Velferdsordningene må endres for at Norge skal klare å takle flyktningstrømmen, eldrebølgen

Velferdsordninger under press

– Velferdsordningene må endres for at Norge skal klare å takle flyktningstrømmen, eldrebølgen og lavere vekst i statens inntekter, mener Arvid Hallén i Forskningsrådet.

av Tor Sandberg

– Vi trenger en betydelig styrking av forskningsinnsatsen for å skape bedre og mer effektive offentlige tjenester. Utfordringene er store og blir stadig større, sier Forskningsrådets administrerende direktør til Dagsavisen.

– Sårbar velferdsstat

I løpet av 2015 kom det om lag 31.000 asylsøkere til Norge, ifølge foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Kvoteflyktningene er ikke inkludert i dette tallet, etter som de kommer på en egen kvote. Endelige tall blir lagt fram torsdag.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2016, vedtok Stortinget å øke bevilgningene til utlendingsforvaltningen med omtrent ti milliarder kroner, sammenlignet med det opprinnelige forslaget til statsbudsjett. I underkant av fem milliarder av disse kronene, går til UDI. Pengene skal dekke kostnadene forbundet med inneværende års asylsøkere, og kostnader som vil komme i år på grunn av den sterke tilstrømningen av asylsøkere i fjor. Totalt har Stortinget bevilget rundt åtte milliarder kroner til UDI i år.

– Den siste tidens hendelser viser hvor sårbar velferdsstaten er, og at vi vet for lite om effektene av migrasjon, sier Hallén.

– Velferdsstatens bærekraft i de kommende årene vil være avhengig av offentlig sektors omstillingsevne og mulighet til å levere gode og enda mer effektive tjenester. Hvis vi ikke makter det, vil vi ikke klare å finansiere de velferdstjenestene vi trenger. Hvis vi ser noen tiår tilbake i tid, var fordelingen mellom yrkesaktive og eldre en helt annen. Denne utviklingen vil forsterkes i de neste tiårene på grunn av eldrebølgen, påpeker han.

Trenger svar

Samtidig påpeker Hallén at det også er behov for å finne gode svar på blant annet følgende spørsmål:

Hvordan skal vi få flyktninger og innvandrere i arbeid?

Hva kan hindre at vi utvikler et samfunn med store forskjeller og flere fattige?

Hva kan motvirke og forebygge konflikter?

Hva kan redusere følgende av humanitære kriser?

For å finne ut av dette, og for å finne ut hvordan velferdsordningene kan bli bedre, mener Forskningsrådet det er behov for å styrke satsingen på relevant forskning. Totalt bør innsatsen for å utvikle og bedre offentlige tjenester økes med 150 millioner kroner i 2017, går det fram av Forskningsrådets budsjettforslag, som nå foreligger.

– En økt forskningsinnsats vil være en lønnsom investering siden det er mye dyrere å betale med dårlig tilpassede offentlige løsninger, påpeker Hallén.

– Hvordan kan velferdsordningene bli mer effektive?

– Ikke minst gjennom ny teknologi og økt digitalisering. For å utnytte dette potensialet må det bygges opp et mer effektivt kunnskapssystem med et bedre samvirke mellom brukere, offentlige tjenesteutøvere, private leverandører og forsknings- og utdanningsmiljøer. Et slikt kunnskapssystem med stor vekt på praksisnær forskning og utvikling, vil både kunne styrke innovasjonsevnen og evnen til å spre innovasjoner, det vil si nye tjenester og ny teknologibruk, raskere og mer effektivt, svarer Hallén.

Nytt utvalg

Også regjeringen har innsett at det kan bli behov for å endre velferdsordningene som følge av den omfattende innvandringen. Et utvalg som ble oppnevnt 18. desember, skal blant annet se på «sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring», med utgangspunkt i:

Utforming og dimensjonering av generelle inntektssikringsordninger.

Arbeidsmarkeds- og kvalifiseringstiltak.

Utdanningstilbud og annet offentlig tjenestetilbud.

Spesielle ordninger for asylsøkere og flyktninger.

Utvalget har frist til 1. februar 2017 med å legge fram sin innstilling.

Professor i sosiologi, Grete Brochmann, skal lede utvalget.

– De som skal bli i Norge må integreres i arbeidslivet, og da er det ingen vei utenom å kvalifisere innvandrere med lav utdanning. Det vil koste både tid og penger, men alternativet er dyrere og uholdbart, menneskelig sett, uttalte Brochmann til Aftenposten i desember.

Hun tror at «en liten justering» av den norske velferdsmodellen nå er nødvendig.

--------------------------------------------------

Commentary:

Noterer meg innstillingen til utvalget naar flyktninger rottes sammen med eldreboelgen.

Bare det ikke som vanlig blir de fattigste i vårt samfunn som må betale morroa.
Som for eksempel minstepensjonistene i utlandet.  Kan fortsette å gjøre livet surt for oss med flere kompliserte regler og økede avgifter.

Administrator

THE OTIUM POST