The Otium Post

The Otium Post

31/12/2014

Regjeringen har skutt seg selv i begge beina!

 

        Regjeringen har skutt seg selv i begge beina!




Hei Chris...  og Godt Nyttår til alle!


Ille var det før men umulig har det nå blitt for tilårskomne pensjonister å ta forbindelse med våre skattemyndigheter,men det var vel også meningen.

Men det er vel ikke annet å vente med de 'dustehuene' som nå sitter i regjering,som totalt lar seg styre av finansdepartementets ondskapsfulle kverulanter.

Nå er det blitt viktigere enn før å presentere hele smørja for de internasjonale domstoler for å rydde opp i dette sinnsyke systemet vi kaller regjering.

Aldri før har en ny regjering påført de eldre og svake i samfunnet så mange urettferdige tiltak på en gang og samtidig 'skutt seg selv i begge beina'.

Mvh.

Tore.


---------------------------------


On 31 Dec 2014 13:39, "Chris Bauer" <cb@smartpacket.com> wrote:

Hei, og godt nytt år til dere også.

 Hvis dere ser på skjemaene til NAV så er det et betydelig tilbakeskritt. Før skrev man et brev og sendte det via ordinær post. Nå må man skrive ut et antall førstesider tilsvarende antall sider i skjemaet/brevet pluss èn førsteside, klippe ut strekkoden på førstesiden og lime den inn med tape på hver side før man sender skjemaet/brevet via ordinær post. NAV befinner seg tydeligvis på barnehagestadiet.


Stort bedre er det ikke å sende en melding. Mens NAV kan legge ut dokumenter, er det ikke mulig for brukerne som begrenses til å skrive inntil 2000 tegn, tilsvarende èn A4 side. Er meldingen lengre må den sendes i bolker, dvs. et brev på 30 sider vil si 30 meldinger om samme sak!


Dessverre har NAV nå sperret for epost, så da er vi tilbake til steinalderverktøyet – ordinær postgang. Snakker om tilbakeskritt!


PS! NAV vil ikke bruke Postens Digipost eller eboks.no slik Kommunaldepartementet har besluttet at offentlige etater skal bruke. Hvem sitter med makten? Hadde det vært ansatte i en privat bedrift som gjorde noe slikt så ville de blitt oppsagt.





22/12/2014

GOD JUL & GODT NYTT AAR




Takk for samarbeidet,haaper paa bedring i det nye aaret!!

Remember; "It is never too late to give up!!"


Administrator
THE OTIUM POST


Ingen evt. endringer i kildeskattloven før 2016



Her er svaret på vår nylige felles henvendelse til Jørgen Næsje,Statssekretær i Finansdepartementet.


Hei!

Fremskrittspartiet og Høyres finansfraksjoner avholdt 12. mai 2014 en uformell høring om kildeskatten med utgangspunkt i at regjeringserklæringen slår fast at vi skal «…foreta en gjennomgang av kildeskatten». På høringen deltok representanter for:
 
·         NorAlliansen
·         Seniorsaken
·         Emigrant1
·         IPU Utland
·         Thai-Norway Helping Hand
·         Tysklandspensjonistene
 
Vi mottok skriftlige høringsuttalelser fra samtlige organisasjoner, i tillegg til en høringsuttalelse fra Khon Norway som ikke hadde anledning til å stille med folk på selve møtet.
 
Basert på innspillene fra høringsrunden har vi bedt regjeringen ved Finansdepartementet om å foreta en omfattende gjennomgang av kildeskatten, bl.a. med fokus på følgende momenter:
 
  • Beskatning av pensjon over landegrensene – forholdet til skatteavtalene
  • Gjennomføringen av beskatningen på pensjon som utbetales til utlandet
  • Dokumentasjon for å bli fritatt for norsk beskatning på særskilt grunnlag i skatteavtaler
·         Mulige endringer kildeskattereglene
·         Mulige endringer i rutinene for dokumentasjon og betaling av kildeskatten
·         Konsekvenser av å avvikle kildeskatten i sin helhet
·         Forenkling av dokumentasjonskrav fra norske og utenlandske myndigheter for utenlands boende pensjonister og uføre
·         Statens inntekter av kildeskatten
 
Arbeidet med gjennomgangen av kildeskatten gjennomføres som et internt samarbeid i Finansdepartementet der ulike seksjoner i Skattelovavdelingen samt Skatteøkonomisk avdeling vil være involvert. I tillegg vil Skattedirektoratet være involvert når det gjelder beskrivelsen av de administrative rutinene knyttet til kildeskatten, herunder dokumentasjonskravene. Det er ikke etablert en formell arbeidsgruppe, og arbeidet gjøres internt i departementet på oppdrag fra politisk ledelse (H/FrP). Resultatet av arbeidet vil foreligge i form av en rapport fra Skattelovavdelingen til finansminister Siv Jensen.
 
Arbeidet er i full gang og vi håper å kunne fullføre i løpet av 1. halvår 2015. Mulige forslag om endringer av kildeskattereglene og/eller kildeskattesatsen tas inn i budsjettet for 2016.


Vennlig hilsen

Jørgen Næsje
Statssekretær (FrP)
Finansdepartementet


-----------------------------------------------------

Hei Tore og Ola, 

Målet nå må være å få regjeringen til å fremme forslag om å oppheve kildeskatten. Dette kan regjeringen gjøre i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober. Det er mitt mål, og det tidligste vi kan forvente. En opphevelse av kildeskatt har trolig betydelig provenyvirkning og er en naturlig prioritering å ta i budsjettet.  Så vi må bare presse på, og bruke alle kanaler vi har hver for oss.
 
