Et mulig kompromiss om Grunnloven får Ap-nestor Martin Kolberg til å tenne: En bastard, sier Kolberg om forslaget.
- Dette er ikke en lek: Det handler om at folk skal kunne forstå
vår egen grunnlov. Stortinget må ta seg sammen, sier Kolberg til VG.
I jubileumsåret 2014 har landets fremste folkevalgte satt seg fore å oppdatere Grunnloven slik at den blir mer lettlest og forståelig for folk flest.
Men arbeidet har ført til splittelse. Og fordi alle endringer av Grunnloven krever 2/3 flertall, er det som VG har skrevet tidligere ikke sikkert at det blir noen endringer i det hele tatt.
Det er en løsning som både Høyre, KrF og Venstre kan leve godt med.
Mellomløsning
Venstres Abid Raja, som i en kronikk i Aftenposten har advart mot å «vrake vår kulturarv», håper imidlertid for støtte til et kompromissforslag - noe både Høyre og KrF snuser på. Det innebærer:
*At dagens versjon av Grunnloven - som sist fikk en språklig oppdatering i 1903 - beholdes som den er.
*At nye bestemmelser som tas inn i Grunnloven fra og med i år, derimot skrives i sin samtids språkdrakt - på bokmål eller nynorsk, avhengig av målformen til representanten som står bak forslaget.
- Da ivaretar vi begge hensyn: Vi viser historien som
ligger i grunnlovsdokumentet, og vi viser at loven er oppdatert, sier
Raja til VG.
Høyres Michael Tetzschner er ikke avvisende.
- Ja, det er en av mulighetene vi diskuterer, bekrefter han.
Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal
Også KrF, som i forrige stortingsperiode ikke ville ha noen endring av Grunnloven i det hele tatt, åpner for denne varianten.
Interessant
- Det er et veldig interessant alternativ. Noen mener en slik tekst vil bli et lappeteppe, men jeg tenker at det vil gi et bilde av historien, sier Hans Fredrik Grøvan, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen for KrF.
Nederst i denne artikkelen kan du se eksempler på hvordan ordlyden vil bli med de ulike alternativene.
Men i Ap, som med stort flertall i sin gruppe har gått inn for at Grunnloven skal oppdateres til den mest moderne varianten av bokmål og nynorsk, vil man ikke høre snakk om denne løsningen.
- Det er en bastard! Hvorfor i all verden synes de det er greit med nye paragrafer i dagens språkdrakt, mens de andre paragrafene skal være som de er? Dette er vikarierende argumenter fra dem som er språk-konservative, sier Kolberg til VG.
Kolberg sier modernisering av Grunnloven er et demokratiprosjekt:
- Grunnloven skal være lett tilgjengelig for alle norske innbyggere. Det er helt vesentlig for at folk skal kjenne sine rettigheter. Alle andre lover skrives i sin samtids språkdrakt, det bør gjelde Grunnloven også, sier Kolberg.
Utvalg
Et eget utvalg, Graver-utvalget, har foreslått en bokmåls- og nynorskversjon som ligger ganske tett opp til dagens språknormer. Dette forslaget har altså støtte i Ap, i tillegg til i SV og Sp.
Språkprofessor Finn Erik Vinje har også utarbeidet et forslag, som språklig sett ligger mellom dagens grunnlovstekst og den som utvalget har foreslått.
Kolberg bruker følgende eksempel på hvor uforståelig dagens grunnlovstekst er:
- I paragraf 104 står det: «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrytes». I Vinjes forslag er dette bare endret til «Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes» - altså nesten det samme. Men hva betyr det egentlig? Jo - at «Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse», sier Kolberg, som siterer Graver-utvalgets forslag til ny Grunnlov.
Forkunnskaper
Men Høyres Tetzschner biter ikke på argumentet om at det er nødvendig med en total overhaling av Grunnloven for å gjøre den forståelig.
- Foretillingen at Grunnloven skal kunne leses uten forkunnskaper er en illusjon. Ta bare et ord som «konge»: Uten forkunnskaper vil man tro at Grunnloven snakker om en personlig kongemakt, men vi vet jo at det nesten alle steder i dokumentet betyr «regjeringen», påpeker Tetzschner.
HER ER EKSEMPLER PÅ DE ULIKE FORSLAGENE:
I jubileumsåret 2014 har landets fremste folkevalgte satt seg fore å oppdatere Grunnloven slik at den blir mer lettlest og forståelig for folk flest.
Men arbeidet har ført til splittelse. Og fordi alle endringer av Grunnloven krever 2/3 flertall, er det som VG har skrevet tidligere ikke sikkert at det blir noen endringer i det hele tatt.
Det er en løsning som både Høyre, KrF og Venstre kan leve godt med.
Mellomløsning
Venstres Abid Raja, som i en kronikk i Aftenposten har advart mot å «vrake vår kulturarv», håper imidlertid for støtte til et kompromissforslag - noe både Høyre og KrF snuser på. Det innebærer:
*At dagens versjon av Grunnloven - som sist fikk en språklig oppdatering i 1903 - beholdes som den er.
*At nye bestemmelser som tas inn i Grunnloven fra og med i år, derimot skrives i sin samtids språkdrakt - på bokmål eller nynorsk, avhengig av målformen til representanten som står bak forslaget.
|
Abid Raja (V). Foto: Krister Sørbø
|
Høyres Michael Tetzschner er ikke avvisende.
- Ja, det er en av mulighetene vi diskuterer, bekrefter han.
Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal
Også KrF, som i forrige stortingsperiode ikke ville ha noen endring av Grunnloven i det hele tatt, åpner for denne varianten.
Interessant
- Det er et veldig interessant alternativ. Noen mener en slik tekst vil bli et lappeteppe, men jeg tenker at det vil gi et bilde av historien, sier Hans Fredrik Grøvan, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen for KrF.
Nederst i denne artikkelen kan du se eksempler på hvordan ordlyden vil bli med de ulike alternativene.
Men i Ap, som med stort flertall i sin gruppe har gått inn for at Grunnloven skal oppdateres til den mest moderne varianten av bokmål og nynorsk, vil man ikke høre snakk om denne løsningen.
- Det er en bastard! Hvorfor i all verden synes de det er greit med nye paragrafer i dagens språkdrakt, mens de andre paragrafene skal være som de er? Dette er vikarierende argumenter fra dem som er språk-konservative, sier Kolberg til VG.
Kolberg sier modernisering av Grunnloven er et demokratiprosjekt:
- Grunnloven skal være lett tilgjengelig for alle norske innbyggere. Det er helt vesentlig for at folk skal kjenne sine rettigheter. Alle andre lover skrives i sin samtids språkdrakt, det bør gjelde Grunnloven også, sier Kolberg.
Utvalg
Et eget utvalg, Graver-utvalget, har foreslått en bokmåls- og nynorskversjon som ligger ganske tett opp til dagens språknormer. Dette forslaget har altså støtte i Ap, i tillegg til i SV og Sp.
Språkprofessor Finn Erik Vinje har også utarbeidet et forslag, som språklig sett ligger mellom dagens grunnlovstekst og den som utvalget har foreslått.
Kolberg bruker følgende eksempel på hvor uforståelig dagens grunnlovstekst er:
- I paragraf 104 står det: «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrytes». I Vinjes forslag er dette bare endret til «Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes» - altså nesten det samme. Men hva betyr det egentlig? Jo - at «Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse», sier Kolberg, som siterer Graver-utvalgets forslag til ny Grunnlov.
Forkunnskaper
Men Høyres Tetzschner biter ikke på argumentet om at det er nødvendig med en total overhaling av Grunnloven for å gjøre den forståelig.
- Foretillingen at Grunnloven skal kunne leses uten forkunnskaper er en illusjon. Ta bare et ord som «konge»: Uten forkunnskaper vil man tro at Grunnloven snakker om en personlig kongemakt, men vi vet jo at det nesten alle steder i dokumentet betyr «regjeringen», påpeker Tetzschner.
HER ER EKSEMPLER PÅ DE ULIKE FORSLAGENE:
Dagens paragraf 12 i Grunnloven: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter.»
Finn Erik Vinjes versjon:
«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer. Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det tjenlig.»
Graver-utvalget mener disse setningene på «tidsmessig, moderat bokmål» bør lyde slik:
«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og minst syv andre medlemmer. Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets medlemmer slik han finner det tjenlig.»
Mens nynorsk-versjonen kan bli slik:
«Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar. I dette rådet skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer. Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemmene av statsrådet slik han meiner det er tenleg.»
------------------------------------------------------------
BEMERKNINGER:
BEMERKNINGER:
AP er mestre i teknikken å endre totalt den opprinnelige meningen av ord som for dem forårsaker uløselige problemer. Bytt ordet ut med ett som er ´politisk korrekt´ og problemet er løst,(eller feid under teppet for godt)
Et godt eksempel er ordet ´minstepensjonist´. Med ett pennestrøk ble ´minstepensjonist´endret til ´pensjonist´,da det tilsynelatende iflg. Kristin Halvorsen var uverdig å gå under betegnelsen ´minstepensjonist´. Da vi alle plutselig var ´pensjonister´ enten vi hadde millionpensjon eller ´minstepensjon´,mistet ´minstepensjonistene´ bosatt i utlandet sitt gratis medlemskap i Folketrygden uten noen form for kompensasjon,mistet retten til å benytte minstelønssfradraget,ble trukket 15% kildeskatt,som ikke trekkes av ´minstepensjonistene´bosatt i Norge,mistet retten til skattelette i desember,mistet retten til økonomisk hjelp fra trygdekontorene i nøedstilfeller.
´Oppdateringen´av DENNE ordlyden fra ´minstepensjonist´til ´pensjonist´ har fått katastrofale følger for oss minstepensjonister bosatt i utlandet.
The bottom line is: Om endringer Må gjøres,vær endelig oppmerksom på hvilke konsekvenser det kan ha for våre pensjonister i både inn- og utland!
Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil
No comments:
Post a Comment
Enter your comments here: