid. Besteforeldrene, for eksempel, som har sett personen over flere
år, sitter med et helt annet bilde. Det er små drypp av
langtidsplanlegging for hva manipulatoren vil oppnå, som danner
mønsteret. For å oppdage dette, må man bruke tid sammen med
personen, sier Nordhelle.
Forandrer seg ikke
Psykologen understreker at flertallet av manipulatorer ikke
forandrer seg. De endrer bare mål og form. Sier manipulatoren at
han/hun angrer, er det sannsynligvis en bevisst taktikk. Det er en
falsk anger over det som er blitt gjort, for ikke å miste grepet om
offeret. Noen ganger kan han/hun også innta en martyrrolle og legge
overdreven skyld på seg selv. Manipulatoren blir kanskje ekstra
snill en periode for å reparere troverdigheten.
Observer med skarpt blikk.
Er dette bare en ny strategi? Mange undervurderer dette og tenker
at nå er jo alt bra. Men dette er en bevisst pausestrategi fra
manipulatorens side, så den andre skal slappe av igjen, sier
Nordhelle.
Manipulatoren kan også innta offerrollen og tegne et stakkarslig
bilde seg selv. Når det ikke fungerer og offeret for manipulasjonen
ikke synes synd på ham lenger, vil han/hun innta en ny rolle i
manipulasjonssirkelen, og begynne å skremme offeret med noe som
skaper frykt. Slik fortsetter manipulatoren sitt spill, og når disse
personene møter noen som ikke gir ham dem det de vil, går de videre
til neste offer.
Vær bestemt
Hva bør du så gjøre når du har oppdaget manipulasjonsspillet?
- Ta tilbake kontrollen! Ikke la den andre sette premissene for
hvor dere skal møtes, hvor lenge og så videre. Noe må du kanskje
gjøre for fredens skyld, særlig om det er barn involvert, men sørg
for å ha buffere som for eksempel andre personer til stede, sier
Nordhelle. Organisere det hele, så du ikke får langvarige belastende
perioder sammen med den som manipulerer. Når det gjelder tidligere
partnere, er det eneste viktige å få til et samarbeid om barna.
Gjelder det gamle foreldre for eksempel, handler det om å være
diplomatisk og generell. Du gir ikke et bestemt nei, men sier i
stedet “Vi får se etter hvert”.
Men godtar de det?
Nei, men du skal møte dem på dine premisser, ikke deres. Vær
høflig, men bestemt. Sett premisser som beskytter deg selv. Når den
andre ber deg om å hoppe, så hopper du ikke med en gang. Du kan si
“Beklager, jeg har ikke anledning til å møte deg nå,” uten å
forklare hvorfor. Er det noe man må snakke om, kan man ta det på
sms eller mail eller møtes på kafé hvor andre er til stede.
Nordhelle forteller at det å klare å være bestemt og tørre å ta
den reaksjonen som kommer, gjør at mange manipulatorer glipper.
Hold emosjonene unna
Det er viktig å huske på at manipulatoren vil prøve å få deg
emosjonell. Det er en bevisst strategi.Hold emosjonene unna. Tenk
rasjonelt og lat som om du er laidback. Å få deg sint eller såret
er nettopp det manipulatoren vil oppnå. Ikke bli slik han vil du
skal bli, sier Nordhelle.
I det daglige gjelder det å ta noen forholdsregler. Unngå å ta
telefonen hver gang vedkommende ringer. Finn ut i forkant hva du skal
si, hvis han/hun bringer et spesielt emne på banen. Ikke begynn å
forklare og forsvare deg så mye. Gi heller ikke et klart nei, men si
heller “foreløpig” eller “ikke akkurat nå”.
- Lat som du er avslappet. Jo mer avslappet du fremstår, desto
dårligere fungerer manipulatorens taktikker på deg. Når det
gjelder avtaler vedrørende samarbeid om barna, bør disse være
skriftlige. Møt ham eller henne på nøytrale steder, som på en
kafé. Da blir du spart for mye av det som gir næring til
manipulatoren.
