Nav tapte i retten, men fortsetter som før

Dagfinn Bergestig (65) vant over Nav og slapp å betale tilbake uførepensjon. Likevel har Navs saksbehandlere fått instruks om ikke å ta hensyn til dommen.

Andreas Slettholm

Oppdatert: 24.mar. 2014 23:22

NAV og FIN har tapt uttallige saker i Hoyesterett men fortsetter ufortroedent uten endringer.Tydelig at makten ikke lenger ligger i Stortinget!


Les hele artikkelen her:



Tore Christiansen

Norsk menneskerettighetsgruppe forbereder aksjon via FN

PRESSEMELDING:

Norsk menneskerettighetsgruppe av eldre og uføre forbereder aksjon via FN for å ramme norsk råderett over egne ressurser

Avkorting og endringer av juridiske og hevdvunne pensjonsrettigheter som ble gjort av regjeringene Stoltenberg 2005 - 2013 gitt eldre og uføre, har hatt svært negative virkninger for de som er rammet - og spesielt for gruppen med lave og midlere pensjonsytelser. En tverrpolitisk gruppering av norske menneskerettighetsforkjempere har satt som klar målsetting å tvinge den nye regjeringen til å reversere diverse forordninger og regler som er blitt gjennomført de siste 8 årene.

Disse endringene er ikke berørt i materialet som FN har benyttet for å redusere norsk innflytelse i verdensorganisasjonen. Fra å være en A-nasjon til å bli en B-nasjon, uten rett til uttalelser eller innsigelser i viktige saker som gjelder menneskerettigheter, har Norge allerede tapt oppsiktsvekkende stor internasjonal anseelse i saker som gjelder enkeltmenneskets rett vis a vis statlig styring.

Uten at eldre og funksjonshemmede er nevnt i materialet som danner grunnlag for nedgraderingen av anseelse for brudd på vesentlige menneskerettigheter, er vårt land fratatt medbestemmelsesrett i verdensorganisasjonen, og nedgradert til å være en B-nasjon når det gjelder overholdelse av FNs Menneskerettigheter, og egne konstitusjoner. Menneskerettighetsgruppen mener å kunne føre bevis for at den norske stat bryter minst 10 av de 30 artiklene i Menneskerettighetskonvensjonen når det gjelder eldre, uføre og utenlandsboende nordmenn.

Disse faktorene har ikke vært belyst i forbindelse med de nedgraderinger som FN allerede har iverksatt i forbindelse med klare norske brudd på definerte menneskerettigheter. Beskjæringene av sosiale og økonomiske rettigheter mener menneskerettighetsgruppen gir klare beviser for grov offentlig forskjellsbehandling av norske pensjonister, avhengig av bosted og sosiale rammevilkår.

En anerkjennelse av at Norge bryter menneskerettighetene, og ikke følger verifiserte konstitusjoner som eksempelvis "Rettighetene om økonomiske og sosiale forhold" - som Norge uten reservasjon har undertegnet - kan landets styrende organer, Stortinget og byråkrati, dermed fratas sine forvaltningsroller over eget lands ressurser på linje med land vi ikke liker å bli sammenlignet med, eksempelvis Irak og Iran.

Dessuten har Norge inngått en rekke traktater - som er den høyeste form for enighetsavtaler som inngås mellom frie stater - som nødvendigvis vil måtte bli satt på prøve dersom Norge utsettes for en ytterligere degradering i verdensorganisasjonen.
Ikke bare vil dette ha store økonomiske konsekvenser for Norge, men i tillegg vil vårt lands anseelse internasjonalt lide et voldsomt prestisjetap.

Menneskerettighetsgruppen har skrevet et omfattende brev til Siv Jensen som leder av FrP, med kopier til partiets Stortingsgruppe og partikontor, og bedt partiet ta affære, siden løftene fra tiden før valget går direkte inn i området hvor rettighetsaspektene er blitt brukt for å få eldre og uføre til å gi sine stemmer til partiet ved Stortingsvalget sist høst.
I brevet blir det påpekt og begrunnet hvilke menneskerettigheter og konvensjoner den norske regjering de senere år har brutt - for å undergrave pensjonistenes rettmessige og hevdvunne krav.

Gruppen forutsetter at lederen i FrP, som også er finansminister, er i stand til å informere de personer i regjeringen som vil måtte anse en ytterligere degradering av Norges rolle i verdenssamfunnet som ytterst beklagelig og pinlig.   Brevet er tilgjengelig ved forespørsel.

FIN ser skattebetalerne som sine fiender:


Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil

Endelig et svar fra Finansdepartementet

24. februar 2014 kl. 22.41

Hei,

Viser til epost til finansminister Siv Jensen hvor dere tar opp en rekke saker som gjelder norsk eldre- og uførepolitikk.

La meg først innlede med at en av regjeringens hovedsatsingsområder er et velferdsløft for eldre og syke. Det er vår intensjon og vil være en sentralt i våre prioriteringer og når regjeringen utformer ny politikk.

Blant annet innenfor skatteområdet ønsker vi å gjøre endringer som gir en enklere økonomisk hverdag. Vi har allerede redusert formuesskatten og senket den generelle skattesatsen fra 28 til 27 prosent. Vi har også reverserte forslaget fremmet av regjeringen Stoltenberg II om å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. Men vi skal ikke gi oss med det. Vi vil også jobbe for å redusere avkortningen av pensjon for gifte og samboende pensjonister. Og i regjeringserklæringen er det slått fast at vi skal foreta en gjennomgang av kildeskatten.

Vi skal også ta hensyn til at mange nordmenn bor i utlandet i forbindelse med internasjonale avtaler og utarbeidelse av lover og regler, herunder skatteavtaler. Vi vil også vurdere å etablere et servicekontor for nordmenn i utlandet i samarbeid med NAV og Skattetaten. Et slikt kontor vil kunne tilby spesialisert kompetanse og erfaring for utenlandsboende. Skatteavtaler og internasjonal beskatning er et meget krevende felt innen skatteretten. Det at nordmenn i utlandet har ett kontor å forholde seg til som kan reglene godt både innen skatt og trygd, tror vi vil lette situasjonen for mange som i dag har opplevd en mur av byråkrati.

Vi får mange henvendelser om trygd og pensjon. Alle med litt forskjellig utgangspunkt og berøring med regelverket. I brevet deres peker dere på en rekke endringer som ble gjort av den forrige regjeringen. Jeg vil derfor i avsnittene nedenfor gjøre litt rede for hva som har skjedd, og hva som er løpet lagt av den tidligere Stoltenberg II-regjeringen. Pensjonsreformen er under gjennomføring, og selv om FrP i utgangspunktet var imot den, er det et løp vi må følge, også på skattesiden. Med en hånd på rattet blir det lettere å jobbe for å bedre situasjonen for pensjonistene.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo for 2011 å endre skattesystemet for pensjonister. I Prop. LS Skatter og avgifter (2010-11) for budsjettet for 2011 foreslo de endringer i skattesystemet som de mente ville gi mange eldre arbeidstakere vesentlig sterkere insentiver til arbeid enn reglene som gjaldt. Denne tilpasningen av skattesystemet til pensjonsreformen skulle sikre gode skattemessige vilkår for å kombinere arbeid og pensjon. Tanken, som dagens regjering også deler er at en stor arbeidsstyrke er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste forsikringen mot lav inntekt og dårlige levekår for den enkelte.

Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. De gamle skattereglene for pensjon var tilpasset det gamle pensjonssystemet og at man i stor grad enten jobbet eller tok ut full pensjon. Særlig var den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen ga høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpnet også for uheldige tilpasninger. Blant annet kunne skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kunne til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeidet mindre. Skattebegrensningsregelen innebar også svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt. For eksempel kunne en minstepensjonist som solgte aksjer for å gi til barna få en skattesmell, ettersom inntekt utover minstepensjonen ble beskattet med en opptrappingssats på 25 pst. for å komme opp på den normale skatteprosentbanen. Endringer i skattereglene for pensjonister ble foreslått med sikte på at det skulle lønne seg mer å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.

Forslaget for 2011 innebar at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister ble erstattet med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Dette er i 2014 på 30 000 kroner og sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget gis direkte i betalbar skatt.

Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere. Den kunne ofte før bli meget høy om man var under skattebegrensningsregelen og skulle over på vanlig skatteprosentbane, med en opptrapping på 25 pst. (Noen pensjonister hadde f.eks solgt aksjer og gitt til barna, og fikk deretter presentert en skatteregning de ikke hadde tatt høyde for.)

FrP støttet overgangen til nye skatteregler for pensjonister, men foreslo en mindre bratt nedtrapping av pensjonistfradraget, slik at flere skulle få lettelser. Vi gikk imot økt trygdeavgift.

Stoltenberg II-regjeringen hadde ikke tenkt på alle forhold da de presenterte reglene for Stortinget, og det viste seg snart at det måtte innføres overgangsordning. Endringene ga i hovedsak lettelser for pensjonister med lav til middels inntekt, men det viste seg å være noen unntak, som ektepar der den ene ektefellen har lav eller middels pensjonsinntekt og dermed rett til det nye skattefradraget eller skattebegrensning for uføre, mens den andre har svært lav eller ingen annen inntekt. Denne gruppen hadde til nå fått skatten beregnet under ett etter skattebegrensningsregelen. Den andre gruppen var pensjonister med høye renteutgifter, men så lav inntekt at de ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

I en flertallsmerknad i finanskomiteens budsjettinnstilling ble det bedt om overgangsregler for å bøte på dette:

”Flertallet påpeker viktigheten av at Finansdepartementet gir overgangsregler som begrenser skatteskjerpelsen som følge av de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak skatteevne. I tillegg til den skattytergruppen som nevnes i proposisjonen, ektepar der bare den ene er pensjonist med rett til det nye skattefradraget, bør overgangsreglene også kunne omfatte enkelte skattytere med netto negativ kapitalinntekt. Skattenedsettelsen bør fases ut over noen år. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser på nyåret.” Overgangsreglene er fra 2014 helt faset ut i tråd med det Stoltenberg II-regjeringen la opp til.

Fra 2015 vil uføretrygd beskattes som lønn ettersom modernisert uføretrygd etter planen skal innføres da. Dette kompenseres i trygden, slik at det ikke blir noen skatteskjerpelse.
Som jeg innledet er et velferdsløft for eldre og syke et satsingsområde for denne regjeringen.

FrP har alltid vært partiet som har løftet de eldre og sykes sak, og nå er vi i gang med gjennomføringen av det vi alltid har snakket om. En eldresomsorg som er varm, verdig og gir valgfrihet for seniorer som trenger omsorg og hjelp. Regjeringen i full gang med å etablere en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen. Det tar nok noe tid før den er på plass, fordi det er mye som må gjøres og forberedes, men når forsøksordningen kommer på plass vil det være en gedigen seier for det FrP alltid har snakket om: At eldreomsorgen skal finansieres av Staten, uavhengig av den enkeltes bostedsadresse.

Regjeringen har nylig sendt ut et forslag på høring som sier at eldre mennesker som har behov for omsorg og hjelp skal ha en lovfestet rett til heldøgns pleie- og omsorg. FrP har fremmet dette forslaget i Stortinget mange ganger. Nå har regjeringen lagt et løp for å gjennomføre FrPs politikk.

Helseminister etter helseminister har sagt man skal få full eneromsdekning ved landets sykehjem. Ingen har klart det. Det har kun vært fine ord i fine taler. Med FrP i Regjering skjer følgende fra 1. juli i år: Vi reduserer egenandelen for de som bor på dobbeltrom ved landets sykehjem mot sin egen vilje. De skal selvsagt ikke betale full pris når de ikke får den verdige behandlingen politikere har lovet de i år etter år. De skal betale mindre.

Jeg vil avslutte med at jeg har stor forståelse for at mange av Høyre og FrPs velgere er utålmodige. Jeg skjønner godt at dere presser på og krever fortgang og trykk på sakene. Det er skjedd store endringer før vi kom i regjeringen, og det er ikke mulig å snu alt vi ikke liker på kort tid. Noe er dessverre heller ikke mulig å reversere. Likevel er det gjort masse og mye godt arbeid er iverksatt. Vi har satt sterkt trykk på helse- og omsorgspolitikken, og vi har startet arbeidet med å senke skatter og avgifter for både næringsliv og folk flest.

Vi er ikke i mål, men retningen er klar.


Med vennlig hilsen
Petter Kvinge Tvedt (FrP)
Politisk rådgiver, Finansdepartementet
Telefon: 22 24 41 70 | 995 53 007 www.regjeringen.no/fin

§ 19-8 Minste pensjonsnivå

§ 19-8 Minste pensjonsnivå

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Betyr for undertegnede NOK 64.- per mnd for meg- og min kone. 
(Har Norge råd til dette?)

 

Generell kommentar   

Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig av tidligere inntekt. Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.
Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år, danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til ved 67 år, multiplisert med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen i form av et pensjonstillegg.

Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstatter den tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner ikke lenger skal følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået skal justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp, og tilsvarer gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Det er fortsatt krav til 40 års trygdetid for å få rett til full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig av sivilstatus. Satsene oppjusteres etter nye reguleringsprinsipper i forbindelse med den årlige reguleringen i mai.

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som tar ut pensjon fra 1. januar 2011.
Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra 1943- kullet som tar ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8. 
I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP-pensjoner.

Som følge av at minste pensjonsnivå som regel vil reguleres noe bedre enn pensjon under utbetaling, se § 19-14 andre og tredje ledd, vil enkelte pensjonister kunne få en pensjon som faller under minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller løftes den enkeltes pensjon opp til minstenivået (forutsatt at hele pensjonen er tatt ut) ved at det beregnes et eventuelt tillegg etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles ”minstenivåtillegg individuelt”. Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et ”minstenivåtillegg pensjonistpar” etter regler i forskriften om alderspensjon i folketrygden kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.
 
Nye prinsipper for regulering av alderspensjon gjelder også for personer som mottok alderspensjon pr. 1. januar 2011. Dette innebærer at pensjonsnivået for alle minstepensjonister som mottar alderspensjon og AFP vil være det samme, uavhengig av om den enkelte mottar særtillegg eller pensjonstillegg.

Første ledd – trygdetid

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 19-2 jf § 3-5. Det foreligger derfor ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år for personer som har mindre enn tre års trygdetid. § 19-8 erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens pensjons- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.

Andre ledd – fastsetting av satser

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for første gang pr. 1. januar 2011, jf forskrift om minstepensjonsnivå for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel 3. Etter dette fastsettes satsene i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med kommentarer. Satsene gjelder for personer med 40 års trygdetid. Den enkeltes pensjonsnivå utmåles i forhold til egen trygdetid. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon.

Tredje ledd – lav sats

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, AFP i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.

Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G, se §§ 3-2 og 3-3. Dette utgjør til sammen 1,59 G, som danner grunnlag for fastsetting av lav sats pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd. 
Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Fjerde ledd – ordinær sats

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. 
Ordinær sats ytes også til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
 
Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 1 G, se §§ 3-2 og 3-3. Ordinær sats tilsvarer derfor 1,85 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Femte ledd – høy sats

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd. Dette er personer som etter reglene i §§ 3-2 og 3-3 ville hatt rett til full grunnpensjon og ordinært særtillegg. Høy sats tilsvarer 2 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Sjette ledd – alderspensjonist som forsørger ektefelle

For personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se § 3-24, fastsettes det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Dette gjelder også for personer som fyller vilkårene i § 3-24, men som ikke får utbetalt ektefelletillegget som følge av inntektsprøvingsreglene i § 3-26.
 
Satsen er en videreføring av nivået i § 3-3, sjette ledd og tilsvarer 3 G (full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær sats) pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Sjuende ledd – flyktninger

Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.

Åttende ledd – pensjonstillegg

Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel 3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.

Niende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum. 

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar 

Nedenfor er §§ 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9 og 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 3-3.

Til § 5-1 Virkeområde

Kapittel 5 i samleforskriften til alderspensjon utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd. Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også uførepensjonister. 
II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats

Til § 5-3 Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som a)      mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller b)      mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16. Personer som mottar AFP i offentlig sektor eller i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 er heller ikke omfattet av denne bestemmelsen. For personer som er omfattet av bokstav a, og som samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal likevel den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se kommentar til § 5-5 nedenfor.

Det framgår av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd at en pensjonist som er gift med en annen pensjonist skal ha minste pensjonsnivå med lav sats. Lav sats utgjør 120 276 kr pr 1. januar 2011 og tilsvarer grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G. Satsen er en videreføring av minstepensjonsnivået til en gift pensjonist i folketrygdloven § 3-3, som gjaldt ved innvilgelse av alderspensjon til og med 31. desember 2010.

Det følger imidlertid av §§ 3-2 og 3-3 en garantiregel for særtillegget om at summen av ektefellenes pensjoner ikke skal være lavere enn summen av to grunnpensjoner lik 0,85 G og to ordinære særtillegg, til sammen 3,7 G dersom begge ektefellene har full trygdetid. Dersom begge ektefellene har tilleggspensjon lavere enn særtillegget, får begge særtillegg med ordinær sats. Dersom den ene av ektefellene har tilleggspensjon lik 1 G eller høyere, blir den andres særtillegg mellom 0,74 og 1 G, slik at summen av begges tilleggspensjon og særtillegg ikke blir lavere enn 2 G. Denne regelen, som også kalles særtilleggsgarantien eller glidende særtillegg, videreføres i forskriften her ved at det gjøres unntak fra reglene om lav sats når ektefellenes samlede pensjon er lavere enn et visst nivå. Reglene er tilpasset endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011.

Dersom begge ektefellene mottar hel uførepensjon, omfattes de ikke av denne bestemmelsen fordi reglene for uførepensjon ikke endres samtidig med endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011. Disse ektefellene vil dermed få den samme særtilleggsgarantien som i dag.

Til § 5-4 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen
Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå for den enkelte, som legges sammen med ektefellens fastsatte minste pensjonsnivå og med det utgjør pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå. 
For den av ektefellene som mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. 
For den av ektefellene som mottar hel uførepensjon, settes minste pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid.

For den av ektefellene som mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, settes minste pensjonsnivå til summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og multiplisert med uføregraden.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon til utbetaling etter § 5-5 er lavere enn pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon til utbetaling. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg pensjonistpar.

Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon til utbetaling enn sitt eget fastsatte minste pensjonsnivå. Dersom begge ektefellene har lavere pensjon til utbetaling enn sitt fastsatte minste pensjonsnivå, skal begge få utbetalt et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom eget minste pensjonsnivå og egen pensjon til utbetaling. 
For eksempel, dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon og har full trygdetid, vil det bli utbetalt minstenivåtillegg pensjonistpar til en eller begge ektefellene dersom samlet pensjon til utbetaling er lavere enn to ganger minste pensjonsnivå etter ordinær sats. Det tas altså ikke hensyn til om pensjonen til utbetaling er redusert på grunn av tidliguttak, eller om den er høyere som følge av utsatt uttak.

Til § 5-5 Samlet pensjon
 
Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19. 
Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 medregnes inntektspensjon og garantipensjon i samlet pensjon. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 20-15 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter folketrygdloven § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.
 
Som uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973. 
Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon. Forsørgingstillegg for ektefelle er ikke relevant i beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar, siden ektefellen ikke kan motta pensjon og samtidig være forsørget. 

Til § 5-6 Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg
Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-3, 5-4 og 5-5. 
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer. Dersom en av ektefellene etter uttak av hel alderspensjon, tilstås AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon etter § 5-5, og minstenivåtillegg pensjonistpar må beregnes på nytt.
 
Ved endring som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 beregnes. I motsatt tilfelle, dersom endring i pensjonsgrad mv. fører til at vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar bortfalle. Med endring menes her endring i pensjonsgrad, endring i sivilstand mv. og tilståelse eller bortfall av pensjon.
 
III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening

Til § 5-7 Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som 
a)      mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon, eller mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, og
b)      vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.
Bestemmelsen skal sikre at personer født i 1943 som før 1. januar 2011 fikk beregnet særtilleggsgaranti i alderspensjonen, se kommentar til § 5-3, ikke skal få lavere pensjon etter konvertering til fleksibel alderspensjon som følge av omregning på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se folketrygdloven § 19-13 og § 11-4 i forskriften. Disse personene kan før en slik konvertering ha mottatt et såkalt glidende særtillegg, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd. Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon eller AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, vil særtilleggsgarantien ikke videreføres som minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 ved konvertering til fleksibel alderspensjon. Bestemmelsen her er derfor innført som unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for disse personene.

Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter folketrygdloven § 19-12, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Til § 5-8 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå for den enkelte, som legges sammen med ektefellens fastsatte minste pensjonsnivå og med det utgjør pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå. 
For alderspensjonisten settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.

Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon, settes minste pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for uføregrad legges til grunn her.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon til utbetaling, se § 5-9, er lavere enn pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon til utbetaling. Tillegget utbetales til alderspensjonisten, og kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen ved konvertering til fleksibel alderspensjon etter § 11-4.
 
Til § 5-9 Samlet pensjon
Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8.

For alderspensjonisten medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd. 
Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973. Pensjon uten reduksjon for uføregrad legges til grunn her.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. Pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Vedtektsfestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.
 
Til § 5-10 Omregning og bortfall av tillegg
Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-7, 5-8 og 5-9. 
Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak og årlige reguleringer.

Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8 bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får fastsatt nytt uføretidspunkt. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd. Derimot kan minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 tilstås dersom vilkårene i § 5-3 er oppfylt.


Er det ikke rett- og slett latterlig?  ALT dette for et `Minstenivåtillegg´ på NOK 64.- for to.


Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil
 

Lovproposisjon fra FIN gis oyeblkkelig ratifisering.

Lovproposisjon fra FIN gis øyeblkkelig ratifisering.

Jeg synes det er helt uriktig og lite gjennomtenkt at en lovproposisjon fra FIN gis øyeblkkelig aksept,tilsynelatende uten en gang å ha blitt skikkelig lest- og forstått av våre ulærde stortingsrepresentanter.

Det burde utnevnes en faglig kompetent komitte som også var oppdatert om eksisterende klager i proposisjonen slik at man får en korrekt ratifisering av proposisjonen i stedet for å gi ALL makt til embedsverket.   Dette er meget betenkelig!

Legg også merke til hvordan Johanne Riann i FIN smuginnfører nye krav i lovverket i ratifiseringen av ny avtale med Thailand.  Her har FIN Norge påtatt seg hvervet som skatteoppkrever for Thailandske skattemyndigheter.  Samme proposisjon blir sikkert grunnlaget for nye avtaler.

" It is necessary to apply for an exemption of the advanced withholding tax deduction every year by submitting the Certificate of Residence and the Income Tax Payment Certificate to the Norwegian tax authorities. If a pensioner fails to do so, Norway would have the right under the Thailand-Norway DTC to tax the pension income paid from Norway. If the Income Tax Payment Certificate shows that only a part of the pension income from Norway is submitted for tax in Thailand, Norway would have the right under the Thailand-Norway DTC to tax that part of the pension income that had not been submitted to Thai taxation"

Det er allerede i Stolt-Nilsen saken avgjort av Høyesterett at FIN ikke har lovrett til å forlange innsikt i en Norsk borgers lokale skatteforhold når han er bosatt i utlandet.

Har personlig innlevert et fullt gyldig CERTIFICATE OF RESIDENCE som jeg mottok av Receita Federal ved ankomst i Brasil og jeg har fremdeles ikke endret addresse. Dette er også bevist ved den årlige innsending av LEVEATTESTEN med to vitner. Alle pensjons utbetalings kvitteringene bærer også samme,opprinnelige addresse,så det kan vel ikke lenger vaere i tvil om HVOR jeg er bosatt.  Det får da være måte på mistenkeliggjøring av en 80 åring?

Dette urimelige og for noen umulige kravet om Certificate of Residence samt Income Tax Certificate er kun en lov-vridning for å kunne fortsette å innkassere denne ulovlige kildeskatten fra flest mulig.

Her ser man også tydelig at den nye regjeringen har ingen planer om å endre det eksisterende lovverket vedr. kildeskattens  dramatiske utslag,spesielt for minstepensjonistene.
Lovnadene fra både Siv Jensen og Erna Solberg kort tid før valget om å, a)fjerne skatten, eller b) gjøre store endringer for å lette denne umulige bevisbyrden som forlanges av FIN for fritak.

Her er det store oppgaver i vente for Stortingets Kontrollkomitte som hittil ikke har utført jobben sin som tiltenkt.  De tenker som Siv Jensen da hun først satt i godstolen som ny Finansminister:   "Dette er goy,virkelig goy"


Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil

Kolberg: Stortinget må ta seg sammen

Et mulig kompromiss om Grunnloven får Ap-nestor Martin Kolberg til å tenne: En bastard, sier Kolberg om forslaget. 

 

- Dette er ikke en lek: Det handler om at folk skal kunne forstå vår egen grunnlov. Stortinget må ta seg sammen, sier Kolberg til VG.

I jubileumsåret 2014 har landets fremste folkevalgte satt seg fore å oppdatere Grunnloven slik at den blir mer lettlest og forståelig for folk flest.

Men arbeidet har ført til splittelse. Og fordi alle endringer av Grunnloven krever 2/3 flertall, er det som VG har skrevet tidligere ikke sikkert at det blir noen endringer i det hele tatt.

Det er en løsning som både Høyre, KrF og Venstre kan leve godt med.

Mellomløsning

Venstres Abid Raja, som i en kronikk i Aftenposten har advart mot å «vrake vår kulturarv», håper imidlertid for støtte til et kompromissforslag - noe både Høyre og KrF snuser på. Det innebærer:

*At dagens versjon av Grunnloven - som sist fikk en språklig oppdatering i 1903 - beholdes som den er.
*At nye bestemmelser som tas inn i Grunnloven fra og med i år, derimot skrives i sin samtids språkdrakt - på bokmål eller nynorsk, avhengig av målformen til representanten som står bak forslaget.

Abid Raja (V). Foto: Krister Sørbø

- Da ivaretar vi begge hensyn: Vi viser historien som ligger i grunnlovsdokumentet, og vi viser at loven er oppdatert, sier Raja til VG.

Høyres Michael Tetzschner er ikke avvisende.

- Ja, det er en av mulighetene vi diskuterer, bekrefter han.

Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

Også KrF, som i forrige stortingsperiode ikke ville ha noen endring av Grunnloven i det hele tatt, åpner for denne varianten.

Interessant

- Det er et veldig interessant alternativ. Noen mener en slik tekst vil bli et lappeteppe, men jeg tenker at det vil gi et bilde av historien, sier Hans Fredrik Grøvan, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen for KrF.

Nederst i denne artikkelen kan du se eksempler på hvordan ordlyden vil bli med de ulike alternativene.

Men i Ap, som med stort flertall i sin gruppe har gått inn for at Grunnloven skal oppdateres til den mest moderne varianten av bokmål og nynorsk, vil man ikke høre snakk om denne løsningen.

- Det er en bastard! Hvorfor i all verden synes de det er greit med nye paragrafer i dagens språkdrakt, mens de andre paragrafene skal være som de er? Dette er vikarierende argumenter fra dem som er språk-konservative, sier Kolberg til VG.

Kolberg sier modernisering av Grunnloven er et demokratiprosjekt:

- Grunnloven skal være lett tilgjengelig for alle norske innbyggere. Det er helt vesentlig for at folk skal kjenne sine rettigheter. Alle andre lover skrives i sin samtids språkdrakt, det bør gjelde Grunnloven også, sier Kolberg.

Utvalg

Et eget utvalg, Graver-utvalget, har foreslått en bokmåls- og nynorskversjon som ligger ganske tett opp til dagens språknormer. Dette forslaget har altså støtte i Ap, i tillegg til i SV og Sp.

Språkprofessor Finn Erik Vinje har også utarbeidet et forslag, som språklig sett ligger mellom dagens grunnlovstekst og den som utvalget har foreslått.

Kolberg bruker følgende eksempel på hvor uforståelig dagens grunnlovstekst er:

- I paragraf 104 står det: «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrytes». I Vinjes forslag er dette bare endret til «Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes» - altså nesten det samme. Men hva betyr det egentlig? Jo - at «Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse», sier Kolberg, som siterer Graver-utvalgets forslag til ny Grunnlov.


Forkunnskaper

Men Høyres Tetzschner biter ikke på argumentet om at det er nødvendig med en total overhaling av Grunnloven for å gjøre den forståelig.

- Foretillingen at Grunnloven skal kunne leses uten forkunnskaper er en illusjon. Ta bare et ord som «konge»: Uten forkunnskaper vil man tro at Grunnloven snakker om en personlig kongemakt, men vi vet jo at det nesten alle steder i dokumentet betyr «regjeringen», påpeker Tetzschner.

HER ER EKSEMPLER PÅ DE ULIKE FORSLAGENE:

Dagens paragraf 12 i Grunnloven: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter.»

Finn Erik Vinjes versjon:

«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer. Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det tjenlig.»

Graver-utvalget mener disse setningene på «tidsmessig, moderat bokmål» bør lyde slik:

«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og minst syv andre medlemmer. Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets medlemmer slik han finner det tjenlig.»

Mens nynorsk-versjonen kan bli slik:

«Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar. I dette rådet skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer. Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemmene av statsrådet slik han meiner det er tenleg.»

------------------------------------------------------------

 BEMERKNINGER:

AP er mestre i teknikken å endre totalt den opprinnelige meningen av ord som for dem forårsaker  uløselige problemer. Bytt ordet ut med ett som er ´politisk korrekt´ og problemet er løst,(eller feid under teppet for godt)  

Et godt eksempel er ordet ´minstepensjonist´. Med ett pennestrøk ble ´minstepensjonist´endret til ´pensjonist´,da det tilsynelatende iflg. Kristin Halvorsen var uverdig å gå under betegnelsen ´minstepensjonist´.  Da vi alle plutselig var ´pensjonister´ enten vi hadde millionpensjon eller ´minstepensjon´,mistet ´minstepensjonistene´ bosatt i utlandet sitt gratis medlemskap i Folketrygden uten noen form for kompensasjon,mistet retten til å benytte minstelønssfradraget,ble trukket 15% kildeskatt,som ikke trekkes av ´minstepensjonistene´bosatt i Norge,mistet retten til skattelette i desember,mistet retten til økonomisk hjelp fra trygdekontorene i nøedstilfeller.

´Oppdateringen´av DENNE ordlyden fra ´minstepensjonist´til ´pensjonist´ har fått katastrofale følger for oss minstepensjonister bosatt i utlandet.

The bottom line is: Om endringer Må gjøres,vær endelig oppmerksom på hvilke konsekvenser det kan ha for våre pensjonister i både inn- og utland!

Tore Christiansen

Sao Paulo - Brasil

Kildeskatt for minstepensjonister bosatt i utlandet.

Kildeskatt for minstepensjonister bosatt i utlandet.

Publisert 6 november 2011 - 1472 visninger                            

 

Kan ikke finne fornuft i at 15% kildeskatt siden 2010 har blitt trukket fra alle minstepensjonister bosatt utenfor EU. Alle fradragsrettigheter er også for sikkerhets skyld fjernet.........

 

Nok ett tilbakeblikk paa utrolig mye arbeide for aa faa fjernet denne skatten,i hvert fall for minstepensjonistene.

Les artikkelen fra 2011 her 

Tore Christiansen

Sao Paulo - Brasil

Litt Kildeskatt nostalgia fra 2010

Regjeringen bruker språklig glasur for å dekke over en pengebruk som ikke har med vekst å gjøre i det hele tatt.

Vekstfremmende babbel

Publisert den 17. mar 2014, kl. 08:26 av

Snorre Valen
Stortingsrepresentant (SV)

Sist mandag: Det er pressekonferanse, og statsminister Erna Solberg, flankert av finansminister Siv Jensen, spår mørke skyer for norsk økonomi, og flere arbeidsløse i Norge framover. Så hva gjør de med det? Varsler de en styrking av næringsutviklingsarbeidet i distriktene? Nei, det kutter regjeringa i allerede. Er det noen visjoner om å gi norsk industri drahjelp ved å dempe oljeavhengigheten i Norge og satse på nye, klimavennlige industriprosjekter? Nei, klima er det ikke snakk om fra den kanten. En skulle tro at statsministeren og finansministeren var de som hadde verktøykassa klar for å hindre at flere tusen nye mennesker blir stående uten jobb.

 

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Men nei: Det skal bygges asfalt, privatiseres i helsevesenet, og ikke minst varslet de to «vekstfremmende skatteletter». En sak blir ikke finere, bedre eller viktigere om en putter ordet «vekstfremmende» foran. Det er språklig glasur for å dekke over en pengebruk som ikke har med vekst å gjøre i det hele tatt. I år bruker Høyre og Fremskrittspartiet milliarder på å fjerne arveavgifta, et skattekutt som ifølge finansdepartementet selv har null og niks å si for sysselsetting. Så hvorfor gjør de det likevel?

Og hvorfor er det eneste, konkrete løftet Solberg og Jensen gir om neste års budsjett, at det skal kuttes i skattene? Svaret er enkelt: Høyre og Frp prioriterer. Stortinget går fullstendig på tomgang, regjeringa fremmer ikke nye saker, men de leverer på en ting: Tilbakebetaling til de som finansierte valgkampen.

I år pumpes ekstra olje for milliarder av kroner opp fra norsk sokkel, bare for å finansiere store skattegaver til de alle rikeste menneskene i Norge. I høst vil Høyre og Frp legge fram et skuffende klimabudsjett, et budsjett uten nye velferdsreformer, et budsjett med kutt i bistand til verdens fattige, og strammere kår for hjelpepleiere og lærere og alle andre i Kommune-Norge.
Men vi kan være sikre på at det kommer flere «vekstfremmende» skattekutt. Det får de som er litt engstelige for å miste jobben etter pressekonferansen mandag, trøste seg med.

Mon tro om det ogsaa blir vilje til overlevelsesfremmende skattekutt for pensjonistene?

 

 Les ogsaa i samme anledning:

Tore Christiansen
Dagbladet  17 mars 2014

EUROPEAN COMMISSION - PRESS RELEASE

European Commission presents a framework to safeguard the rule of law in the European Union


EUROPEAN COMMISSION
PRESS RELEASE - Strasbourg, 11 March 2014


Member countries of the ECHR 


Today the European Commission adopted a new framework for addressing systemic threats to the rule of law in any of the EU's 28 Member States. The initiative comes after the College of Commissioners held two orientation debates on the rule of law on 28 August 2013 and on 25 February 2014, which concluded that there is a need to develop a tool to deal, at EU level, with systemic threats to the rule of law.

 
The new rule of law framework will be complementary to infringement procedures - when EU law has been breached – and to the so-called 'Article 7 procedure' of the Lisbon Treaty which, at its most severe, allows for the suspension of voting rights in case of a "serious and persistent breach" of EU values by a Member State. The new framework establishes an early warning tool allowing the Commission to enter into a dialogue with the Member State concerned to prevent the escalation of systemic threats to the rule of law. If no solution is found within the new EU rule of law framework, Article 7 will always remain the last resort to resolve a crisis and ensure compliance with European Union values. The new framework does not constitute or claim new competencies for the Commission but makes transparent how the Commission exercises its role under the Treaties.


European Commission President José Manuel Durão Barroso said: "The rule of law is one of the founding pillars of the European Union. This is what our Union is built upon. The European Commission has a crucial role in upholding the rule of law as the Guardian of the Treaties. I have systematically pointed to the need for a better framework which allows the Commission to intervene early and transparently in cases of serious and systemic threats to the rule of law in a Member State. Today, the Commission is delivering on this commitment making sure that, in future, and based on our recent past experience, we can prevent and effectively resolve rule of law crises in our Member States."


"Respect for the rule of law is a prerequisite for the protection of all other fundamental values upon which our Union is founded. The European Commission is the Guardian of the Treaties – so too, we must be one of the Guardians of the rule of law," said Vice-President Viviane Reding, the EU's Justice Commissioner. "In the past few years, every time there has been a threat or a potential threat to the rule of law in one Member State, all institutions have turned to the Commission as the impartial arbiter asking us to take action. Today we are putting in place the tools necessary to act and protect our citizens from threats to the rule of law in our Union. The European Union is based on respect of the rule of law and on respect of the equality of all Member States. It follows then that the new tool to safeguard the rule of law will be applicable under the same threshold of a serious and systemic threat to the rule of law to all Member States, big or small, North, South, East or West."


The main characteristics of the new rule of law framework

The new framework is fully based on the current EU Treaties and complements existing instruments, notably the Article 7 procedure and the Commission's infringement proceedings. This of course does not exclude future developments of the Treaties in this area.


It is focused on the rule of law. The rule of law is the foundation of all values upon which the Union is based. By guaranteeing the respect of the rule of law, the protection of other fundamental values will be upheld. The Commission has taken a broad definition of the rule of law, drawing on principles set out in the case law of the European Court of Justice and the European Court of Human Rights, essentially meaning a system where laws are applied and enforced (see Annex 2).


The framework can be activated in situations where there is a systemic breakdown which adversely affects the integrity, stability and proper functioning of the institutions and mechanisms established at national level to secure the rule of law. The EU framework is not designed to deal with individual situations or isolated cases of breaches of fundamental rights or miscarriages of justice.


Equality of Member States: the framework will apply in the same way in all Member States and will operate on the basis of the same benchmarks as to what is considered a systemic threat to the rule of law.


The EU framework establishes an early warning tool to deal with threats to the rule of law, allowing the Commission to enter into a dialogue with the concerned Member State in order to find solutions before the existing legal mechanisms set out in Article 7 of the Treaty are to be used.
The European Commission plays a central role in this new rule of law framework as the independent Guardian of the Union’s values. It can draw on the expertise of other EU institutions and international organisations (notably the European Parliament, the Council, the Fundamental Rights Agency, the Council of Europe, the Organisation for Security and Co-operation in Europe [OSCE], etc.).


A three-stage process
The purpose of the framework is to enable the Commission to find a solution with the Member State concerned in order to prevent the emerging of a systemic threat to the rule of law that could develop into a "clear risk of a serious breach" which would potentially trigger the use of Article 7 TEU. Where there are clear indications of a systemic threat to the rule of law in a Member State, the Commission can launch a "pre-Article 7 procedure" by initiating a dialogue with that Member State. The process has three stages (see graphic in Annex 1):


Commission assessment: The Commission will collect and examine all the relevant information and assess whether there are clear indications of a systemic threat to the rule of law. If, as a result, the Commission is of the opinion that there is indeed a situation of systemic threat to the rule of law, it will initiate a dialogue with the Member State concerned, by sending its "rule of law opinion", which will be a warning to the Member State – and substantiating its concerns. It will give the Member State concerned the possibility to respond.


Commission Recommendation: In a second stage, unless the matter has already been satisfactorily resolved, the Commission will issue a "rule of law recommendation" addressed to the Member State. It will recommend that the Member State solves the problems identified within a fixed time limit and informs the Commission of the steps taken to that effect. The Commission will make public its recommendation.


Follow-up to the Commission Recommendation: In a third stage, the Commission will monitor the follow-up given by the Member State to the recommendation. If there is no satisfactory follow-up within the time limit set, the Commission can resort to one of the mechanisms set out in Article 7 TEU.


The entire process is based on a continuous dialogue between the Commission and the Member State concerned. The Commission will keep the European Parliament and Council regularly and closely informed.


Background:
Compliance with the rule of law is a prerequisite for the protection of all fundamental values listed in Article 2 TEU. It is also a prerequisite for upholding all rights and obligations deriving from the Treaties and from international law. Since 2009, the European Commission has been confronted on several occasions with crisis events in some Member States, which revealed specific rule of law problems. In his 2012 State of the Union address, President Barroso recalled that a Political Union also means that the rule of law, as a founding value of the EU, must be strengthened, announcing an initiative to this end (SPEECH/12/596). The resolution adopted by the European Parliament on 3 July 2013 and the Justice and Home Affairs Council conclusions of 6 June 2013 shared this diagnosis (see also SPEECH/13/348).
The College of Commissioners had a first orientation debate on how to better safeguard the rule of law in the European Union during its seminar in August 2013. Speaking at the Centre for European Policy Studies in September, Vice-President Reding then outlined her vision for a possible new rule of law framework for the European Union (SPEECH/13/677). At the Assises de la Justice, a high-level conference on the future of justice in the EU in November 2013 which was attended by over 600 stakeholders and interested parties, one session was specifically dedicated to the topic "Towards a new rule of law mechanism".


On the basis of all these discussions, the College of Commissioners held another orientation debate on 25 February 2014 before adopting the new rule of law framework presented today.


For more information
President José Manuel Barroso's 2012 State of the Union speech: SPEECH/12/596
Homepage of European Commission President José Manuel Barroso: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/index_en.htm Homepage of Vice-President Viviane Reding, EU Justice Commissioner: http://ec.europa.eu/reding
Follow the President and Vice-President on Twitter: @BarrosoEU @VivianeRedingEU

Angående ratifisering av ny skatteavtale mellom Norge og Kypros.

Finner det på sin plass å liste følgende brev- og dokumenter utarbeidet av Jan Hallquist da avtaleformularet mellom Norge og Kypros sannsynligvis vil bli benyttet som modell for fremtidige avtaler med andre land. 

Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil                                                                                       

Intet svar eller resultat etter bønn til vår nye regjering!

Intet svar eller resultat etter bønn til vår nye regjering!

Attention: Statsminister Erna Solberg
Attention: Finansminister Siv Jensen

epost opprinnelig sendt 6 nov 2013

Dere har begge lovet å gjøre en grundig gjennomgang vedr. kildeskattens annvendelse for
pensjonister bosatt både innenfor og utenfor EU,og avventer med spenning deres avgjørelse.

AP har meget behendig fjernet uttrykket ´minstepensjonist´ fra deres politiske korrekte
vokabulær,noe som har fått katastrofale følger for de svakeste i samfunnet,nemlig minstepensjonistene bosatt I utlandet.

Jeg giftet meg i Norge med en Brasiliansk statsborger og av hennes familiehensyn
valgte vi å bosette oss i staten Sao Paulo,Brasil,og er således ingen ´skatteflyktning´. Min tidligere,avdøde kone var Engelsk statsborger og vi var bosatt i England i flere år uten forfølgelse av skattevesenet.

Som minstepensjonist i Brasil er jeg frattatt ALLE rettigheter og har siden 2010 blitt tvangstrukket 15% av min allerede avkortede pensjon grunnet at jeg ble ´født for tidlig´, før Folketrygdens stiftelse i 1967. Jeg er også fratatt medlemskap i Folketrygden samt retten til å benytte meg av minstefradragsbeløpet. Jeg får utbetalt NOK 9.200.- etter trekk av 15% kildeskatt,som vi begge skal kunne leve av. Av min Norske pensjon skal jeg betale 22.5% skatt i Brasil.
  