For det er nok slik du er inne på Ola, svært få her hjemme er opptatt av dette spørsmålet. Vi har fortsatt fokus på saken i FrP, men tror ikke dette opptar mange i de andre partiene. 

Benytter anledningen til å ønske en riktig god jul! Vi holder kontakten! 

Vennlig hilsen

Ulf Leirstein (FRP)
Stortingsrepresentant
--------------------------------------------------
Kommentar:


På grunnlag av svaret fra Jørgen Næsje er jeg er dessverre ikke håpefull for noen  bedring i våre forhold til kildeskatten,eller i beste fall,som Ulf Leirstein sier i sin email over,ikke før neste statsbudsjett i oktober 2015. 

Forstår ikke hvorfor regjeringen som en liten begynnelse, ikke kunne slette kildeskatten for alle utenlandsboende minstepensjonister under skattegrensen med full botid i Norge?



Resultatet av arbeidet vil foreligge i form av en rapport fra Skattelovavdelingen til finansminister Siv Jensen.  



(så det hele blir igjen bestemt av skattelovkonsulentene som vanlig)


 Arbeidet er i full gang og vi håper å kunne fullføre i løpet av 1. halvår 2015. Mulige forslag om endringer av kildeskattereglene og/eller kildeskattesatsen tas inn i budsjettet for 2016.

(minst 6 måneders ventetid før noen som helst avgjørelse,og INGEN evt. endring før 2016)




FI hadde møte med de brasilianske skattemyndighetene i februar 2014 hvor de foreslår FULL gjensidig skatte,bank og eiendoms innsyn. Brasil har enda ikke gitt noe svar,og tatt i betraktning de siste enorme korrupsjonsfunnene,tror jeg ikke Brasil ønsker granskning av deres personlige data på dette tidspunkt,spesielt ikke fra et utenlandsk skattevesen.


Hvis FI fastholder sine dokumentasjonskrav for fritak av kildeskatten,i.e., bostedsbevis i form av siste brasilianske likning,blir det "business as usual" med fortsatt trekk av kildeskatten.


Nei,her må det nok sterkere lut til.  Så vi må samle oss enda sterkere og spleise på en god jurist med de rette kunnskaper som kan ta saken til høesterett og videre til ECHR.


En ting er godt å vite, DENNE regjeringen blir IKKE gjenvalgt!!!



Administrator
THE OTIUM POST


15/12/2014

Automatisk ratifikasjon av lovproposisjoner fra FI ?





Automatisk ratifikasjon av lovproposisjoner fra FI ?


Burde ikke alle slike hovedendringer i vårt lovsystem gå veien om våre domstoler som har tilgjengelig kompetanse innen de forskjellige typer av lovendringer?  Da har man i alle fall en domsavsigelse man kan vise til skulle det være nødvendig å gå videre til  internasjonale menneskerettighets domstoler.

 

Ett nytt problem er jo at dommerne i våre domstoler nå har tillatelse til konsultasjoner med ECHR (EMD) hvor dommeren presenterer saken i SITT lys og kommer til en felles enighet som kanskje ikke er i vår favør.


Tror vi er enige om at vi trenger en uavhengig gruppe fagfolk som kan vurdere proposisjonene på en saklig,samt menneskerettighets basis før en endret proposisjon sendes til regjering og storting for ratifikasjon.


Det er helt uhørt at disse skattekverulantene i FI,egenhendig skal ha lov til å tvinge eldre og syke nordmenn tilbake til Norge av skattehensyn. Dette er norske, etniske borgere som har bodd i utlandet i lengre tid og som regel har dannet sin familie der, som de ikke får innreisetillatelse for.  De vender tilbake alene,uten midler,og må henvende seg til sosialkontoret for nødhjelp.  Det var vel ikke slik man hadde planlagt åtilbringe sine siste   år?

 

Det største problemet med alle disse lovendringene er at de alle har tilbakevirkende kraft for borgere som utflyttet lovlig for mange mange år siden.  Grunnlovsparagraf §97 sier det klart, "Ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft!" det gjelder også konsekvensen av loven.



Administrator
THE OTIUM POST 



14/12/2014

Tilsvar fra Finansdepartementet re endringer i uføerepensjonsbestemmelsene.




Tilsvar fra Finansdepartementet re endringer i uføere pensjons bestemmelsene.


Vårt j nr 13/837

Vi viser til din e-post datert 6. oktober 2014 samt purringen av 10. november 2014. Vi viser også til tidligere korrespondanse med deg.

Det fremgår av e-posten din at du som i fjor fortsatt vurderer å flytte til Portugal.

Som nevnt i vårt svar til deg fra 2. april 2013 reguleres beskatningen av pensjon som betales fra Norge til en person bosatt i Portugal av tre forskjellige regelsett i skatteavtalen mellom Norge og Portugal – avhengig av hvilken type pensjon det dreier seg om. Pr i dag anses uføreytelser etter norsk intern rett som pensjoner. Beskatningen av uførepensjon i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Portugal følger derfor de samme reglene som beskatning av alderspensjon.