Spill uberørt
Når du begynner å sette grenser, blir det ifølge Nordhelle ofte
verre en periode, før det blir bedre. Særlig i foreldrekonflikter,
der manipulatoren ikke lenger kan ramme partneren direkte og går
gjennom barna i stedet. For eksempel kan eksmannen som tidligere
brydde seg lite om barna, plutselig bli en tilsynelatende oppofrende
og engasjert far. Han tar på seg verv i datterens fotballklubb og
sønnens teatergruppe. Slik prøver han å skape et veldig positivt
inntrykk ovenfor andre. Det falske engasjementet hans er kun en
strategi. Formålet er å kreve hovedansvaret for barna, så han kan
ramme barnas mor ved å ta barna fra henne.
I dette tilfellet kan mor, selv om det er svært vanskelig, late
som at hans utspill ikke provoserer henne. I stedet kan hun gi
uttrykk for at det er fint han vil ha mer tid med barna, ettersom hun
da vil få mer tid til seg selv og ta mer utdannelse. Da vil
sannsynligvis ikke manipulasjonen hans få den effekten som han
ønsker den skal ha, nemlig å provosere og skade henne. Hele
hensikten til manipulatoren er å fremprovosere en reaksjon. Vent med
å handle, så du ikke viser at du er emosjonelt påvirket. Da får
ikke vedkommende næring til å fortsette. Nye strategier vil bli
forsøkt, men men når han ser at det ikke fungerer, vil han etter
hvert bevege seg videre til neste person, sier Nordhelle.
Manipulatorens taktikker:
Manipulatoren benytter seg av ulike strategier, ifølge Grethe
Nordhelle:
-Fremstår som overlegen. Manipulatoren presenterer seg som
suveren, mektigere, dyktigere eller mer dominerende enn andre, for å
tiltrekke eller påvirke offeret. Han kan kritisere andre direkte
eller indirekte, for å løfte seg selv fram og forsøker å gi et
imponerende bilde av seg selv, noe som skal føre til at offeret gir
ham det han vil.
-Bruker sin
veltalenhet på en talentfull måte. Noen
mennesker skryter for å få oppmerksomhet eller bøte på sin lave
selvfølelse. En manipulator derimot, er klar over at han gir falske
opplysninger som del av sin strategi.
-Fremstår som
underlegen. Han presenterer seg som mindre,
svakere eller mangelfull i forhold til offeret. Han kan gi inntrykk
av at han er neglisjert, ikke hørt eller respektert eller ikke
forstår. Ved å spille offerrollen kan han sørge for å få hjelp,
støtte eller oppmerksomhet. Slik forsøker han å få noe som han
ellers ikke ville ha fått.
-Å fremstå som
nøytral. Manipulatoren formidler at han
er disponibel når den andre parten trenger ham. Slik fremstår han
som sjenerøs. Han tenker imidlertid strategisk og har en skjult
hensikt: Neste gang kan han utnytte en “takknemlighetsgjeld”.
-Å skape
frykt. En vellykket manipulator finner ut hva
offeret frykter, og truer indirekte og med skjult hensikt. Dette kan
skje på ulike sett. Det viktigste er at offeret får en negativ
opplevelse av seg selv og føler seg urimelig eller vanskelig. Når
han vet om offerets svake punkter, vet han også hvilke trusler som
er mest effektive.
-Angrep som forsvar. Det kan være effektivt å kritisere
den andre, for å slippe oppmerksomhet rundt egne svakheter. En slik
avledningsmanøver kan føre til at offeret blir opptatt med å
forsvare seg og ikke oppdager spillet. Å sverte den andre parten,
kan for eksempel være et effektivt grep i en barnefordelingssak,
hvis dommeren eller motpartens advokat ikke avslører strategie
