Dersom ikke syrere selv skal gjenreise eget land, hvem skal da gjøre det?

Dersom ikke syrere selv skal gjenreise eget land, hvem skal da gjøre det?

CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE STORTINGSREPRESENTANT (FRP), 

OPPDATERT: 29.OKT. 2015 22:23

FOTO: Bøe, Torstein

Dersom ikke syrere selv skal gjenreise eget land, hvem skal da gjøre det?

Syria eri oppløsning. Årsakene er flere, men opprøret og borgerkrigen har felles trekk med andre borgerkriger i Midtøsten. Det som ble beskrevet som en arabisk vår i 2010, er i flere land blitt erstattet med ustabilitet, opprør og borgerkrig.

Midtøstens grunnleggende utfordringer skyldes manglende vilje og evne til å akseptere minoritetenes rett til medbestemmelse, og null toleranse for demokratiets maktfordelingsprinsipper.

Det er et fenomen vi finner igjen i alle land hvor islam er den ledende religionen.

Samfunn preget av manglende fellesskap evner heller ikke å samarbeide om felles mål. Resultatet er derfor svak økonomisk utvikling, korrupsjon og en generell følelse av avmakt. I kombinasjon med svært høy befolkningsvekst, er det oppskriften på ustabilitet.

Borgerkrigen i Syria har ført til 200.000 døde og bidratt til at 11 millioner mennesker er drevet på flukt. Mange er internt fordrevne, mange har søkt tilflukt i nabolandene, og stadig flere søker seg til Europa.

Den massive strømmen av flyktninger og smitteeffekten det har på andre lands borgere, har ført til en immigrasjonsflom og bidratt til at Schengens yttergrense har kollapset.

Sympatien settes i et annet lys

Syriske flyktninger som har tatt seg til Europa, har tatt en betydelig risiko. Ifølge dem selv har de solgt alt de eier og betalt menneskesmuglere for å bli fraktet over Middelhavet, ofte store summer. Mange har forlatt kone og barn.

I et slikt perspektiv blir den desperasjonen som ulike hjelpeorganisasjoner beskriver litt mer vanskelig å akseptere.

Felles for de fleste som har måttet flykte fra sitt hjemland, er imidlertid at de ønsker å reise tilbake når krigen er over

TweetDel

Ovennevnte tyder på at det fremdeles finnes et fungerende marked i Syria, samtidig som mange som reiser, har hatt en økonomi som har gjort det mulig. At de fleste som ankommer, er vel fødd, vel kledd og nesten uten unntak har egen mobiltelefon, setter den bokstavelig talt grenseløse sympatien i et noe annet lys.

Vestlige makter har bittert fått erfare at det er langt lettere å bli kvitt diktatorer og tyranner enn det er å finne demokratisk anlagte erstattere. Men det gjør det ikke mer legitimt å la være å forsøke.

Russlands inngripen i konflikten kan tyde på en mer intensivert og koordinert kamp mot IS og et første tegn på en felles front. Diskusjoner om å etablere en overgangsregjering i Damaskus kan samtidig gi Bashar al-Assad en mulighet til å tre tilbake uten komplett ydmykelse og uten at Damaskus legges i ruiner.LES OGSÅ

Regjeringen foreslår kutt i asylsøkernes lommepenger

En gang vil krigen være over

Kriger har til alle tider ført til at mennesker har måttet søke beskyttelse i andre land. Også nordmenn har opplevd dette. Sogar Norges konge søkte sikkerhet i England under den annen verdenskrig, noe han selv har minnet offentligheten om.

Felles for de fleste som har måttet flykte fra sitt hjemland, er imidlertid at de ønsker å reise tilbake når krigen er over, noe også Norges konge gjorde det etter Tysklands kapitulasjon våren 1945.

Alle kriger har en slutt. Også krigen i Syria. Det kan ta ett, tre eller fem år, men en gang vil den være over. På det tidspunktet vil det kanskje være 2–3 millioner syriske flyktninger i Europa. De fleste unge menn i sin beste alder.Dersom ikke syrere selv skal gjenreise eget land, hvem skal da gjøre det?

Hva ville vel da være mer naturlig enn at disse unge mennene reiste tilbake for å bygge opp sitt eget land? For dersom ikke syrere selv skal gjenreise eget land, hvem skal da gjøre det? Familiegjenforening er uaktuelt.

I et slikt perspektiv blir alt snakket om rask integrering lite konstruktivt.

Syriske flyktninger som ankommer Norge, bør ved ankomst bli informert om at oppholdet kun er av midlertidig varighet, og at alle forventes å reise tilbake til hjemlandet når krigen er over. Familiegjenforening i Norge er uaktuelt.Europeisk asylpolitikk fungerer som en imperialistisk hjerneflukt

Mens flyktningene er i Norge, bør de få mulighet til utdanning for å tilegne seg kunnskap og kompetanse som kan benyttes for å gjenreise eget land. Enslige mindreårige asylsøkere bør fortrinnsvis få muligheten til å bo i fosterhjem og gis skolegang som kan være til nytte ved retur til Syria.

Målet må være å gi trygghet, utdanning og en introduksjon til norsk styresett og samfunnsliv.

Imperialistisk hjerneflukt

Dagens praksis ved ankomst av mennesker som får innvilget flyktningestatus, er i realiteten et budskap om at Europa har et evigvarende monopol på demokrati, godt styresett og velferd.

Det forteller samtidig at deres egne hjemland aldri vil kunne fungere på samme vis, og at det gode liv er et vestlig privilegium.

Europeisk asylpolitikk fungerer som en imperialistisk hjerneflukt, som samtidig bygger opp under vårt eget selvbilde og grenseløse toleranse. Men som en konsekvens fører til nasjonal kulturell forvitring og gjør alle til tapere.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook ogTwitter.

Hele Bistands-Norge reagerer på at regjeringen vil sende regningen til verdens fattige: Kutt i bistand kan føre til økt migrasjon og betydelig økte kostnader | 21 bistandsorganisasjoner

- I hele Europa er den klassiske nasjonalidentiteten i forandring. Det er en utfordring, sier Karl Ove Knausgård: - Vi må tørre å snakke om de problematiske sidene ved innvandring

Frps Per Sandberg setter nå alt inn på å vinne slaget om den nye, langsiktige asyl- og flyktningpolitikken: - Løpet er kjørt, det er bare å betale

-------------------------------------------------------------