Når akademikerne angriper...

Når akademikerne angriper...

av Marius Reikerås,FRP


"Dette har vært en interessant uke, med tid for refleksjoner. Høydepunktet var konstitueringen av rettssikkerhetsgruppa på tirsdag. Et prisverdig og etterlengtet initiativ av stortingsrepresentant Ulf Leirstein, som har sett behovet for at noe må gjøres med rettssikkerheten her i landet. Ingen stortingsrepresentant, har tidligere invitert folket så direkte med på hva som må gjøres for å bedre rettssikkerheten.

Det er ikke en dag for tidlig. I lang tid er vi blitt lurt til å tro på en illusjon om at vi bor i en betryggende rettsstat. Men, vi gjør ikke det. Vi bor i en rettsstat som er nedgradert av FN som en B- nasjon på menneskerettene. Og det er individene det går utover.
Er det noe jeg har lært meg gjennom årene, så er det at en ikke skjønner hvor skoen trykker om man er gjemt bak en offentlig skrivebordspult. Man må ha følt problemet på kroppen for å kunne skjønne andre i tilsvarende situasjoner.

Her ligger mye av problemet. Den norske konformiteten er så konstant, at byråkratiet og domstolene nærmest har gått på autopilot i sine holdninger overfor befolkningen. Få har turt å tenke annerledes. I stedet har vi blitt sittende fast i et gjengrodd spor.
Med sosiale medier skjedde det en gradvis forandring. Folk man ellers aldri ville ha truffet, kunne nå utveksle erfaringer. Den som trodde man stod alene i kampen mot overmakten, skjønte at andre var i samme situasjon.

Etter hvert ble den ene til veldig mange. Og motstanden mot regimet økende. Som en konsekvens av dette, er altså rettssikkerhetsgruppa blitt til. Det er en gruppe som skal tale folkets sak, og sette søkelyset på de overgrep som skjer i forvaltning og i domstolene. Trygt forankret i Grunnlovens § 49.

Gruppa symboliserer på mange måter den verdikamp som nå foregår. Det er en kjensgjerning at dommere, advokater, psykologer, byråkrater, akademikere med mer, har hatt tilnærmet monopol på vanlige menneskers rettssikkerhet. Få om noen har stilt kritske spørsmål til HVA slags rettssikkerhet som publikum har mottatt.

Menneskerettene, som er individets viktigste rettslige verktøy mot offentlige overgrep, har i lang tid ligget støvet ned i en skuff, og kun vært brukt i akademiske festtaler.
Mantraet fra dommerstanden og forvaltningen, har vært at vi trenger ikke menneskeretter i Norge. Lovverket er godt nok som det er. Og så lenge dommerstanden er så motvillige med å se på potensielle menneskerettsbrudd, føler mange av advokatene at det ikke er noe hensikt i å påberope dem.

Det etablerte akademia, liker tydeligvis ikke, ei uventet, at noen forsøker å få til forandringer. Det var da også en del voldsomme reaksjoner, særlig fra de innefor akademia og fra noen venstrevidde skribenter, når rettssikkerhetsgruppa ble gjort kjent.
Det manglet ikke på adjektiver. Her var man både tulling, drittsekk, gal, inkompetent og det som verre var. Selv en jusprofessor fra Bergen og en tingrettsdommer i Oslo, hev seg på korstoget. Som om gruppa bestod av demoner som måtte utryddes.

Min påstand er at det er ingen som er verre til å mobbe, enn de som akademisk føler seg hevet over andre mennesker. Jeg har lest så mange barneverns- og påtalesaker opp gjennom årene, at når du leser hvordan det offentlige beskriver den private part, så tror du vedkommende er i slekt med djevelen. Det er en demoniseringskultur blant mange i offentlig sektor, som til dels er hoderystende og bærer preg av ren ondskap og mobbing overfor den det gjelder. Alle mennesker har gode og dårlige sider, men ingen fortjener den mobbingen som har slått rot blant noen av makthaverne.
 
De reaksjonene som er kommet, gjør meg bare enda mer overbevist om at rettssikkerhetsarbeidet må fortsette. Rettssikkerhetsgruppa er for folket og ikke for akademia. Derfor er det naturlig at gruppa også består av vanlige menn og kvinner, som vet hvor skoen trykker i systemet gjennom lang erfaring. At en jusprofessor, en tingrettsdommer eller noen venstrevidde skribenter stempler gruppa som en gjeng med tullinger, skal vi ta med knusende ro. Det sier mye om hva slags menneskesyn som disse besitter.

De har i alle fall bevist, at de mener seg hevet over oss. Det er helt greit for meg. Eller nei. Det er ikke greit. Det er ikke greit at en dommer som er satt til å dømme andre, utviser et slikt nedlatende menneskesyn som det han gjør. Han heter for øvrig Kim Heger og er dommer i Oslo tingrett.

Vi skal ikke falle ned på samme nivå. Det vi skal gjøre, er å jobbe systematisk for å fremme menneskerettene til den vanlige mann og kvinne. Det kan vi gjøre ved å samle historiene til de som utsettes for overgrep å sette de opp mot menneskerettene.
I realiteten er dette en verdikamp. En verdikamp mellom de som forvalter makt, og de som blir utsatt for den.

Det er tydeligvis at noen med makt, nå føler at folket tråkker litt for nære. Bra! Det viser at gruppa har livets rett og at kampen for menneskeretter og likeverd er kommet for å bli. Ikke mobb kameraten min, var det et slagord som het en gang. 

Jeg er stolt av gruppa vår og skal være med på å forsvare den til Dovre faller. Det er det litt av livet dreier seg om. Stå opp for sine venner og for det man tror på.

Marius Reikerås,FRP

_____________________________________________

Norge har gang på gang brutt viktige menneskerettigheter både iflg. vår egen grunnlov men ogsa bl.a de fire rettigheter i traktaten Norge har signert med ECHR. Til ytterligere skam har Norge av samme grunn blitt redusert til en ´B´ posisjon av United Nations.

En liten gruppe mennesker blir nå også berøvet sine opptjente pensjonsmidler,både som uføre og minstepensjonister som har av forskjellige grunner bosatt seg i utlandet.
Vår nye regjering hadde lovet å gjøre noe med dette,men i sin griskhet,muligens for å sikre sin egen pensjon i fremtiden,fortsetter ufortrødent AP´s ´utryddingsmetoder´.

Håper Marius og hans lille gruppe også vil ha tid for oss som nå vil trenge nødhjelp.
Vi takker hjerteligst for deres mot og insats for å bedre kårene for de som trenger det mest.

Tore Christiansen
THE OTIUM POST