18 april 2015
Høyesteretts ankeutvalg
Høyesterett
P.B 8016 Dep.
N-0030 Oslo
post@hoyesterett.no
tlf. 22 03 59 00
faks. 22 33 23 55
VEDR. STØTTEERKLÆRING TIL ANKESAK 14-026876ASD-BORG/03
Ærede medlemmer av Høyesteretts ankeutvalg,
Organisasjonen Emigrant1 og deres allianse- og samarbeidsparter er interesseorganisasjoner som ivaretar de borgeres rettigheter som velger å emigrere fra Norge( herunder fri bevegelighet innenfor og utenfor EU/EØS) etter å ha opparbeidet seg rettigheter i Norge etter avsluttet arbeidsliv i Norge. For tiden utgjør det nærmere 50 000 borgere. Dette antallet forventes å øke de nærmeste årene.
Emigrant1 og deres allianse- og samarbeidsparter forutsetter at Norge respekterer menneske-rettigheter, folkerettslige prinsipper, bi- og mulitilaterale avtaler samt ratifiserte konvensjoner, dvs. at Norge ikke i noe henseende opptrer traktatstridig. Disse forhold skal være sikret gjennom den norske konstitusjonen, jfr. maktfordelingsprinsippet ( lovgivende, utøvende og dømmende makt).
I en seriøs rettstat så vil domstolene ta sin uavhengighet til staten på alvor og praktisere grunnleggende rettsstatsprinsipper i den norske konstitusjonen. Et hvert avvik fra dette uavhengighetsprinsippet, truer borgernes rettssikkerhet og tillit til domstolene.
Saken som nå fremstilles for Høyesteretts ankeutvalg er av prinsipiell betydning og stor viktighet for nevnte borgere, retts-Norge og Norges omdømme, jf. Tvistelovens paragraf 30-4.
Sak / problemstilling;
Staten er saksøkt for ugyldig vedtak i Skatteklagenmda i Skattøst for likningsårene 2009 og 2010. Ugyldig vedtak for 2008 er tidligere blitt foretatt av den samme Skatteklagenemd.
Statens prosessfullmektig er Regjeringsadvokat Rigland. Saken berører prinsipielle juridiske forhold(norsk skattelov, EØS-loven og skatteavtalen samt en rekke rettskilder), konstitusjonelle forhold (jf. Ot.Prp. 42(2002-2003) og EØS-avtalen og menneskerettigheter.
Et kjernepunkt for utenlandspensjonistene er forutsigbarhet. Forutstigbarheten er bærebjelken i rettssikkerheten i en seriøs rettsstat.Ingen forutsigbarhet, ingen rettssikkerhet!
Dette gjelder også borgernes/pensjonistenes frihet og valgmuligheter.
Saken gjelder i utgangspunktet anvendelse av den norske skattelovens såkalte emigrasjonsregel, Skattelovens § 2-1. Iht denne paragrafen er enhver borger som har bodd i Norge i mer enn 10 år og velger å emigrere fra Norge, skattepliktig til Norge i utflytningsåret og de påfølgende 3 år, dvs.inntil 4 år. Regelen ble innført 1.1.2004.
I henhold til anerkjent internasjonal skatterett er imidlertid enhver immigrant(innflytter) skattepliktig til tilflytningsstaten iht denne stats interne skattelov, dvs. etter 183 dager. Slik er det også for immigranter til Norge.
I følge norsk intern skattelov og tilflytningslandets skattelov, er emigranten/immigranten skattepliktig til både fraflytningsstaten (Norge) og tilflytningsstaten. Det foreligger altså en dobbeltbeskatnings-situasjon for emigranten fra Norge.
For å unngå denne dobbeltbeskatningssituasjonen, har imidlertid Norge inngått en rekke skatteavtaler med andre stater. De fleste av disse skatteavtalene er iht anerkjent internasjonal skatterett, dvs at de er bygget på såkalt OECD mønstermal. I disse avtalene finnes en utslagsregel som entydig utrykker at skattyter i tilflytningsstaten, er skattepliktig kun til denne staten, forutsatt at kriteriene i skatteavtalens utslagsregelen(artikkel 4.2) er oppfylt.
For skatteavtaler som ikke er bygget på den såkalte OECD mønstermalen, påberoper Norge seg retten til å skattlegge emigranten fra Norge iht norsk skattelov, jfr. SKL§ 2.1 , dvs. i inntil 4 år til tross for for at emigranten fra Norge er skattepliktig i tilflytningsstaten etter internasjonal-/nasjonal skatterett, dvs etter 183 dager. Dette skjer også til tross for at skatteavtaler mellom Norge og en annen stat har intensjon om å unngå dobbeltbeskatning (skattyter) og hindring av skatteunndragelse(Norge). Resultatet av Norges rettslige påstand, er at emigranter fra Norge skal bo i tilflytningsstaten gratis, i inntil 4 år(1460 dager) uten å betale skatt der. Immigranter til Norge er iht. norsk skattelov, skattepliktig til Norge etter 183 dager, jfr. internasjonal skatterett.
Til tross for Norges EØS-forpliktelser og emigrantenenes EØS-rettigheter, påberoper Norge seg den samme retten til å skattelegge borgere som flytter til en EØS-/ EU-stat i inntil 4 år etter utflytningstidspunktet når skatteavtalen mellom Norge og EØS-/EU-staten ikke er bygget på OECD mønstermal. I forarbeidene til de endringene i skatteloven som trådte ikraft 1.1.2004, bla SKL §2-1, jf Ot.Prp. 42(2002-2003) ble det beskrevet en unntaksregel som tilsa at dersom emigranten fra Norge beviselig hadde brutt tilknytningen til Norge etter 183 dager, ville han bli skattepliktig iht tilflytningsstatens skatteregler (183 dager).
Dette ville ha sikret emigranter fra Norge mot dobbeltbeskatning. I den endelige lovteksten, dvs etter høringen hos faginstansene, ble denne unntaksreglen fjernet av Finansdepartementet uten at det ble forelagt lovgiver(Stortinget), uten noen konsekvensanalyse. Den manglende unntaksreglen i endelig lovtekst har ført til en ikke tilsiktet virkning, dvs dobbeltbeskatning for de emigranter / pensjonister som berøres av skatteavtaler som ikke er bygget på OECD-mønstermal dvs. avvik i balanse- og gjensidighetsprinsippet på avtaleinngåelsestidspunkt, jfr. Sølvik-dommen pkt 46. I Ot.Prop 2002-2003 vises det til fremmed rett i forbindelse med unntaksregelen, deriblant Sverige med 5 års emigrasjonsperiode, men hvor unntaksregelen ved «beviselig brutt tilknytning» etter 183 dager er beholdt.
EØS-loven er norsk lov og Norge har forpliktet seg til å harmonisere annen norsk lov slik at den ikke er i motstrid med EØS-loven. Dersom det foreligger motstrid, har Norge videre forpliktet seg til å praktisere EØS-lovens forrang fremfor annen norsk lov. I henhold til EØS-lovens såkalte fire friheter, er Norge forpliktet til å respektere fri bevegelighet av personer, varer, tjenester og kapital.
I følge EØS-avtalen som trådte i kraft 1.1.1994, har Norge forpliktet seg til ikke å innføre noen lover eller foreta noen forvaltningsvedtak som er i strid med EØS-lovens målsetning, prinsipper og regler. Dette gjelder lover og vedtak som kan virke diskriminerende eller være en hindring iht bla de fire friheter for en borger eller et foretak, dvs direkte beskatningens anvendelsesområde.
Det vises også til «EUs felleskapsrett « som har forrang framfor eventuelle» tvingende norske almenne hensyn». Skatt som sådan er å anse som et indre anliggende i en EØS-/ EU-stat. EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU mht til de fire friheter, ikke diskriminering og statsstøtte. Dette legger begrensninger på utformingen og praktiseringen av det norske skattesystemet.
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som etterser at den norske stat overholder sine EØS-forpliktelser, er av den oppfatning at dersom det foreligger en dobbeltbeskatningssituasjon for en emigrant fra Norge til en EØS-/EU-stat som har en skatteavtale med Norge som ikke er bygget på OECD mønsteravtale, så er det brudd på EØS-loven dersom emigranten fra Norge kan påberope seg EØS-lovens fire friheter (juli 2013).
I tillegg må Norge ta hensyn til Lisboa-traktaten som omhandler EU-borgernes rettigheter. Denne traktaten forbyr diskriminering. Lisboa-traktaten som omhandler EU-borgernes rettigheter trådte i kraft 1.12.2009. Likebehandlingsprinsippet i norsk rett tilsier at Lisboa-traktaten gir EØS-borgerne de samme rettigheter som EU-borgerne(like tilfelle skal behandles likt/likhet for loven).
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, EMK, forbyr diskriminering. Dette gjelder bl.a borgernes rett til fri bevegelighet og forbud mot statlig beslagleggelse av private midler/eiendom.
Allerede opparbeidede pensjons- og trygderettigheter, er å anse som privat eiendom. I denne forbindelse minnes det om at retten til domstolsbehandling er en beskyttet del av EMK art. 6, selv om dette ikke står eksplisitt i bestemmelsen. Rettigheten skal være teoretisk, praktisk og effektiv.
Emigrant1 og deres samarbeids- og allianseparter ser frem til en korrekt rettsanvendelse i Høyesteretts ankeutvalg.
Med vennlig hilsen
Organisasjonen Emigrant 1
Leder Jan E Mehus
-------------------------------------------------------
Rettskilder:
Skatteloven §2-1(2004)
Ot. Prp. 42(2002-2003)
Skatteavtalen mellom Norge og Kypros
EØS-lovens gjennomføring i norsk rett, §§ 1 og 2,
EØS-loven, bla artiklene 1, 3, 4, og artikler som omhandler de fire friheter
Lisboa-traktaten, forbud mot diskriminering, jf art. 10
EMK artikkel 14, jf Tilleggsprotokoll 1 art.1 og Tilleggsprotokoll 4 art. 2
NOU 2012:2, ferdigstilt 2012-01-17 v/ professor Sejersted ved UiO
Europiseringen / rettslig gjøringen i Norge og Europa, foredrag av Professor Sejersted ved UiO den 2012-09-10
Stortingsmelding nr. 5(2012-2013)
Halvårlig EØS melding , v/ utenriksministeren, 2012-11-13
Sølvik-dommen, pkt 46, HR 2008-727A
Wien-konvensjonen, folkerettslige prinsipper, art. 31.1
Fokusbank dommen, 2005, med forutgående tolkning av EFTA-domstolen, november 2004
Schumacker dommen, C279/93, premiss 21( EU-domstolen)
Diplomatisk protestnote fra tilflytningsstaten av 2010-01-25 til Norge angående dobbeltbeskatning i inntil 4 år av norske pensjonister som flytter til vedkommende stat. Protestnoten påpeker også diskriminering av tilflytningsstaten som EU-stat, jf bla EUs Indre Marked
Brev fra EU-Kommisjonen (Tax and Anti Fraud) som understreker forbudet mot skattediskriminering og hindring datert 2010-07-15.
KOPI:
Professor Dr. Juris Fredrik Zimmer, UiO
Professor Dr. Juris Emeritus Erik Boe, UiO
Professor Robberstad, UiO
Professor Fredrik Sejersted, UiO
Professor Ulltveit Moe, UiO
Professor Haukeland Fredriksen , UiB
Dr. Juris Arvid Aage Skaar, partner advokatfirmaet Wiersholm
Dr. Juris Bettina Banoun, partner advokatfirmaet Wiersholm
Styreleder i Domstolsadministrasjonen, høyesterettsdommer Utgård
-------------------------------------------------------
Kommentar:
Administrator
THE OTIUM POST
No comments:
Post a Comment
Enter your comments here: