For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel om å delta i en debatt om norsk flyktningepolitikk. Utgangspunktet for debatten var IS` herjinger i Irak og Syria og om disse kampene burde tilsi at Norge tok imot flere syriske flyktninger. Arrangør var Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund.

Ingen vil stå utenfor

Invitasjonen kom sent, og det var tydelig at Kulturutvalget strevde med å finne en person som i uanstendighetens navn ville blottlegge sin karakterbrist og avvise akademias unisone ønske om å øke den norske flyktningekvoten. Og debatten var i realiteten over før den hadde begynt. Konsekvensanalyser ville falt på stengrunn.
I Norge konkurrerer akademia, sivilsamfunnet, mediene og politikere flest ut ifra et konsensusjagende og kortsiktig moralsk perspektiv.
Alle er for. Ingen ønsker å stå utenfor. De gode vinner frem. Slik kveles pluralismen.
Noen dager senere ringte NRK og ville ha meg med i debatt mot den eksentriske venstreradikale lyrikeren Jan Erik Vold. Han var viet stor oppmerksomhet i ulike medier samme dag for gjenutgivelse av sin fars bøker. Temaet for debatten skulle være Volds påstand om at dagens asylpolitikk minner om nazistenes jødeutryddelse.
Eller sagt på annet vis; Regjeringens representanter ikler seg Gestapos uniformer og jager asylanter inn i konsentrasjonsleirenes gasskamre.

                                                          NRK ga ikke opp

 Bøe, Torstein
Jeg takket nei til debatten. Det samme gjorde alle andre. Men NRK ga ikke opp. Vold skulle få slippe til med sine uhyrlige påstander. Han tilhører den gode siden, og statskanalen ga ham derfor nær ti minutter til enetale hvor han fikk komme med voldsomme karakteristikker av Regjeringens politikk – ispedd en påstand om at landets justisminister er rasist.
Historieløst, kunnskapsløst og plumpt, men tydeligvis innenfor hva NRK regner som akseptabelt.
Og så igjen. Ny oppringning fra NRK som vil ha meg med i en debatt for å støtte Carl I. Hagens kommentar på Facebook om at ytringsfriheten også burde gjelde Pegidas talsmann Max Hermansen. Noe som burde være en selvfølgelighet. Hermansen risikerer som kjent å miste sitt levebrød fordi han offentlig har tatt sterkt avstand fra islams verdisyn.
Hagens kommentar var imidlertid så langt utenfor elitens debattrammer at NRK fant det nødvendig å ringe meg og ikke en av den senere tids selvoppnevnte forsvarere av det frie ord.
I debatten var jeg tiltenkt rollen som den noe brunsvidde politikeren som støtter opp under stigmatiseringen av muslimer.
Slik bidrar NRK til å kvele den frie rasjonelle tanke. Slik kveles mangfoldet.

De moralsk overlegne standpunktene

Politiske debatter i Norge er elitistiske. De ekskluderer og segregerer. Visse standpunkter er moralsk overlegne. Andre er egoistiske, kyniske og hjerterå. Definisjonsmakten ligger forankret hos dem som har begge føttene solid plantet innenfor.
De som hevder islam betyr fred, har et milelangt forsprang på dem som hevder det motsatte.
Uansett hvor mye bestialsk terror som utføres i islams navn. Den som hevder dagens asylinnvandring er en kulturell berikelse, stiller i en helt annen divisjon enn den som påpeker de langsiktige konsekvensene av denne gjestfriheten. De som ønsker å ta imot flest flyktninger er pr. definisjon rausest.
De rause trenger ikke befatte seg med budsjettmessige konsekvenser, folks nærmiljø eller norsk kulturell identitet. Det er ordene som teller.
De rause tilfredsstiller den bibelske barmhjertighet.

Listen er lang:

Og slik kan man fortsette.
  • De som hevder gatetigging bør forbys, har mistet sitt moralske kompass og er sjanseløse i debatten mot de varme og inkluderende. At tiggere kontrolleres og utnyttes av bakmenn og fører til livslang fattigdom, er irrelevant i en diskusjon med de gode kreftene.
  • Den som ønsker å redusere økonomisk bistand fordi den skaper avhengighet og bidrar til korrupsjon, står foran en umulig debatt mot den som hevder det er vår moralske plikt å dele av vår overflod.
  • De som hevder Norges fredsengasjement verden over er unaturlig ut fra landets størrelse, taper all troverdighet i kamp med dem som fremhever Norge som fredsnasjon. Hvorvidt engasjementene fører til fred, er underordnet det høyverdige målet.
  • De som hevder menneskerettigheter trumfer ethvert diplomatisk samarbeid, fremstår som uskyldsrene med et stort hjerte for de undertrykte.
  • De som våger å antyde at klimatiske endringer skyldes naturlige variasjoner er som klovner å regne i debatt mot de mange offentlige finansierte aktører innenfor feltet.
  • De som ikke kontinuerlig snakker om et grønt skifte og grønne arbeidsplasser, har mistet all legitimitet og er satt på sidelinjen.
Norges raske tilpasning til EUs rettsakter møtes med et stort gjesp eller mantraet om at nasjonal suverenitet er noe som hørte fortiden til.
Internasjonal rettsliggjøring av nasjonal politikk presenteres som utelukkende positiv.
At beslutningsmyndighet tas ut av Stortinget og overlates til konvensjoner vedtatt av ikke-folkevalgte organer som FN, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen problematiseres ikke, men presenteres som positive nyheter fordi vedtakene har de beste intensjoner for menneskeheten.

Latterliggjør budbringeren

Synspunkter utenfor den medieskapte rammen blir raskt fremstilt som ytterliggående og gjerne etterfulgt av analyser og kommentarer hvor motivene trekkes i tvil. Deretter følger ofte en lettvint latterliggjøring av budbringeren støttet oppunder av talspersoner for ulike offentlig finansierte organisasjoner.
Medienes ensretting skaper avstand mellom folket og folkets representanter, og slik knebles mangfoldet.
I Norge er debatten om vår tids store spørsmål i realiteten avgjort før den er begynt. Man inviteres gjerne med, men er tiltenkt dissidentens rolle: den uregjerlige sjarlatanen som ennå ikke har krøpet opp i konsensusens og konformitetens trygge favn. En som på ubegripelig vis utfordrer sannheter som ble vedtatt for lenge siden.

Stadig færre alternative røster

Konsekvensen av samfunnets kollektive ensretting gjør at stadig færre alternative røster ønsker å utsette seg for den belastningen et slikt engasjement krever.
 Fremskrittspartiets inntreden i regjering har bidratt til at den alternative røsten i norsk samfunnsdebatt har forstummet.
Mediene sliter med å finne folk som kan fylle debattstudioene. Gjenbruken av de få som trekker politisk ukorrekte konklusjoner er påfallende. Tilbake gjenstår debattpaneler som alle tilhører de gode og rettferdige i munter passiar med likesinnede journalister.

-------------------------------------------------------------

Kommentar :

Jeg sier,takk for at vi har noen få som deg som våger å fortelle om ´Keiserens nye klær´.
Med Ola Nordmann´s påtatte godhet blir det omtrent som å stjele sukkertøyet fra ett barn.
Prisverdig,men misforstått godhet i en verden som man kun overlever i ved å bli ´streetwise´
´A vende det annet kinn´er ikke altid å anbefale! 

The Otium Post ble til for å forsvare utenlandsboende pensjonisters rettigheter,men har siden blitt så mye mere,da uheldige utviklinger rundt oss i verden vil påvirke oss alle om vi ikke holder øynene åpne.

Min mening er,kort sagt at masseinnvandring fra land med ´påtvingende´ religion og kultur betyr i det lange løp eutanasia for moder Norge. Bedre fortsette å hjelpe folk i nød hvor de bor,eller i nærmeste vennlige land,hvor de senere vil ønske å returnere for å gjenbygge sine hjemland.

The Otium Post er stadig på vakt,og tar inn nye viktige artikler som omfatter vår menneskerett og sikkerhet.  Det betyr ikke nødvendigvis at vi også mener ALT som er skrevet,men viser til omtanke i en større sammenheng. Mange av våre lesere er bosatt i utlandet og har sjeldent adgang til daglige norske aviser og tidsskrifter,også derfor ble The Otium Post skapt.

For eksempel Norges iver etter å oppnå medlemskap i den farlige frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU ved hyppige møter gjennom EØS avtalen.  TTIP er en ulv i fåreklær som fjerner alle eksisterende lover til fordel for sine egne som betingelse for medlemskap. Jeg har forsøkt å forklare hensikten og farene med medlemskap i TTIP i flere artikler jeg har tatt med i den senere tid.

Tatt i betraktning at 85% av ledelsen i USA har juridisk bakgrunn og tilhører det jødiske samfunn, samt at minst 5 ut av 6 ledere av TTIP´s europeiske avdeling også kommer fra det jødiske samfunn, begynner man å se omrisset av deres planer for  verdensdominanse som vil fjerne vårt velferdssamfunn,menneskerettigheter og arbeidslover.

Mektige masoniske krefter er også involvert i TTIP  med liknende samarbeidsforpliktelser som i den jødiske forretningsverden,derfor har jeg også tatt inn artikkelen om deres innflytelse og trusler for vårt samfunn i denne forbindelse.  LES, og gjør dine EGNE tanker.   Dette kan sammenliknes med et stort puslespill,hvor den ene brikken etter den andre faller på plass for til slutt å vise det sanne ansikt av TTIP.

Administrator
THE OTIUM POST