§ 19-8 Minste pensjonsnivå
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Betyr for undertegnede NOK 64.- per mnd for meg- og min kone.
(Har Norge råd til dette?)
Generell kommentar
Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig
av tidligere inntekt. Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.
Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år,
danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg
etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og
tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste
pensjonsnivået som vedkommende har rett til ved 67 år, multiplisert
med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen
i form av et pensjonstillegg.
Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstatter den
tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har
vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av
alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner
ikke lenger skal følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået
skal justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene
for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp, og
tilsvarer gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar
2011. Det er fortsatt krav til 40 års trygdetid for å få rett til
full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig
av sivilstatus. Satsene oppjusteres etter nye reguleringsprinsipper i
forbindelse med den årlige reguleringen i mai.
Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som tar ut pensjon fra 1. januar 2011.
Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra
1943- kullet som tar ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har
likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8.
I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også
betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP-pensjoner.
Som følge av at minste pensjonsnivå som regel vil reguleres noe bedre
enn pensjon under utbetaling, se § 19-14 andre og tredje
ledd, vil enkelte pensjonister kunne få en pensjon som faller under
minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller løftes
den enkeltes pensjon opp til minstenivået (forutsatt at hele
pensjonen er tatt ut) ved at det beregnes et eventuelt tillegg
etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles ”minstenivåtillegg
individuelt”. Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring
for paret samlet ved at det beregnes et ”minstenivåtillegg
pensjonistpar” etter regler i forskriften om alderspensjon i
folketrygden
kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.
Nye prinsipper for regulering av alderspensjon gjelder også for personer som mottok alderspensjon pr. 1. januar 2011. Dette
innebærer at pensjonsnivået for alle minstepensjonister som mottar alderspensjon og AFP vil være det samme, uavhengig av om
den enkelte mottar særtillegg eller pensjonstillegg.
Første ledd – trygdetid
Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst
tre års trygdetid, se § 19-2 jf § 3-5. Det foreligger
derfor ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år
for personer som har mindre enn tre års trygdetid. § 19-8
erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett
til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å
få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for
den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens
pensjons- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd.
Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig.
For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett
til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.
Andre ledd – fastsetting av satser
Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for
første gang pr. 1. januar 2011, jf forskrift om minstepensjonsnivå
for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de
dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel
3. Etter dette fastsettes satsene i forbindelse med den årlige
reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med
kommentarer. Satsene gjelder for personer med 40 års trygdetid. Den
enkeltes pensjonsnivå utmåles i forhold til egen trygdetid.
Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og
størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon.
Tredje ledd – lav sats
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, AFP
i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.
Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G
og særtillegg lik 0,74 G, se §§ 3-2 og 3-3. Dette utgjør
til sammen 1,59 G, som danner grunnlag for fastsetting av lav sats
pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet
bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av
levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret,
dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering
av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.
Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig
sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til
ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller
høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen.
AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.
Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste
pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og
kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes
i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.
Fjerde ledd – ordinær sats
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig
inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Ordinær sats ytes også til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt
i tredje ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende
ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G
og særtillegg lik 1 G, se §§ 3-2 og 3-3. Ordinær sats
tilsvarer derfor 1,85 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1.
mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten
justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i
reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn
faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje
ledd.
Femte ledd – høy sats
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde
ledd. Dette er personer som etter reglene i §§ 3-2 og
3-3 ville hatt rett til full grunnpensjon og ordinært særtillegg. Høy
sats tilsvarer 2 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med
virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med
lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for
67-åringer
i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn
faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14
tredje ledd.
Sjette ledd – alderspensjonist som forsørger ektefelle
For personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se § 3-24, fastsettes
det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Dette gjelder også for personer som fyller vilkårene i § 3-24, men som ikke
får utbetalt ektefelletillegget som følge av inntektsprøvingsreglene i § 3-26.
Satsen er en videreføring av nivået i § 3-3, sjette ledd og tilsvarer 3 G (full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær
sats) pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for
effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for
regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.
Sjuende ledd – flyktninger
Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger
som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten
hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.