Fra og med 1. januar 2015 vil uførepensjonen fra NAV erstattes av uføretrygd. Uføretrygd samt uføreytelser fra andre ordninger vil etter skattelovens regler ikke lenger anses som pensjoner. De er imidlertid pensjonslignende ytelser som skal undergis kildeskatt når de utbetales til en person bosatt i utlandet. Skattelovens § 2-3 fjerde ledd er derfor endret slik at uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger omfattes av reglene om kildeskatt. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2015. Vi viser til omtalen av denne endringen i kapittel 4, punkt 4.5.3. i Prp. 1 LS (2012-2013).

Nærmere om uføretrygd fra folketrygden
De nye norske reglene om uføreytelser medfører endringer i hvordan uføretrygd fra folketrygden skal skattlegges i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Portugal. 

Etter artikkel 18 i skatteavtalen med Portugal  er det en forutsetning for bostedsstatens beskatningsrett at ytelsen utbetales som vederlag for tidligere lønnsarbeid. Slik uføretrygd fra folketrygden skal beregnes, vil den ikke oppfylle denne betingelsen. Uføretrygd fra folketrygden faller derfor utenfor de ytelser som kan skattlegges etter artikkel 18. Uføretrygd fra folketrygden skal derfor i sin helhet skattlegges i henhold til artikkel 22 punkt 3 i skatteavtalen mellom Norge og Portugal. Etter denne bestemmelsen har begge land, dvs. både Norge og Portugal rett til å skattlegge ytelsen. Dobbeltbeskatningen av slike ytelser avhjelpes ved at bostedsstaten, dvs. Portugal, gir fradrag i den portugisiske skatten for den skatten som er betalt i Norge.

Nærmere om uføreytelser fra andre ordninger
Uføreytelser fra private tjenestepensjonsordninger omfattes av artikkel 18 i skatteavtalen mellom Norge og Portugal. Slike ytelser skal bare skattlegges i Portugal dersom mottakeren er bosatt i Portugal etter artikkel 4 i skatteavtalen.

Uføreytelser som utbetales fra andre offentlige pensjonsordninger enn folketrygden, for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP), skal skattlegges i henhold til artikkel 19 punkt 2 i skatteavtalen mellom Norge og Portugal. Bestemmelsen gir utbetalingsstaten (Norge) eneretten til å skattlegge pensjoner og lignende ytelser( dvs. både pensjon og uføreytelser) fra offentlige ordninger såfremt mottakeren ikke er både bosatt i Portugal og portugisisk statsborger.

Uføreytelser fra pensjonsordninger i tilknytning til selvstendig næringsvirksomhet, samt uføreytelser fra andre private ordninger som ikke er knyttet til et ansettelsesforhold skal skattlegges etter artikkel 22 punkt 3. Etter denne bestemmelsen har begge land, dvs. både Norge og Portugal rett til å skattlegge ytelsen. Dobbeltbeskatningen av slike ytelser avhjelpes ved at bostedsstaten, dvs. Portugal, gir fradrag i den portugisiske skatten for den skatten som er betalt i Norge.

Tilleggspensjon til etterlatte
Denne ytelsen vil fortsatt beregnes på grunnlag av avdødes og etterlattes opptjening, også når den etterlatte mottar uføretrygd fra folketrygden. Denne ytelsen er en pensjon og følger skatteavtalens regler om pensjon.

Dokumentasjon
For personer som fra Norge mottar en uføreytelse fra en privat tjenestepensjonsordning (eller er en portugisisk borger bosatt i Portugal som mottar en uføreytelse som er omfattet av artikkel 19 punkt 2), vil det fortsatt kreves dokumentasjon på at man er bosatt i Portugal etter skatteavtalen for å kunne fritas fra norsk beskatning på disse ytelsene. For deg vil det samme gjelde for tilleggspensjonen du mottar som etterlatt.

For personer bosatt i Portugal foreligger det ingen dokumentasjonskrav fra og med 1. januar 2015 for de øvrige uføreytelsene, dvs. uføretrygd fra folketrygden, uføreytelser fra pensjonsordninger i tilknytning til selvstendig næringsvirksomhet samt uføreytelser fra andre private ordninger som ikke er knyttet til et tidligere ansettelsesforhold.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at man ikke kan anses som bosatt i Portugal etter skatteavtalens artikkel 4 punkt 1 dersom man er omfattet av Portugals særskilte skatteregime som på visse betingelser innrømmer skatteprivilegier i 10 år for utlendinger som tar opphold i Portugal.

Alderspensjon og andre pensjoner
Det er ingen endringer i anvendelsen av skatteavtalen mellom Norge og Portugal for så vidt gjelder alderspensjoner eller andre pensjoner.

Informasjon til portugisiske myndigheter
Finansdepartementet vil informere portugisiske myndigheter om de nye reglene om uføretrygd og hvilken betydning disse endringene i norsk intern rett har for anvendelsen av skatteavtalen mellom Norge og Portugal, jf. artikkel 3 punkt 4 i skatteavtalen (red: skal være artikkel 2).


Med hilsen

Stig Sollund
ekspedisjonssjef    
                                
Johanne Rian                                                                                                                                      lovrådgiver

-----------------------------------------------------------------

Kommentar:

"An alteration is a variation made in the language or terms of a legal document that affects the rights and obligations of the parties to it. When this occurs, the alteration is material and the party who did not consent to the change can be released from his or her duties under the document by a court."





















Administrator
THE OTIUM POST 








11/12/2014

Stortingets kontroll og konstitusjonskomite




Stortingets kontroll og konstitusjonskomite

Komiteens arbeidsområder er:
  • kontroll med at regjeringen og forvaltningen gjennomfører de vedtak som fattes i Stortinget, herunder meldinger fra Stortingets kontrollorganer: Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, EOS-utvalget og Ombudsmannen for Forsvaret
  • forslag om endringer av Grunnloven.
  • valglovgivning og bevilgninger til Stortinget og Det Kongelige Hus.

Fulle detaljer:

Har bedt om ´Pro bono´ assistance from Hogan Lovells:

----------------------------------------------------

What is the legal term "ALTERATION" ?

Variation; changing; making different. See ALTER. An alteration is an act done upon the instrument by which its meaning or language is changed. If what is written upon or erased from the instrument has no tendency to produce this result, or to mislead any person, it is not an alteration. Oliver v. Hawley, 5 Neb. 444.

An alteration is said to be material when it affects, or may possibly affect, the rights of the persons interested in the document. Synonyms. An act done upon a written instrument, which, without destroying the identity of  the document, introduces some change into its terms, meaning, language, or details is an alteration. This may be done either by the mutual agreement of the parties concerned, or by a person interested under the writing without the consent, or without the knowledge, of the others. In either case it is properly denominated an alteration; but if performed by a mere stranger, it is more technically described as a spoliation or mutilation. Cochran v. Ne-beker, 48 Ind. 402.

The term is not properly applied to any change which involves the substitution of a practically new document. And it should in strictness be reserved for  changes in form or language, and not used with reference to modifications in matters of substance.

The term is also to be distinguished from “defacement,” which conveys the idea of an obliteration or  destruction of marks, signs, or characters already existing. An addition which does not change or interfere with the existing marks or signs, but gives a different tenor or significance to the whole, may be an alteration, but is not a defacement. Linney v. State, 6 Tex. 1, 55 Am. Dec. 756.

Again, in the law of wills, there is a difference between revocation and alteration. If what is done simply takes away what was given before, or a part of it, it is a revocation ; but if it gives something in addition or in substitution, then it is an alteration. Appeal of Miles, 68 Conn. 237, 36 Atl. 39, 36 L. It. A. 17

----------------------------------------------------
Kommentar:
Kort sakt:
 
"An alteration is a variation made in the language or terms of a legal document that affects the rights and obligations of the parties to it. When this occurs, the alteration is material and the party who did not consent to the change can be released from his or her duties under the document by a court."

 
Jeg mener med dette at kildeskattens innførelse for minstepensjonister og uførepensjonister bosatt i utlandet er ULOVLIG!!

Administrator
THE OTIUM POST

09/12/2014

Trygderettens sprikende dommer i trygdesaker

Slik gjorde Aftenposten beregningene i saken om Trygderetten

  

 

Oppdatert:


Hver observasjon i datasettet inneholder et ankenummer, datoen for når dommen ble avsagt, en kode for navnet på sakens administrator og en kode for navnet på en eller to meddommere. Videre inneholder observasjonene informasjon om hvilke(n) paragraf som er blitt brukt og hva saken dreier seg om. Sakene er også utstyrt med en kode for hva som ble utfallet. I Aftenpostens datasett kan saker få 8 forskjellige utfall.
Datasettet ble gjennomgått for å få rensket ut feiloppføringer og for å finne mangler. Totalt hadde det opprinnelige datasettet 125 ulike koder for administratorer, men når koden ble sjekket mot det fulle navnet i Trygderettens dommer, viste det seg at én administratorer kunne ha flere koder. Samtidig kunne to forskjellige administratorer ha en og samme kode. Etter opprydningen inneholder det endelige datasettet 112 jurister som har hatt administrator-oppgaver.

159 av dommene i datasettet manglet også resultatkode. Etter en manuell gjennomgang ble det lagt inn resultatkoder i 101 av dommene. De dommene det var umulig å finne resultatkode for, ble fjernet fra datasettet. Det ser ikke ut til å være noen systematikk i hvilke dommer som manglet resultatkode.
Det endelige datasettet inneholdt 112 administratorer og totalt 26.430 dommer. Domsavsigelsene fordeler seg på syv ulike kategorier: AVV, DOG, HMO, HOG, HUO, OPH og STD.


AvgjørelseAntallBeskrivelse
HOG = Hel omgjøring3497Den ankende part vinner frem – Navs avgjørelse gjøres om
DOG = Delvis omgjøring781Den ankende part vinner frem – Navs avgjørelse gjøres delvis om
OPH = Opphevelse2211Saken er mangelfullt belyst fra Navs side og sendes tilbake. Regnes ofte som seier for den som har anket.
STD = Stadfestelse19388Nav vinner. Vedtaket stadfestes.
AVV = Avvisning89Nav vinner. Saken avvises før den kommer opp.
HMO = Heving med omgjøring175Nav trekker sitt vedtak under behandlingen. Det treffes ikke noe vedtak i Trygderetten.
HUO = Heving uten omgjøring289Saken bortfaller, ofte fordi den ankende part trekker saken.


Dommere som gir hel og delvis omgjøring av det innklagede vedtaket, behandles som til gunst for den som har anket og får verdien 1. Opphevelse behandles i Trygderettens årsrapporter som en avgjørelse til gunst for den ankende part, og det har også Aftenposten gjort i sine analyser. Resten av utfallene får verdien 0.
Resultatene viser dermed at 24,6 prosent av sakene er i Navs disfavør og kan betegnes som til gunst for den ankende part («seier»).

Gjennomsnittlig strenghet pr. dommer er så regnet ut ved å dele alle tilfellene der dommeren har gitt medhold på alle sakene dommere har dømt i.

Rundt 2/3 av sakene gjelder om personen har rett til uførepensjon eller ikke. De resterende sakene gjelder andre spørsmål, som for eksempel uføretidspunkt.

 

Hvordan kan man slå fast at en dommer er strengere enn en annen?

Dersom dommerne i Trygderetten hadde vært spesialister på egne fagfelt og fått saker tildelt basert på sin bakgrunn, ville man ikke kunne slått fast at noen dommere var strengere enn andre. Da ville innholdet i dommernes saker vært systematisk forskjellig og det ville være å forvente at også dommene var det.
I Trygderetten fordeles imidlertid uføresakene til dommerne som om det skulle ha vært en loddtrekning – altså på tilfeldig basis – og det er ingen spesialisering. Dette bekreftes av Trygderettens leder Knut Brofoss og dommerne Aftenposten har snakket med*.

Tilfeldighetsprinsippet dokumenteres også av forskerne Magne Mogstad og Andreas Kostøl. I sine analyser finner de ingen generell sammenheng mellom hvem som klager, sakenes innhold og hvilken dommer som får saken.

Når dommerne har hatt mange nok saker, vil de dermed ha stått overfor omtrent akkurat det samme sakskomplekset og de samme spørsmålene.

Hvor den nedre grensen går for at man kan anta at en dommer har hatt et «representativt» utvalg saker, er det ikke noe enkelt svar på. Det totale antallet saker pr. dommer varier fra 1 til 1178 i datasettet. I Aftenpostens database vises kun dommere med 100 saker eller mer. Selv om dette punktet settes høyere, er imidlertid spredningen mellom de mest liberale og strengeste relativt stabil.

Formelle statistiske analyser viser at det er klare signifikante forskjeller i strenghet mellom de mest liberale og de strengeste dommerne.

* Mona Holmedal er tatt ut av datasettet fordi hun satt i en spesialgruppe og ikke behandlet et tilfeldig utvalg saker.

Meddommernes rolle

I hver sak er det med én eller to meddommere. Det kan enten være en jurist, en attføringskyndig eller en medisinsk kyndig. Disse blir imidlertid ikke tildelt saker på tilfeldig basis, og praksisen for hvordan meddommere fordeles til administratorenes saker har variert.

Når en administrator har fått tildelt en sak, avgjør sakens innhold hvem som blir meddommere (f.eks. om det er behov for en lege). Dermed vil legene, de attføringskyndige og juristene ikke behandle akkurat de samme type sakene og kan heller ikke sammenlignes direkte.

Meddommernes skjønn og vurderinger påvirker imidlertid også rettsformennenes andel medhold. Har de ofte med seg en liberal lege, kan de komme ut som mer liberale i Aftenpostens oversikt.

 

Justere ulik for reformer og ulike saker over tid?

Antall saker og hvor strengt dommerne dømmer varierer mellom årene, og det har vært flere større reformer i perioden, med Nav-reformen i 2006 som den viktigste. I løpet av perioden ble det også gjort endringer i hvordan Nav håndterer klager. Dette kan ha vært med på å endre typen saker dommerne behandler.
Hvis alle de strenge dommerne opererte tidlig på 2000-tallet, mens alle de liberale opererer i dag, er det ikke sikkert det er dommerne i seg selv, men endringer i hva slags saker de behandlet som avgjorde om de er strenge eller liberale.

Datamaterialet viser at gjennomsnittlig andel medhold har variert fra år til år og er noe høyere i dag enn tidlig på 2000-tallet.

For å justere for dette har Aftenposten, i likhet med Mogstad og Kostøl, tatt ut såkalte «tidsfaste effekter» av datamaterialet. Det betyr at dommerne sammenlignes med andre dommere i samme år når det skal vurderes hvorvidt de er strenge eller liberale.

Etter denne justeringen vil for eksempel en dommer som ga 15 prosent medhold i et år hvor dette var gjennomsnittet for hele dommerstanden, komme helt likt ut med en dommer som ga 25 prosent medhold i et år hvor det var gjennomsnittet for hele dommerstanden.

Dommere som får høyere gunstprosent med denne metoden, justeres opp fordi de har hatt avsagt en majoritet av dommene sine i år hvor hele dommerstanden var relativt streng. Dommere som får lavere gunstprosent, har dømt i år hvor hele dommerstanden var relativt liberalt.

Forskjellen i prosentpoeng mellom to dommere som dømte i samme periode, vil altså være den samme både før og etter justeringen.

I databasen er dataene presentert både med og uten denne justeringen. Etter at denne justeringen er gjort, kan alle dommerne sammenlignes direkte. I det opprinnelige datasettet er spriket mellom de strengeste og snilleste dommerene på rundt 30 prosentpoeng (10% til 40%).
Etter justeringen er spriket på rundt 25 prosentpoeng (15% til 40%).

 

Slik dømmer trygdedommerne i uføresaker

Grafen viser prosentandelen av administratorens saker som ble avgjort til fordel for personen som anket. Kun dommere med minst 100 dommer listes ut. Dataene dekker 26.400 dommer avsagt i tidsrommet 1998-2013.



Viser dommere med minst 100 saker (kun topp og bunn).
Vis alle Faktiske tall
  • Omgjøring: Ankende part vinner frem. Navs avgjørelse gjøres om.
  • Opphevelse: Saken er for dårlig belyst fra Navs side og sendes tilbake. Regnes som oftest som seier for den som klager inn saken
  • De tidsjusterte tallene tar høyde for at sakene som kommer inn til Trygderetten, kan ha endret innhold over tid, for eksempel på grunn av reformer. Dømmingen til tidligere og nåværende dommere er derfor mer sammenlignbar etter denne justeringen.
  • Her kan du lese mer om metoden Aftenposten har brukt i beregningene.
  • ------------------------------------------

Kommentar:

Denne artikkelen i Aftenposten burde være av interesse for uførepensjonister med det nye,endrede begrepet 'uføretrygdede´.  Her ser man hvordan endring av et begrep kan forandre livet for mange. Under AP`s regjering ble denne metoden benyttet for å omgå oppgaver som ikke lot seg løse.

Minstepensjonistene led den samme skjebne,hvor vi nå alle er blitt ´pensjonister´,enten du er på minimumsnivået eller har millionpensjon.  Det er enorm forskjell på et trekk på 15% kildeskatt for en ´minstepensjonist´og en ´millionpensjonist´. 

Vi kan vente flere slike ´løsninger´ fra lovrådgiverne i Finansdepartementet som har sittet LENGE i sine stillinger og har sine EGNE oppfatninger og meninger.

Men, er disse begrepsendringene som er innført i den hensikt å endre rettigheter vi hadde under det tidligere begrepet, egentlig lovlig?   

"An alteration is a variation made in the language or terms of a legal document that affects the rights and obligations of the parties to it. When this occurs, the alteration is material and the party who did not consent to the change can be released from his or her duties under the document by a court.

An alteration act done upon an instrument in writing by a party entitled under it, without the consent of the other party, by which its meaning or language is changed; it imports some fraud or design on the part of him who made it. This differs from spoliation, which is the mutilation of the instrument by the act of a stranger." 


"En endring er en variant laget i språket eller form av et juridisk dokument som påvirker rettigheter og plikter til partene. Når dette skjer, er endring materiell og partiet som ikke samtykker til endringen kan frigjøres fra hans eller hennes oppgaver under dokument av en domstol."

Jeg mener med dette at kildeskattens innførelse for minstepensjonister og uførepensjonister bosatt i utlandet er ULOVLIG!!
 


 Administrator
The Otium Post



02/12/2014

Fortsatt krise for regjeringa - Omvalg?


ADVARENDE PEKEFINGER: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp), her under dagens budsjettdebatt i Stortinget, fikk en advarende pekefinger av velgerne på en rekke meningsmålinger i november. Den første desembermålinga, som TV 2 presenterte i dag, viser at velgerne fortsatt ikke er spesielt fornøyde. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

ADVARENDE PEKEFINGER: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv 
Jensen (Frp), her under dagens budsjettdebatt i Stortinget, fikk en advarende pekefinger 
av velgerne på en rekke meningsmålinger i november. Den første desembermålinga, 
som TV 2 presenterte i dag, viser at velgerne fortsatt ikke er spesielt fornøyde. 

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

   

TV 2-måling: Fortsatt krise for regjeringa

Det borgerlige flertallet er borte etter dramatisk budsjetthøst.

mandag 1. desember 2014, kl.21:45


(Dagbladet): I hele dag har partiene på Stortinget debattert det skjøre budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Frp, og støttepartiene KrF og Venstre.

Samtidig publiserte TV 2 en ny meningsmåling der bevegelsene er små, men bekrefter bildet som ble etablert av en rekke meningsmålinger i november: Velgerne har snudd ryggen til det borgerlige stortingsflertallet.

LES OGSÅ: Siv Jensen: - Vi står midt i en orkan

Høyre får 23,9 prosent og Frp får 10 prosent på den nye målinga. Regjeringspartiene er fortsatt i hardt vær etter at de la fram et sterkt kritisert budsjettforsalg i oktober.

Og nå rammer budsjettvreden også regjeringens støttepartier KrF og Venstre.

KrF har såvidt hodet over vannet, og klarer så vidt sperregrensen med 4,1 prosent. Knut Arild Hareides parti går mest tilbake av alle på denne målingen - 1,3 prosentpoeng.

Venstre går bare 0,1 prosentpoeng tilbake, men lå dårlig an fra forrige måling og får 4,8 prosent.

Dermed får det borgerlige firkløveret bare 72 mandater, 13 færre enn de 85 som trengs for å sikre flertall i Stortinget.

LES OGSÅ: Ap snart dobbelt så store som Høyre

Arbeiderpartiet får 40,7 prosent og får aleine flere mandater enn alle de borgerlige partiene til sammen, nemlig 77.

De gamle rødgrønne kameratene Sp og SV ligger lavt, henholdsvis 4,1 prosent og 4,7 prosent.

Miljøpartiet de grønne går 0,8 prosentpoeng fram, og legger seg over sperregrensa med 4,4 prosent.

Rødt får 2,1 prosent.

-----------------------------------------------------

Kommentar:

Grunnet liten eller ingen erfaring som regjering samt gjennomsnittelig lav utdanning,har denne regjeringen totalt overgitt seg til proposisjoner fra First House og et stort antall lobbyister,med blind aksept.

De har vinglet rundt med ubetydelige lovforslag om tohjuls leketøy,snøskotere,proboksing og plastposer, mens de tar andre beslutninger som er på vei til å ødelegge vårt sosiale levesett,misundt av hele verden. De har også totalt forrådt sine velgere med sine løfter fra valgkampen

De overgir total makt til FiD´s  gjerrige og rent fram ondskapsfulle og utspekulerte proposisjoner som de ikke engang kaster et blikk på før de aksepteres. Det er lett å gjenkjenne hånda som har ført pennen i mange mange år,til tross for regjeringsskifte. Når problemer ikke lar seg løse, bytter man bare ut begrepet og Hey Presto!!!  kan man starte helt nye regler til fordel for grådig skatteinnkreving fra de fattigste i samfunnet. Og vi påberoper oss å være ett av de rikeste landene i verden?  Mye vil ha mer!!

Det ville vært mere hensiktsmessig om Erna og Siv stakk pekefingrene i JORDA for å lære det norske folk å kjenne!  Hvem er det egentlig som er i regjering?

Kanskje det var på tide med et mistillitsvotum i Stortinget med påfølgende omvalg?


Administrator
THE OTIUM POST 



29/11/2014

Norge har ingen legitim domstol!





Norge har ingen legitim domstol!

Dessverre må jeg informere om en svært uheldig og alvorlig hendelse som har rammet oss alle. 


I 2012 ble vår rettssikkerhet alvorlig truet. Eller for å si det mer presist, vi ble fratatt vår rettssikkerhet. Vi snakker om svært alvorlige lovbrudd fra den utøvende og dømmende statsmakt. 

Den 6. juni 2012 overtok regjeringen og Høyesterett rollen som den lovgivende forsamling og opphevet domstolslovens §60, landets mest sentrale lov som skal sikre vår rettssikkerhet.



FOLKETS DOMSTOL
Organisasjonsnummer - 998 573 475




FORMÅL

Folkets Domstol har følgende målsetting:

Denne domstolen skal ha Norges Grunnlov- folkets og nasjonens Frihetsbrev som juridisk fundament.


Grunnen til denne opprettelsen av foreningen Folkets Domstol er jurist Herman Berges avsløringer av at over halvparten av landets 800 dommere i norske domstoler IKKE er autoriserte for å sitte som dommere. Dette skyldes manglende edsavleggelser og signerte dommerforsikringer som er en forutsetning for å bli utnevnt som norske dommere hos Kongen i statsråd.

På bakgrunn av dette er det avsagt anslagsvis 2 millioner ugyldige domsavsigelser. Såkalte "nulliteter".

Derfor er det påkrevet at folkets egen juridiske domstol – Folkets Domstol - opprettes av og for folket, fordi det rådende juridiske og politiske etablissementet med overlegg har avsatt rettsstaten.

Rettslige prinsipper følger prinsipper nedlagt i Sivil lovgivning som et fundament.

Det er i den anledningen viktig at dette prosjektet får tyngde bak seg i folket gjennom medlemskap i foreningen, ved egenhendig innmelding og gjennom vervingskampanjer.

Foreningen Folkets Domstol skal ikke være en problemløser av enkeltsaker som f.eks. uriktige/ugyldige domsavsigelser grunnet forholdene med ugyldige dommere.

Foreningen Folkets Domstol skal legge forholdene til rette for å få gjenopprettet rettsstaten.

Det er lov og rett som regulerer vårt demokrati.
Når lov og rett med overlegg er tilsidesatt/avsatt så er også demokratiet avsatt.

Foreningen Folkets Domstol er initiativtager for i praksis å få på plass en slik domstol med likelydende navn.


Sist redigert søndag, 29 desember 2013 10:15 
 
© 2014 Folkets Domstol

----------------------------------------------------

Kommentar:


Fant rent tilfeldig denne formålsparagrafen fra Foreningen Folkets Domstol.

The Otium Post,sammen med 3 norske,registrerte organisasjoner, kjemper for retten til utenlands-pensjonistene i henhold til Grunnloven, samt vår tilhørighet til ECHR traktaten.

Norske pensjonister bosatt i utlandet,representerer ca. 40.000 mennesker.

Det kunne vel være en fordel om vi samarbeidet vedr. bedring av vårt rettssystem som desverre avsiger dom etter dom uten hensyn til hverken vår Grunnlov eller ECHR domstolen i Strasbourg.

 
Administrator
THE OTIUM POST











«Mennesker, ikke milliarder» for «Folk flest»



«Mennesker, ikke milliarder» ble en betegnelse på Høyres nye strategi etter valgnederlaget i 2005. Dette fungerte godt i opposisjon, men har fått store problemer i møtet med maktens korridorer.


Nils August Andresen, redaktør i Minerva.
«Mennesker, ikke milliarder» var en suksessoppskrift i opposisjon. Velgernes reaksjoner på årets budsjett gjør det nødvendig å spørre om strategien har kommet til veis ende.
Tirsdag 7. oktober hadde Høyre og Fremskrittspartiet 40,9 prosent på snittmålingene. Det var en nedgang på bare 2,2 prosent fra det gode valgresultatet i løpet av det første året i regjeringskontorene, der partiene hadde slitt med alt fra reservasjonsretten til Dalai Lama.
Onsdag 8. oktober ble statsbudsjettet lagt frem.

 

Lavest siden 2009


<p>Nils August Andresen.</p>
Nils August Andresen.
Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Halvannen måned senere landet partiene på 34,9 prosent på snittmålingene. Vi må tilbake til september 2005 for å finne like dårlige målinger for de to partiene samlet. Med InFacts måling for VG i går ble situasjonen enda svartere: Nedgangen fortsetter. 19,5 prosent er den dårligste InFact har målt for Høyre siden oktober 2009, og 32,4 for de to regjeringspartiene er det dårligste for de to partiene siden 90-tallet. Dette fallet kom etter et budsjett med utgiftsvekst på de fleste områder, og beskjedne kutt.

Det var valgnederlaget i 2005 som ble bakgrunnen for at Høyre foretok en nyorientering av både politikk og retorikk, med mindre fokus på kutt både i utgifter og i skatter. Analysen var at nederlaget skyldtes at Høyre ble sett som et kaldt kalkulatorparti. «Mennesker, ikke milliarder» ble en betegnelse på den nye strategien. I tråd med dette har Høyre lagt bort forslag om generelle kutt i for eksempel sykelønnsordningen. Som en konsekvens er det lite penger igjen til skattelette, men det har vakt begrenset bekymring: Man har ment at det ikke er noe sug etter skattelette i en tid med økende reallønninger. Etter valget i 2009 ga strategien uttelling. Høyre fosset frem, og stabiliserte seg over 25 prosent på meningsmålingene.
Det er denne strategien som nå har fått et skudd for baugen.

 

Ingen entusiasme

Selv om Høyre har gått bort fra større kutt, er det vanskelig for partiet å gjøre ingenting. Noen av de bærende fortellingene Høyre legger frem for velgerne, handler om å ruste Norge for fremtiden, å gjøre velferdsordningene bærekraftige, og å gi mer makt til folk flest. Budsjettforslaget inneholdt dermed mindre justeringer i noen velferdsordninger. To har vekket stor debatt: Endringen i barnetillegget til uføretrygden og endret opptjeningsgrense for sykelønn. Budsjettvirkningene av disse to forslagene var små, totalt noen hundre millioner kroner på årsbasis.

Det meste tyder på at disse endringene, i kombinasjon med den lille reduksjonen i formueskatten, utgjør mye av forklaringen på raset for regjeringspartiene på meningsmålingene. Ingen av utgiftskuttene kom seg helskinnet gjennom Stortinget. Da er fallet i oppslutning en stiv pris å betale.

At regjeringen ikke har lykkes med sin kommunikasjonsstrategi, er utvilsomt. Men et hvert budsjett Høyre legger frem, vil få kritikk for å være usosiale. Problemet er at knapt nok noen andre enn partiets stortingsrepresentanter har møtt budsjettet med entusiasme. Budsjettet har altså fått forutsigbar kritikk, men knapt nok noe støtte. Resultatet har vært en betydelig velgerflukt.

For budsjettet skaper ikke hornmusikk i brystet hos dem som har sansen for Høyres bærende fortellinger. Innstramningene som ble gjort var rett nok i tråd med arbeidslinjen, men rammet bare noen få av oss: De ganske få uføretrygdede som har barn. Det er ikke åpenbart at denne utsatte gruppen ville påvirkes mest av økonomiske insentiver.

Regjeringen har ikke gjort alvor av frasen «det skal lønne seg å jobbe» for de aller fleste av oss: Sykelønnen er fortsatt hundre prosent. Fordi innsparingen følgelig var marginal, og fordi regjeringen også har prioritert egne satsinger som etterutdanning for lærere og samferdsel, var det lite penger til igjen skattelette til folk flest. En stor andel gikk dessuten til formuesskatten.

 

Offensiv, borgerlig politikk

En regjering som hadde funnet ti milliarder til i kutt, kunne gitt lettelser til vanlige lønnsmottagere på rundt 5000 kroner i året. Kanskje hadde den også da tapt noen prosentpoeng på meningsmålingene. Men den ville samtidig hatt flere venner. Og skal man først få massiv kritikk og risikere tapt oppslutning hos velgerne, bør det i alle fall være på saker som faktisk har betydning, og som stemmer med fortellingene partiet selv forteller.

En slik politikk var ikke umiddelbart tilgjengelig: Sykelønnen ble for eksempel i praksis fredet før valget. Skulle man hatt en annen strategi, måtte man begynt å søke støtte for realistiske kutt for flere år siden. Og da hadde Høyre mer enn nok med å få Frp og sentrum til å snakke sammen. Det nærmeste man kan komme i denne stortingsperioden, er antagelig å være mer kritisk til å øse ut penger på egne satsninger, og bruke mer av handlingsrommet til skattelette til folk flest.

Men skal regjeringen oppnå å bli gjenvalgt i 2017, må det formuleres en mer offensiv strategi. Det vil gi kritikk fra noen hold, selvfølgelig. Men den defensive strategien har nå vist seg å skape like mange fiender, og svært få venner. «Mennesker, ikke milliarder» var en strategi som kunne fungere godt i opposisjon, men som har fått store problemer i møtet med maktens korridorer.
---------------------------------------------------------------------

Kommentar.




Administrator
The Otium Post 

 

25/11/2014

Emigrant1-Varsling-Stortingets Kontroll og konstitusjonskomiteen















-----------------------------------------------------------------------------------



Kommentar:








Administrator
THE OTIUM POST