The Otium Post

The Otium Post

19/04/2015

TISA – nok en dårlig frihandelsavtale


TISA – nok en dårlig frihandelsavtale


13. APRIL 2015


Et mareritt kommer sjelden alene! I mitt forrige blogginnlegg advarte jeg mot frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA. Nå vil jeg også advare mot nok en frihandelsavtale, TISA.


Forleden dag forsøkte jeg å skremme deg. Med vitende og vilje knotet jeg ned noen betraktninger om TTIP, frihandelsavtalen mellom EU og USA og tenkte at her var det nok stoff til å gi hvilken som helst galler gallestein.


Det er mulig du tenkte at «joda – jo, litt skummelt, men det er litt langt borte fra min hverdag, så det går sikkert noen måneder, kanskje et par år, før jeg må skuffe i meg klorbleket kylling».


Intensjonen med forrige innlegg var å skremme deg, men du ble muligens ikke helt stressa. La meg da presentere deg for mareritt nummer to: TISA! Og for å si det på filmspråket – TISA kommer snart til en kino nær deg.




Hemmelig avtale om å gjøre butikk på det offentlige

TISA (Trade in Services Agreement) er i likhet med TTIP også en frihandelsavtale. I grove trekk er det en avtale som skal påskynde konkuranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Slik sett kan avtalen føre til at reguleringer i finanssektoren svekkes. Også personvernlovgivning på nett kan bli undergravet.


Kritikere har påpekt at avtalen preges av hemmelighold.


Eierne av dette marerittet er en gruppe land som har samlet seg om betegnelsen «Really Good Friends of Service». Helt i veggen spør du meg, for venner av offentlige tjenester er de i alle fall ikke. Et kjæresteforhold til de som ønsker å gjøre butikk på det offentlige, er nok nærmere sannheten.




Avtalens formål

Når det sies at TISA ikke etableres for å beskytte deg eller demokratiet, med derimot for å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og eventuelle nye reguleringer, så er påstanden ikke urimelig. Når så du sist en internasjonal handelsavtale som genuint ble laget for å beskytte forbruker eller demokrati.



Nå er det slik at det allerede eksisterer en internasjonal handelsavtale for tjenestesektoren, kalt GATS (General Agreement on Trade in Services) som er en del av avtalene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). GATS er tydeligvis ikke nok, og meningen er at TISA skal gå enda lengere i å legge til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. For de som erindrer punktet i TTIP mellom USA og EU om muligheten selskaper skal ha til å kunne saksøke stater – vel vi ser trenden: det er den samme plata som spilles med TISA, som TTIP.




Skralleklausulen – ingen vei tilbake

Avtalen kan komme til å inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»). Om du ser for deg et pipenøkkelsett, så er skralle et håndtak for en slik nøkkel som bare kan skru en vei, derav navnet. Klausulen er ment å være en regel som sikrer at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester», og i praksis betyr det at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Det er altså ingen vei tilbake. TISA vil slik kunne binde opp privatisering for all fremtid.


Et godt eksempel på dette kan sies å være dagens regjeringens sterkt omdiskuterte ønske om å konkurranseutsette attføringsbedrifter. Verken de eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, hvis det viser seg at det gjør tilbudet dårligere.




TISA undergraver demokratiet

Vår offisielle politikk er at forhandlinger om handelspolitikk skal foregå innenfor WTO. Men utviklingslandene vil ikke ha mer liberalisering i WTO. Derfor har TISA blitt til.TISA innebærer at en gruppe på 50 rike land går utenom WTO, og forhandler en egen avtale på bakrommet. Etterpå må jo meningen – logisk nok – være å tvinge de resterende land til å bli med på avtalen. Dette undergraver demokratisk forhandling i WTO-systemet. Heia Norge! Og dette er en avtale som kan bringe oss større forandringer enn EØS-avtalen. Forstå det den som kan.



Avtalen dekker offentlige tjenester – tro ikke annet!

I teorien skal offentlige tjenester være unntatt fra avtalen, men definisjonen av hva offentlige tjenester utgjør er så trang at de aller fleste offentlige tjenester likevel inkluderes.


Kun for de tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså det vi kaller offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester. I Norge er fengsel, politi og brannvesen under offentlig monopol. Men viktige offentlige tjenester som sykehjem, barnehager og skoler regnes ikke inn her, og blir fullt konkurranseutsatt med TISA-avtalen.
Åpner for regelknusing og nye kriser


Med denne avtalen vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde regler vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingeordninger. Og, ikke minst, blir det mulighet for å kunne fjerne enda flere regler for finansindustrien. En ny finanskrise kan da kjapt bli resultatet.


Norges deltakelse i TISA-forhandlingene, selve det politiske grunnlaget, er hamret ned i tre setninger, på side 32, i den forrige regjeringens forslag til statsbudsjettet 2014 (lenke til budsjettet i Pdf-format).


TISA har i ettertid kun i begrenset grad vært gjenstand for offentlig debatt, enda denne avtalen vil legge sterke føringer på framtidig politikk. Få av politikerne har noe særlig kjennskap om TISA, langt færre vet noe om innholdet. Likevel forhandler handelsbyråkrater på Norges vegne om privatisering, konkurranseutsetting og utviklingspolitikk for harde livet.



Om å ringe Dublin for å klage på at far får for dårlig stell på hjemmet

Utover allerede nevnte konsekvenser åpner det seg også en rekke skremmende scenarier for hele den norske befolkning. Avtalen legger til rette for en massiv privatisering av våre velferdstjenester. Konsekvenser for kommuner og stortinget er at makta over velferds-tjenestene flyttes over til internasjonal storkapital. For eksempel et stort amerikansk helseforetak, gjerne med kundesenter i Dublin fordi skattefordelene gjør det lønnsomt. Du kan jo prøve å ringe en slik eier, for å si at faren din ikke får tilstrekkelig omsorg og se hva som skjer.



Dekkende for hele problematikken blir uttalelsen som Linda Helleland (H), som er leder i Stortingets transportkomité, kom med i forbindelse med privatisering av tog.


Hun håpet at «Regjeringen får klemt så mye tannkrem ut av tuben at det blir umulig for Arbeiderpartiet å få den inn igjen».


Og med den nye avtalen er dette uansett oppfylt, i og med at det blir ulovlig å i det hele tatt prøve.   Ikke for seint å si nei til TISA – og flere må si det!


Politikerne virker å ha gått i hi, i alle fall opposisjonen. Men det er ikke for sent for Norge å si nei. Fagbevegelsen begynner å reagere og starter opp motstanden sammen med organisasjoner som Attac og Nei til EU. Partiet Rødt reagerer også. Her må flere komme på banen. Det kan da ikke være mulig for fullt oppegående mennesker å tenke at TISA er bra for Norge?


Vårt krav må være at avtalen i sin helhet legges ut til folkeavstemning. Alternativt at Norge forlater forhandlingene kvikt.

------------------------------------------------------

Kommentar:


Administrator
THE OTIUM POST



No comments:

Post a Comment

Enter your comments here: