Endelig et svar fra Finansdepartementet

24. februar 2014 kl. 22.41

Hei,

Viser til epost til finansminister Siv Jensen hvor dere tar opp en rekke saker som gjelder norsk eldre- og uførepolitikk.

La meg først innlede med at en av regjeringens hovedsatsingsområder er et velferdsløft for eldre og syke. Det er vår intensjon og vil være en sentralt i våre prioriteringer og når regjeringen utformer ny politikk.

Blant annet innenfor skatteområdet ønsker vi å gjøre endringer som gir en enklere økonomisk hverdag. Vi har allerede redusert formuesskatten og senket den generelle skattesatsen fra 28 til 27 prosent. Vi har også reverserte forslaget fremmet av regjeringen Stoltenberg II om å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. Men vi skal ikke gi oss med det. Vi vil også jobbe for å redusere avkortningen av pensjon for gifte og samboende pensjonister. Og i regjeringserklæringen er det slått fast at vi skal foreta en gjennomgang av kildeskatten.

Vi skal også ta hensyn til at mange nordmenn bor i utlandet i forbindelse med internasjonale avtaler og utarbeidelse av lover og regler, herunder skatteavtaler. Vi vil også vurdere å etablere et servicekontor for nordmenn i utlandet i samarbeid med NAV og Skattetaten. Et slikt kontor vil kunne tilby spesialisert kompetanse og erfaring for utenlandsboende. Skatteavtaler og internasjonal beskatning er et meget krevende felt innen skatteretten. Det at nordmenn i utlandet har ett kontor å forholde seg til som kan reglene godt både innen skatt og trygd, tror vi vil lette situasjonen for mange som i dag har opplevd en mur av byråkrati.

Vi får mange henvendelser om trygd og pensjon. Alle med litt forskjellig utgangspunkt og berøring med regelverket. I brevet deres peker dere på en rekke endringer som ble gjort av den forrige regjeringen. Jeg vil derfor i avsnittene nedenfor gjøre litt rede for hva som har skjedd, og hva som er løpet lagt av den tidligere Stoltenberg II-regjeringen. Pensjonsreformen er under gjennomføring, og selv om FrP i utgangspunktet var imot den, er det et løp vi må følge, også på skattesiden. Med en hånd på rattet blir det lettere å jobbe for å bedre situasjonen for pensjonistene.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo for 2011 å endre skattesystemet for pensjonister. I Prop. LS Skatter og avgifter (2010-11) for budsjettet for 2011 foreslo de endringer i skattesystemet som de mente ville gi mange eldre arbeidstakere vesentlig sterkere insentiver til arbeid enn reglene som gjaldt. Denne tilpasningen av skattesystemet til pensjonsreformen skulle sikre gode skattemessige vilkår for å kombinere arbeid og pensjon. Tanken, som dagens regjering også deler er at en stor arbeidsstyrke er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste forsikringen mot lav inntekt og dårlige levekår for den enkelte.

Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. De gamle skattereglene for pensjon var tilpasset det gamle pensjonssystemet og at man i stor grad enten jobbet eller tok ut full pensjon. Særlig var den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen ga høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpnet også for uheldige tilpasninger. Blant annet kunne skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kunne til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeidet mindre. Skattebegrensningsregelen innebar også svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt. For eksempel kunne en minstepensjonist som solgte aksjer for å gi til barna få en skattesmell, ettersom inntekt utover minstepensjonen ble beskattet med en opptrappingssats på 25 pst. for å komme opp på den normale skatteprosentbanen. Endringer i skattereglene for pensjonister ble foreslått med sikte på at det skulle lønne seg mer å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Forslaget for 2011 innebar at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister ble erstattet med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Dette er i 2014 på 30 000 kroner og sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget gis direkte i betalbar skatt.

Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere. Den kunne ofte før bli meget høy om man var under skattebegrensningsregelen og skulle over på vanlig skatteprosentbane, med en opptrapping på 25 pst. (Noen pensjonister hadde f.eks solgt aksjer og gitt til barna, og fikk deretter presentert en skatteregning de ikke hadde tatt høyde for.)

FrP støttet overgangen til nye skatteregler for pensjonister, men foreslo en mindre bratt nedtrapping av pensjonistfradraget, slik at flere skulle få lettelser. Vi gikk imot økt trygdeavgift.

Stoltenberg II-regjeringen hadde ikke tenkt på alle forhold da de presenterte reglene for Stortinget, og det viste seg snart at det måtte innføres overgangsordning. Endringene ga i hovedsak lettelser for pensjonister med lav til middels inntekt, men det viste seg å være noen unntak, som ektepar der den ene ektefellen har lav eller middels pensjonsinntekt og dermed rett til det nye skattefradraget eller skattebegrensning for uføre, mens den andre har svært lav eller ingen annen inntekt. Denne gruppen hadde til nå fått skatten beregnet under ett etter skattebegrensningsregelen. Den andre gruppen var pensjonister med høye renteutgifter, men så lav inntekt at de ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

I en flertallsmerknad i finanskomiteens budsjettinnstilling ble det bedt om overgangsregler for å bøte på dette:

”Flertallet påpeker viktigheten av at Finansdepartementet gir overgangsregler som begrenser skatteskjerpelsen som følge av de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak skatteevne. I tillegg til den skattytergruppen som nevnes i proposisjonen, ektepar der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, bør overgangsreglene også kunne omfatte enkelte skattytere med netto negativ kapitalinntekt. Skattenedsettelsen bør fases ut over noen år. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser på nyåret.” Overgangsreglene er fra 2014 helt faset ut i tråd med det Stoltenberg II-regjeringen la opp til.

Fra 2015 vil uføretrygd beskattes som lønn ettersom modernisert uføretrygd etter planen skal innføres da. Dette kompenseres i trygden, slik at det ikke blir noen skatteskjerpelse.
Som jeg innledet er et velferdsløft for eldre og syke et satsingsområde for denne regjeringen.

FrP har alltid vært partiet som har løftet de eldre og sykes sak, og nå er vi i gang med gjennomføringen av det vi alltid har snakket om. En eldresomsorg som er varm, verdig og gir valgfrihet for seniorer som trenger omsorg og hjelp. Regjeringen i full gang med å etablere en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen. Det tar nok noe tid før den er på plass, fordi det er mye som må gjøres og forberedes, men når forsøksordningen kommer på plass vil det være en gedigen seier for det FrP alltid har snakket om: At eldreomsorgen skal finansieres av Staten, uavhengig av den enkeltes bostedsadresse.

Regjeringen har nylig sendt ut et forslag på høring som sier at eldre mennesker som har behov for omsorg og hjelp skal ha en lovfestet rett til heldøgns pleie- og omsorg. FrP har fremmet dette forslaget i Stortinget mange ganger. Nå har regjeringen lagt et løp for å gjennomføre FrPs politikk.

Helseminister etter helseminister har sagt man skal få full eneromsdekning ved landets sykehjem. Ingen har klart det. Det har kun vært fine ord i fine taler. Med FrP i Regjering skjer følgende fra 1. juli i år: Vi reduserer egenandelen for de som bor på dobbeltrom ved landets sykehjem mot sin egen vilje. De skal selvsagt ikke betale full pris når de ikke får den verdige behandlingen politikere har lovet de i år etter år. De skal betale mindre.

Jeg vil avslutte med at jeg har stor forståelse for at mange av Høyre og FrPs velgere er utålmodige. Jeg skjønner godt at dere presser på og krever fortgang og trykk på sakene. Det er skjedd store endringer før vi kom i regjeringen, og det er ikke mulig å snu alt vi ikke liker på kort tid. Noe er dessverre heller ikke mulig å reversere. Likevel er det gjort masse og mye godt arbeid er iverksatt. Vi har satt sterkt trykk på helse- og omsorgspolitikken, og vi har startet arbeidet med å senke skatter og avgifter for både næringsliv og folk flest.

Vi er ikke i mål, men retningen er klar.


Med vennlig hilsen
Petter Kvinge Tvedt (FrP)
Politisk rådgiver, Finansdepartementet
Telefon: 22 24 41 70 | 995 53 007 www.regjeringen.no/fin