Endring av Artikkel 27 i avtale mellom Brasil-Norge

En ny skatteavtale (tilleggsprotokoll) med Brasil skal opp til behandling i FK og Stortinget. Dato er ikke bestemt ennå. Skatteavtalen omhandler kun artikkel 27 – utveksling av opplysninger, men det er grunn til å tro at mere kommer nå som de har begynt å røre ved skatteavtalen.

Endring av Artikkel 27 i avtale mellom Brasil-Norge :


------------------------------------------------------


Artikkel 25 forblir som beskrevet under:

"O artigo 25  
Não-discriminação

 1. Os nacionais de um Estado Contratante não ficarão sujeitas, no outro Estado Contratante a nenhuma tributação ou exigências com ela relacionados, que é diferente ou mais onerosa do que a tributação e as exigências para conectado que os nacionais desse outro Estado em nas mesmas circunstâncias são ou podem ser submetidos."   (Google oversettelse)

Jeg tolker Artikkel 25 slik at en Norsk borger som skattelegges som ´minstepensjonist´ med inntekt under den Norske minstefradragsregelen kan heller ikke skattelegges i Brasil, uansett nivået på minstefradragsregelen gjeldende i Brasil.  M.a.o borgere i begge land under samme regel betaler ikke skatt av sin pensjon. Ekstra inntekt,på den annen side,blir skattlagt i landet den blir inntjent.  Minstefradragsregelen er lavere i Brasil enn i Norge.

Samtidig er ny skatteavtale med Bulgaria under behandling. Denne ligner på avtalen med Tyskland hvor kildeskatten er innført og dermed dobbeltbeskatning som konsekvens. IPU Utland vil protestere på denne skatteavtalen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2013-2014/Prop-137-S-20132014.html?id=767472

I morgen offentliggjøres statsbudsjettet, men jeg tviler på at det blir gjort noe med kildeskatten. Det måtte i så fall være endring av skattesatsen. Gjør de det så er det opplagt at kildeskatten vil bestå.

----------------------------------------------------------

Kommentarer

Brasil har meget strenge regler vedr. innsyn i privat økonomi og skatteforhold,og tviler derfor sterkt på om myndighetene vil underskrive denne endringen av Artikkel 27.

Forslaget til endring av Artikkel 27 ble levert i Brasil i februar 2014, altså for 8 måneder siden,så de brasilianske skattemyndighetene ser ikke ut til å være så VELDIG interesserte. 

Jo mere flikking- og spikking på de eksisterende avtaler,jo flere konflikter oppstår med de andre artikler i avtalen.  Som vanlig blir ikke nye lover og regler skikkelig gjennomtenk,men hastes igjennom før noen får tid til å kunne forutse konsekvensene. 

Det er også lagt inn krav om retroaktivt innsyn flere å tilbake. Dette må da også bryte med vår grunnlovs §97 (ingen ny lov kan ha tilbakevirkende kraft)

Blir den innført,til tross for Artikkel 25,blir det ´kroken på døra´ for oss med REDUSERT
minstepensjon,og nokk engang har Finansdepartementet spilt sin rolle som "bukken som vokter havresekken" uten invendinger fra en tafatt regjering uten kompetanse eller vilje til motargumenter.

Både jeg og mange med meg, er meget skuffet over måten FRP har forlatt sine skanser og forådt  sine velgere   Sitter nå i finansministerens godstol med smil om munn og lar den politiske humla suse. Den tidligere FRP tigeren med idealer,sitter nå tannløs og smatter, mens hun maler og smyger seg langs Erna´s ben.   "Hun har det jo så gøy!!"

Vi ser nå en helt ny politikk fra regjeringen,liknende den amerikanske,klar deg selv,eller dø!

Alt som kan krype eller gå skal i arbeide for å kunne overleve.

Jeg vet i hvert fall hvilke partier jeg IKKE vil stemme på ved neste valg.

P.S.  Statistikken over besøkende av The Otium Post viser Brasil som den største. Det til tross har jeg aldri sett noen henvendelser eller bemerkninger fra andre i Brasil enn Harald?  Var det ikke en ide å starte en pensjonistforening for nordmenn bosatt/besøkende i Brasil?

Administrator

THE OTIUM POST 

----------------------------------------------------

Viser ogsaa til domsavgjoerelsen i Stolt-Nielsen saken:

Her er en Hoyesterettsavgjoerelse i saken mellom rederiet Stolt-Nilsen og Finansdepartementet re dokumentasjonskrav

Høyesteretts dom: 

Høyesterett tar utgangspunkt i at det avgjørende er om det foreligger tilstrekkelige faktiske opplysninger til å kunne legge til grunn at skattyter har skattemessig bosted i Storbritannia. Dette vil bero på hvilket krav til dokumentasjon som må oppstilles. Det reises også spørsmål om hvilke faktiske opplysninger som kan trekkes inn ved domstolskontrollen av ligningsvedtaket.

Høyesterett legger til grunn at det etter ligningsloven § 4-1 er skattyters plikt å klargjøre det faktiske grunnlaget for ligningen. I tillegg til opplysningene som skattyter legger frem i selvangivelsen, kan ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 4-8 oppfordre den skattepliktige ”til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av hans skatteplikt,…”. På bakgrunn av forarbeidene til ligningsloven § 4-8 mener Høyesterett at det er tale om en sannsynliggjøring av faktum, det vil si at det er det faktum som er mest sannsynlig, som skal legges til grunn.

Staten hevdet at skattyter for å sannsynliggjøre at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia, skulle ha fremlagt en erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at han ble ansett som bosatt i Storbritannia i henhold til artikkel 4 nr. 1, samt britisk selvangivelse og britisk skatteoppgjør.

Høyesteretts syn er at skattyter ”ved fremleggelsen av erklæringen av 4. september 2007 fra britiske skattemyndigheter, i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia for ligningsåret 2005. Dette må i alle fall være klart når erklæringen sees i sammenheng med de øvrige opplysninger i saken, særlig opplysningen som framgår av skjema P86 sammenholdt med interne britiske regler for hva som skal til for at det foreligger alminnelig skatteplikt til Storbritannia.”

Ligningskontorets vedtak for inntektsåret 2005 ble opphevet.

----------------------------------------------


European Court of Human Rights.
 
Konvensjonen består av tre seksjoner. Den første delen inneholder en katalog over de grunnleggende rettigheter og friheter som de undertegnende stater må garantere.  

Beskyttede rettigheter referere til:

     Den fysiske integritet og verdighet av en person (retten til liv, Art.2, forbud mot tortur, Art.3; frihet fra slaveri, Art. 4, rett til frihet, Art.5)
 
     På grunn av fremgangsmåten før domstoler (retten til en rettferdig rettergang, Art.6; forbud mot tilbakevirkende straffelovgivning, pkt 7, rett til effektiv rettsmiddel, Art.13)
 
     Beskyttelse av personlige liv (retten til privatliv, Art.8; tankefrihet, Art.9; retten til å gifte seg, Art.12, frihet fra diskriminering, Art.14)
 
     Kommunikasjon og samfunnsdeltakelse (ytringsfrihet, Artikkel 10, forsamlingsfrihet, Art.11).

Den foreslåtte endringen av Artikkel 27 går også imot ECHR menneskerettigheter til privatliv og frihet.