1. Pensjon til gjenlevende ektefelle
Gjenlevende ektefelle må som hovedregel være medlem i folketrygden. I visse tilfeller kan det bli gjort unntak fra regelen. Avdøde må i de siste tre årene fram til dødsfallet ha vært medlem i folketrygden. I visse tilfeller kan det bli gjort unntak også fra denne regelen. Gjenlevende ektefelle som ikke oppfyller vilkårene for å få gjenlevende pensjon, kan ha rett til overgangsstønad i en omstillingstid etter at ektefellen døde.  Dette er jo også helt UTROLIG!  Bor vi i Norge hvor jeg har GRATIS medlemskap i Folketrygden,er hennes levegrunnlag sikret. Bor vi utenfor Norge må hun leve i sult- og nød etter min bortgang,UTEN ett øre i pensjon.   Forstå det den som kan!


2. Gjenlevendepensjon ved flytting til et land utenfor EØS-området og uten trygdeavtale med Norge

Folketrygdeloven kan gi rett til pensjonsutbetaling i utlandet. 

Beholder jeg medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst ti av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.

Kan jeg ta med gjenlevendepensjonen? 
Etter reglene i folketrygdeloven, kan du få med deg gjenlevendepensjonen fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til. Dersom botiden er kortere enn 20 år, men du har tilleggspensjon fra folketrygden, får du med deg denne og grunnpensjon etter like mange år som du får tilleggspensjon etter, uansett hvilket land du flytter til.

Bemerkning:
pkt. 1. fra NAV´s webside sier min kone IKKE har krav paa Gjenlevendepensjon
da jeg som minstepensjonist ble fratatt medlemskap i folketrygden da jeg flyttet ut i 2003.

pkt 2. fra NAV´s webside sier at min kone beholder retten til Gjenlevendepensjon da jeg har over 20 års botid i Norge mellom 16 år og fylte 67.

Meget forvirrende.  Hvilke av disse reglene er gyldige?


I følge skatteavtale mellom Brasil og Norge,for å unngå dobbeltbeskatning,skal Brasil i teori tilbakebetale meg 15% etter omtrent halvannet års ventetid. I mellomtiden,og med stadig økende leveomkostninger skal vi da kunne leve av R$ 44.- pp. eller ca NOK 115. pp. per dag.

Skattevesenet har innført umulige dokumentasjonskrav for å søke om fritak fra kildeskatten. Grunnet det enorme folketallet i Brasil samt et lavt utdannelsesnivå generelt,annsettes det ved alle offentlige kontorer, inkludert skattekontorene,funksjonærer med lav utdanning og meget begrenset handlingskraft. Snakker ingen andre språk og er stort sett overarbeidet med millioner av skattesaker. Disse funksjonærene har ingen ide eller interesse av Norske skattesystemer. Brasil har også store avstander, og snakker man ikke flytende Portugisisk må man også koste på seg både reisepenger, overnatting, tolk og advokat. Dette koster fort en månedslønn,noe vi slettes ikke har råd til. Uten videre språkkunnskaper samt dårlig helse, blir resultatet for de fleste at skattetrekket fortsetter i all evighet,mens prisene stiger og Norges griskhet fortsetter.

Jeg er av den formening at en pensjonsøking skulle baseres trinnvis,basert på pensjonens størrelse og ikke en fast prosentsats. 4% økning for en med høy pensjon kan vaere ok, men 4% til minstepensjonistene dekker ikke engang halvparten av økingen i leveomkostningene i Brasil. Mener det også er på tide at minstepensjonen økes nærmere minstelønnsnivået.

Da jeg forlot Norge i 2003 mottok jeg erklæring fra Skattevesenet at jeg var fritatt fra videre beskatning til Norge og fikk FRIKORT. Det ble ikke tatt noen forbehold om innføring av noen annen skatt i fremtiden. Innføring av 15% kildeskatt i 2010 er etter min mening intet annet enn kontraktbrudd. Vår grunnlov sier også at ingen ny lov skal ha tilbakevirkende kraft.

Jeg har ikke råd til privat helseforsikring og må benytte meg av den almindelige, gratis helsetjenesten som er tilgjengelig her,slik som den er. Privat helseforsikring på min alder ligger på ca R$ 1.500.- eller ca. NOK 4.000.- som jeg slettes ikke har råd til. Staten Sao Paulo som vi bor i,ligger, i sammen med Rio de Janeiro, 5 plasser høyere i leveomkostninger enn selv Oslo,så vi lever ikke i noen ´bananrepublikk´.

Det er heller ingen grunn til at noen regjering skulle kunne forlange at jeg skulle ha en lavere levestandard fordi jeg har inngått ekteskap over Norges grenser og skulle ventes å leve i ei stråhytte og spise bananer. Nettopp en av grunnene til at Norge har signert ´The Human Rights Charter´ i Strasbough, som forøvrig også sier at inget medlemsland av traktaten har rett til å frata en borgers eiendom ved flytting eller ekteskap over landegrenser
.
Videre nedjusteringer av minstepensjonen på basis av statistikk fra Verdensbanken over
leveomkostninger rundt om i verden vil TOTALT utrydde minstepensjonistene,ja her blir det snakk om ´genocide´ slik det ble innført under WWII for å utrydde jødene.

Er det et slikt rykte ett av verdens rikeste land ønsker å sitte igjen med?

Vennligst ta dette i betraktning før dere innfører nye uoverkommelige skatteregler i det nye budsjettet.


Med vennlig hilsen
--
Tore Christiansen
Minstepensjonist
Sao Paulo State – Brasil

Etterlyser Ernas ras av «nye ideer og bedre løsninger»

Kjetil Magne Sørenes kjs@dagbladet.no  - fredag 7. mars 2014, kl.14:32

 

Etterlyser Ernas ras av «nye ideer og bedre løsninger»

Ifølge Senterparti-nestlederen er det «nå helt utrolig stille» på Stortinget. Han viser til at verken Arbeids- og sosialkomiteen eller Utenriks- og forsvarskomiteen har saker til behandling.

Av sakene som er til behandling i Stortinget nå, er bare seks egne initiativ fra regjeringen. Og sakene fordeler seg slik at bare tre av stortingets tolv faste komiteer har saker fra regjeringen på bordet. Samtidig er det 15 representantforslag fra opposisjonen, inkludert Venstre og KrF, til behandling.

Vedum mener lediggangen får regjeringens budskap om gjennomføringskraft til å fremstå hult og tomt.

I valgkampen sa Erna Solberg mye om rødgrønn idétørke, og lovet velgerne en drøss med nye ideer og bedre løsninger. Det var åpenbart tomme ord, sier han og tilføyer:

Gjennomføringskraft har blitt til utredning.


Venstres Sveinung Rotevatn, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, har også lite til overs for lediggangen. 

Akkurat nå har vi null saker i komiteen. Av og til er det nødvendig å bruke tid, men nå etterlyser jeg handling, sier Rotevatn til Nettavisen.

Ja,hva med løftene til de utenlandsboende pensjonistene?

Ved dødsfall av ektefelle når du er bosatt i utlandet.

 HAR DU TILSYNELATENDE INGEN RETTIGHETER!

1. Pensjon til gjenlevende ektefelle

Gjenlevende ektefelle må som hovedregel være medlem i folketrygden. I visse tilfeller kan det bli gjort unntak fra regelen. Avdøde må i de siste tre årene fram til dødsfallet ha vært medlem i folketrygden. I visse tilfeller kan det bli gjort unntak også fra denne regelen. Gjenlevende ektefelle som ikke oppfyller vilkårene for å få gjenlevende pensjon, kan ha rett til overgangsstønad i en omstillingstid etter at ektefellen døde.

2. Gjenlevendepensjon ved flytting til et land utenfor EØS-området og uten trygdeavtale med Norge

Folketrygdeloven kan gi rett til pensjonsutbetaling i utlandet.

Beholder jeg medlemskapet i folketrygden?

Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst ti av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.

 

Kan jeg ta med gjenlevendepensjonen?

Etter reglene i folketrygdeloven, kan du få med deg gjenlevendepensjonen fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til. Dersom botiden er kortere enn 20 år, men du har tilleggspensjon fra folketrygden, får du med deg denne og grunnpensjon etter like mange år som du får tilleggspensjon etter, uansett hvilket land du flytter til.

Bemerkning:
pkt. 1. fra NAV´s webside sier min kone IKKE har krav paa Gjenlevendepensjon
da jeg som minstepensjonist ble fratatt medlemskap i folketrygden da jeg flyttet ut i 2003.

pkt 2. fra NAV´s webside sier at min kone beholder retten til Gjenlevendepensjon da jeg har over 20 års botid i Norge mellom 16 år og fylte 67.

Meget forvirrende.  Hvilke av disse reglene er gyldige?

Stønad ved gravferd og båretransport

Det kan gis gravferdsstønad når den avdøde var medlem av folketrygden.

-------------------------------

Dette utdraget fra NAV viser den skrikende urettferdigheten som utøves mot fastboende
pensjonister i utlandet som ble fratatt sitt gratis medlemskap i Folketrygden ved utreise fra Norge og ble nødsagt til å betale skyhøye priser for privat helseforsikring i deres nye bostedsland.

Her må det opplagt innføres en lovendring snarest for å sikre økonomien til den gjenlevende ektefellen som i øyeblikket vil miste hele sitt levegrunnlag.

Det samme er tilfelle for gravferdsstønad,hvor omkostningene kan vaere meget kostbare  i utlandet, uansett gravferdssted. Her bør det innrømmes et minstebeloep til gravferden.

I følge uavhengig rapport sparer Norge  NOK  60  milliarder på helseutgifter o.s.v. for utflyttede nordmenn og burde derfor også innrømme en hjelp på 15% av 2G  til dekning av helseutgifter til privat helseforsikring i utlandet som kan være meget høye.

Med et OLJEFOND på NOK 5080 milliarder   burde disse innrømmelsene til pensjonistene bosatt i utlandet ikke bli noe nevneverdig problem for norsk økonomi.

---------------------------------------------------------------------------

VIKTIGE NYHETER !!

Mottok nettopp denne hyggelige meldingen via Khon Norway.
Da ser det ut til at man ikke behøver å bekymre seg om  DET !

Khon Norway

Etterlattepensjon , nå er svaret fra NAV ikke til å misforstå. 

Hei,

Viser til din henvendelse 17.10.2013 hvor du ber om et juridisk bindende svar på hvorvidt din kone vil ha rett på etterlattepensjon dersom du sier opp ditt frivillige medlemskap i folketrygden.

Det er ikke mulig å fatte et vedtak om etterlattepensjon på forskudd, og jeg kan derfor ikke gi deg noe juridisk bindende svar.

Imidlertid kan jeg opplyse om at dersom

• avdøde har mottatt pensjon fra Norge de tre siste årene før dødsfallet og
• gjenlevende er gift med avdøde på dødsfallstidspunktet og
• ekteskapet har vart i minst 5 år, eller det er felles barn i ekteskapet, og
• avdøde hadde minst 20 års botid i Norge fra fylte 16 år,

vil gjenlevende ektefelle vanligvis ha krav på en gjenlevendepensjon.

Dette er uavhengig av om avdøde hadde frivillig medlemskap eller ikke.

Mvh
NAV Pensjon
Anne Lene Rogde
 




Tore Christiansen
Minstepensjonist
Sao Paulo - Brasil
       

Solid resultat i Folketrygdfondet

Folketrygdfondet fikk sitt tredje beste år i historien med en avkastning på 15,7 prosent i fjor. 

Stiller meg derfor helt uforstående til grunnen for innføringen av 15% kildeskatt på våre opptjente pensjoner. Vi er jo aksjonærene i dette fondet,hvor er VåR avkastning?

 

Vi oppnådde vår høyeste avkastning siden 2009, og fikk det tredje beste resultatet i fondets historie, sier Folketrygdfondets adm. direktør Olaug Svarva. Fondet la frem sitt 2013-resultat onsdag formiddag. Folketrygdfondet er statens andre store pengebinge ved siden av Oljefondet.

Det investerer pengene i aksjer og omsettelige rentepapirer i Norge og Norden, mens Oljefondet bare investerer i utlandet.Folketrygdfondet fikk 15,7 prosent avkastning i fjor. Dette er et lite hakk bak Oljefondet som klarte 15,9 prosent.

Kraftig oppgang i aksjemarkedene er hovedårsaken til Folketrygdfondtes gode resultat.

 

Gammelt fond

Fondet stammer fra slutten av 1960-tallet og skulle opprinnelig være en sparekonto for den nye folketrygden. Det ble i noen år tilført penger for å betale fremtidens pensjoner. Men etterhvert ble disse betalingene heller tatt rett fra statbudsjettet og ut til pensjonistene. Pengene som var satt inn i fondet ble likevel værende der, og  fondet fikk sin egen administrasjon og styre. Fondet forvalter nå pengene i form av investeringer i nordiske aksjer og rentepapirer.

 

Slo ikke markedet

Men i motsetning til Oljefondet klarte ikke Folketrygdfondet å slå resten av markedet. Fondet fikk en avkastning som var 0,9 prosentenheter dårligere enn den referanseindeksen fondet blir målt mot.

Vi har en langsiktig investeringsstrategi, og vi må regne med at vi i perioder ikke oppnår meravkastning. Gjennom finanskrisen gjorde vi det bedre enn markedet, men vi i perioder med sterk vekst kan forvente å få relativt svakere resultater, sier Svarva.

I Oljefondet klarte forvalterene å gjøre det bedre enn resten av markedet i fjor ved å investere smartere enn andre. Meravkastningen i Oljefondet var 1 prosentenhet. I Folktrygdfondet var det aksjeinvesteringene som gjorde det dårligere enn resten av markedet, mens de omsettelige rentepapirene gjorde det bedre.

Ved utgangen av 2013 var markedsverdeien av Folketrygdfondet 167,8 milliarder kroner.  Det statlige fondets største investeringer var i de delvis statseide selskapene Statoil, Telenor og DNB. Disse tre store selskapene alene står for 23 prosent av fondets verdi.
Oljefondet var til sammenligning verdt 5038 milliarder kroner ved utgangen av 2013.

Aftenposten - Sigurd Bjørnestad   

Oppdatert: 05.mar. 2014 11:35