Referat fra Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10

Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10

Dato: 11.10.2006
President: Thorbjørn Jagland

 Muntlig spørretime

Talere

                Siv Jensen (FrP) [10:03:41]Hovedinnlegg

•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]Hovedinnlegg
•       Per-Kristian Foss (H) [10:21:36]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:49]Hovedinnlegg
•       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:29]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:41]Hovedinnlegg
•       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:18]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:40]Hovedinnlegg
•       May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:43:48]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:03]Hovedinnlegg
•       Inge Lønning (H) [10:46:06]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:35]Hovedinnlegg
•       Per Sandberg (FrP) [10:48:55]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:59]Hovedinnlegg
•       Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]Hovedinnlegg
•       Lars Sponheim (V) [10:53:37]Hovedinnlegg
•      Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:41]Hovedinnlegg
•  

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.  Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen. 

Siv Jensen (FrP) [10:03:41]: Regjeringen har fokusert mye på handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag ca. en kvart million pensjonister som lever under fattigdomsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepensjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemme værende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens familier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straffet for i dagens samfunn. 

Når man går igjennom Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen fremhever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste ord.

Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Regjeringen bruker så mye tid og krefter på å snakke om behovet for å bekjempe fattigdom, at de ikke løfter en finger for å hjelpe mange av de eldre i vårt samfunn som har slitt hele livet, og som nå gjennom statsbudsjettet får en hilsen fra Regjeringen i form av økt matmoms, økt NRK-lisens, økt boligbeskatning og økte egenandeler – egenandeler som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria-erklæringen at de skal gå igjennom med sikte på å holde dem på et lavt nivå.  Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel på satsing på landets eldre?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]: Regjeringen gjør mye i dette statsbudsjettet for å utjevne sosiale forskjeller, for å gi mer til dem som har lite, og for å bygge ut velferdsordninger som kommer alle til gode, også selvfølgelig minstepensjonister. Vi setter i verk mange ulike tiltak. Når det gjelder pensjonister, gjør vi noe som også kommer minstepensjonistene til gode.

La meg først bare understreke at vi selvsagt mener at det å passe på barn og det å ta seg av familie og vise omsorg i familien er en viktig oppgave. Den er så viktig at vi i vårt nye pensjonssystem vil foreslå utvidet rett til opptjening av pensjonspoeng for omsorg for barn og eventuelt eldre. Det var jo en arbeiderpartiregjering som innførte den adgangen. Nå vil en regjering der Arbeiderpartiet er med, foreslå å utvide opptjeningsretten for pensjonspoeng for dem som steller barn.

Det vi gjør som er viktig for minstepensjonister, er flere ting: Vi fjerner egenandeler. Vi reduserte egenandelstaket, fjernet egenandelen på fysioterapi, som ble vedtatt med Fremskrittspartiets støtte i forrige budsjett, og vi har redusert den samlede innbetalingen av egenandeler etter at vi overtok, både i dette års budsjett og i neste års budsjett.

Så gjør vi også noe annet som er viktig for veldig mange minstepensjonister. Mange pensjonister betaler nemlig formuesskatt, selv om de har lav inntekt eller minstepensjon. Vi endrer regelen for formuesbeskatning av pensjonister, slik at færre vil betale formuesskatt. Det vil bli lavere formuesskatt for dem som har lav inntekt og noe formue. Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe på situasjonen for minstepensjonister, som også får økt kjøpekraft neste år. 

Siv Jensen (FrP) [10:08:04]: Det er jo ikke riktig. For det første øker Regjeringen egenandelstaket, til tross for at Regjeringen har sagt det motsatte. Der ser vi det igjen: Regjeringen sier én ting, men gjør noe annet. 

Det er å varsle løfter overfor en betydelig gruppe i vårt samfunn som blir skuffet over at Regjeringen overhodet ikke ser dem. For veldig mange av landets minstepensjonister hjelper det svært lite at Regjeringen foreslår bostøttetiltak, boligordningstiltak, tiltak for å gjøre det lettere for kriminelle etter endt soning. Det de trenger, er en håndsrekning for å klare å betale regningene sine, klare å betale strømregningen, klare å kjøpe mat hver eneste måned. 

Det er den brutale hverdagen som veldig mange av landets minstepensjonister møter. Det betyr at man må gjøre noe med minstepensjonen. Den har stått stille siden 1998, da Fremskrittspartiet klarte å få økt minstepensjonen. Da sa en herværende stortingsrepresentant at det var kvalmende at Stortinget økte minstepensjonen.

 forts...... (Se Stortingsdebattene)

------------------------------------------------------

Kommentarer:

Denne Stortingsdebatten er hele 8 år gammel,4 år foer Kildeskatten ble innført.

På denne tiden ble også begrepet ´minstepensjonist´fjernet fra det ´politisk korrekte´ vokabulæret av den daværende finansminister, Kristin Halvorsen,og vi ble alle med ett ´pensjonister´. Ergo opphørte vi å eksistere. En metode ofte benyttet av AP for å fjerne ubehagelige problemer de ikke maktet å løse. 

Minstepensjonen hadde på dette tidspunktet stått stille siden 1998, i hele 8 år.

Siden denne debatten har det gått nye 8 år uten nevneverdig bedring av minstepensjonistenes kår. Tvert om,de av oss som trodde på regjeringens forutsigbarhet og av diverse grunner valgte å tilbringe sine siste år i et varmere land ble i 2010 belastet med en ny,15% kildeskatt, samt også FRATATT alle rettigheter som tilkommer minstepensjonistene bosatt i Norge. 

I henhold til den eksisterende, bilaterale avtalen mellom Brasil og Norge fra 1998 for å unngå dobbelt beskatning som ikke inkluderer kildeskattens forlangende,ble vi gitt én mulighet til å slippe å betale kildeskatten som omfattet uoppnåelige dokumentasjonskrav samt reforhandling av den gamle avtalen på vegne av den norske stat. Det forlangtes også innsikt i private Brasilianske skatteforpliktelser. 

Det ble jo snart klart at de aller fleste ble fortsatt trukket 15% kildeskatt grunnet alder, sykdom og mangel på språkkunnskap. De fleste pensjonistene er bosatt langt fra de store bykjernene hvor man finner et ´Receita Federal´ kontor som har nok kunnskap eller interesse til å løse skatteproblemer fra innvandrernes egne land. Man må koste på seg både oversetter samt advokat i tillegg til reise og oppholdsutgifter fra sitt bosted.

Det siste tillegget vi fikk,betød for meg det tilsvarende en halvliter på Aker Brygge.

Hjelper ikke stort  for meg og min kone med netto utbetalt NOK 150.- per dag,per person som vi skal forsøke å leve av. (Totalt NOK 110,000- p.a.)

Og glem ikke at minstepensjonistene består ikke bare av hårdt arbeidene husmødre og ´latsabber´, men også av de mange selvstendige næringsdrivende som aldri har vært noen byrde for samfunnet,men tvert om har betalt store summer i skatter og avgifter til staten,og bare så vidt har klart å holde nesa over vannet uten å kunne vise til noe overskudd,så man kunne trekke fra noen pensjonspoeng.

Jeg tror problemet er den økende byrden av en feilslaatt innvandringspolitikk over mange år som er den egentlige årsaken,da de fleste innvandrere ender opp som minstepensjonister uten full botid i Norge.  Derfor straffes også etniske nordmenn med full botid,da vi ender opp i samme korga. 

Vi burde ha 3 forskjellige pensjonsordninger:

1. Pensjonistene over minsteskattefradraget

2. Etniske pensjonister under minsteskattefradraget med full botid.

3. Innvandrede pensjonister uten full botid

Til tross for stor skeptisisme,sitter vi i disse dager med hjertet i halsen for å høre om det blir noen betydelig bedring for oss,spesielt da for de svakeste,minstelønnede i vårt samfunn,bosatt i utlandet.

Administrator

The Otium Post