Åttende ledd – pensjonstillegg
Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse
minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet
med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav
(eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget
er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes
tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel
3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av
størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået
som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av
grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen
av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.
Niende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste
samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder
fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt
skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring
av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum.
Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå
for pensjonistpar
Nedenfor er §§ 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9 og 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert
i rundskrivet til § 3-3.
Til § 5-1 Virkeområde
Kapittel 5 i samleforskriften til alderspensjon utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009
nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd. Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også
uførepensjonister.
II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats
Til § 5-3 Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders-
og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller b) mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar
hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.
Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter
folketrygdloven § 12-16. Personer som mottar AFP i offentlig sektor
eller i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 er heller ikke
omfattet av denne bestemmelsen. For personer som er omfattet
av bokstav a, og som samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1.
januar 2011 eller senere, skal likevel den delen som
er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon,
se kommentar til § 5-5 nedenfor.
Det framgår av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd at en pensjonist
som er gift med en annen pensjonist skal ha minste pensjonsnivå
med lav sats. Lav sats utgjør 120 276 kr pr 1. januar 2011 og
tilsvarer grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G.
Satsen er en videreføring av minstepensjonsnivået til en gift
pensjonist i folketrygdloven § 3-3, som gjaldt ved innvilgelse
av alderspensjon til og med 31. desember 2010.
Det følger imidlertid
av §§ 3-2 og 3-3 en garantiregel for særtillegget om
at summen av ektefellenes pensjoner ikke skal være lavere enn summen
av to grunnpensjoner lik 0,85 G og to ordinære særtillegg,
til sammen 3,7 G dersom begge ektefellene har full trygdetid. Dersom
begge ektefellene har tilleggspensjon lavere enn særtillegget,
får begge særtillegg med ordinær sats. Dersom den ene av ektefellene
har tilleggspensjon lik 1 G eller høyere, blir den andres
særtillegg mellom 0,74 og 1 G, slik at summen av begges
tilleggspensjon og særtillegg ikke blir lavere enn 2 G. Denne regelen,
som også kalles særtilleggsgarantien eller glidende særtillegg,
videreføres i forskriften her ved at det gjøres unntak fra
reglene om lav sats når ektefellenes samlede pensjon er lavere enn et
visst nivå. Reglene er tilpasset endringene i alderspensjon
fra 1. januar 2011.
Dersom begge ektefellene mottar hel uførepensjon, omfattes de ikke av
denne bestemmelsen fordi reglene for uførepensjon ikke
endres samtidig med endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011.
Disse ektefellene vil dermed få den samme særtilleggsgarantien
som i dag.
Til § 5-4 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå
for den enkelte, som legges sammen med ektefellens fastsatte minste pensjonsnivå og med det utgjør pensjonistparets minste
samlede pensjonsnivå.
For den av ektefellene som mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær
sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.
For den av ektefellene som mottar hel uførepensjon, settes minste pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært
særtillegg, avkortet for trygdetid.
For den av ektefellene som mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, settes minste pensjonsnivå
til summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid
og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og
multiplisert med uføregraden.
Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av
hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets
samlede pensjon til utbetaling etter § 5-5 er lavere enn
pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales
et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og
samlet pensjon til utbetaling. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg
pensjonistpar.
Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales til den av ektefellene som
har lavere pensjon til utbetaling enn sitt eget fastsatte
minste pensjonsnivå. Dersom begge ektefellene har lavere pensjon til
utbetaling enn sitt fastsatte minste pensjonsnivå, skal
begge få utbetalt et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen
mellom eget minste pensjonsnivå og egen pensjon til utbetaling.
For eksempel, dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon og har full trygdetid, vil det bli utbetalt minstenivåtillegg
pensjonistpar til en eller begge ektefellene dersom samlet pensjon til utbetaling er lavere enn to ganger minste pensjonsnivå
etter ordinær sats. Det tas altså ikke hensyn til om pensjonen til utbetaling er redusert på grunn av tidliguttak, eller om
den er høyere som følge av utsatt uttak.
Til § 5-5 Samlet pensjon
Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter
§ 5-4.
Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes
grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon.
Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg,
skal dette medregnes. Dersom pensjonisten samtidig mottar
AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den
delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes
i samlet pensjon, se folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. I tillegg
medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven
§ 19-14 femte ledd, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19.
Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 medregnes
inntektspensjon og garantipensjon i samlet pensjon. Dersom pensjonisten
samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller
senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for
regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 20-15
tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg
individuelt etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd. Garantitillegg
etter folketrygdloven § 20-20 medregnes ikke i samlet
pensjon.
Som uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg
til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød
pr. 7. juni 1973.
Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon. Forsørgingstillegg for ektefelle
er ikke relevant i beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar, siden ektefellen ikke kan motta pensjon og samtidig være
forsørget.
Til § 5-6 Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg
Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget
vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-3, 5-4 og 5-5.
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå,
skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar
etter § 5-4. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag
av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak,
endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer. Dersom en av
ektefellene etter uttak av hel alderspensjon, tilstås
AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den
delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes
i samlet pensjon etter § 5-5, og minstenivåtillegg pensjonistpar må
beregnes på nytt.
Ved endring som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt etter
endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter §
5-4 beregnes. I motsatt tilfelle, dersom endring i pensjonsgrad mv.
fører til at vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt
etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar bortfalle. Med
endring menes her endring i pensjonsgrad, endring i sivilstand
mv. og tilståelse eller bortfall av pensjon.
III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får
pensjonen omregnet ved økt opptjening
Til § 5-7 Virkeområde
Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som
mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven
§ 19-8 tredje ledd og som
a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon,
eller mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, og
b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i
forskriften som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.
Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
Bestemmelsen skal sikre at personer født i 1943 som før 1. januar
2011 fikk beregnet særtilleggsgaranti i alderspensjonen,
se kommentar til § 5-3, ikke skal få lavere pensjon etter
konvertering til fleksibel alderspensjon som følge av omregning
på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se folketrygdloven
§ 19-13 og § 11-4 i forskriften. Disse personene kan
før en slik konvertering ha mottatt et såkalt glidende særtillegg,
jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd. Dersom ektefellen
mottar gradert uførepensjon eller AFP i privat sektor med uttak før
1. januar 2011, vil særtilleggsgarantien ikke videreføres
som minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 ved konvertering til
fleksibel alderspensjon. Bestemmelsen her er derfor innført
som unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for disse personene.
Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter folketrygdloven § 19-12, omfattes ikke
av denne bestemmelsen.
Til § 5-8 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå
for den enkelte, som legges sammen med ektefellens fastsatte minste pensjonsnivå og med det utgjør pensjonistparets minste
samlede pensjonsnivå.
For alderspensjonisten settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet,
avkortet på grunnlag av egen trygdetid.
Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon, settes minste
pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg,
avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for
uføregrad legges til grunn her.
Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste
pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.
Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av
hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets
samlede pensjon til utbetaling, se § 5-9, er lavere enn
pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et
minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom samlet minste
pensjonsnivå og samlet pensjon til utbetaling. Tillegget
utbetales til alderspensjonisten, og kan kun ytes dersom vilkårene i §
5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med
virkningstidspunktet for omregningen ved konvertering til fleksibel
alderspensjon etter § 11-4.
Til § 5-9 Samlet pensjon
Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter
§ 5-8.
For alderspensjonisten medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I tillegg medregnes også
minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd.
Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet
pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd
§ 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973. Pensjon uten reduksjon for uføregrad legges til grunn her.
Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg
i samlet pensjon. Pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn.
I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Vedtektsfestet
tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
Til § 5-10 Omregning og bortfall av tillegg
Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget
vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-7, 5-8 og 5-9.
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå,
skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar
etter § 5-8. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag
av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak
og årlige reguleringer.
Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er
oppfylt, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8
bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens
medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen
tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får
fastsatt nytt uføretidspunkt. Bortfalt tillegg kan ikke
tilstås på nytt dersom vilkårene igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje
ledd. Derimot kan minstenivåtillegg pensjonistpar etter
§ 5-4 tilstås dersom vilkårene i § 5-3 er oppfylt.
Er det ikke rett- og slett latterlig? ALT dette for et `Minstenivåtillegg´ på NOK 64.- for to.
Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil