Finansdepartementet blir "BIG BROTHER"

Finansdepartementet blir "BIG BROTHER"

Her er forslaget til endring av Punkt 27 i skatteavtalen med Brasil den 20 februar 2014, enda ikke bekreftet av Brasil.


Artikkel I Artikkel 27 (Utveksling av opplysninger) i overenskomsten slettes og erstattes av følgende:

«Artikkel 27 Utveksling av opplysninger.

 1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende staters nasjonale eller føderale myndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1 og 2. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger i artiklene 1 og 2, men for Brasils vedkommende omfattes bare de føderale skattene.

 2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

3.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til: a)å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis; b)å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis; c)å gi opplysninger som vil røpe næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.

4.Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 i denne artikkel tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.»

Artikkel II De kontraherende stater skal skriftlig, gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for protokollens ikrafttredelse, er gjennomført. Protokollen skal tre i kraft 30 dager etter datoen for den siste av disse notifikasjoner, og skal ha virkning på denne dato.

Artikkel III Denne protokoll, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten, skal forbli i kraft så lenge overenskomsten er i kraft og skal få anvendelse så lenge overenskomsten selv har anvendelse. Bestemmelsene i denne protokollen skal også gis virkning for opplysninger fra tiden før denne protokoll trer i kraft. Serviceninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Brasilia den 20. februar 2014, på det norske, portugisiske og engelske språk, slik at alle tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle tvil skal den engelske tekst være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering: Aud Marit Wiig Ambassadør For den Føderale Republikk Brasils regjering: Carlos Barreto Secretary of the Revenue


-------------------------------------------------------


Bemerkninger:

FD kan således forespørre Brasilianske skattemyndigheter om utvandredes skatte og bank/formues detaljer opp til flere år tilbake samt trekke evt. ubetalt skatt fra pensjonen før den forlater Norge.

Hvis Brasil bekrefter denne endringen,blir avtalen sikkert også innført i andre land.

Administrator.
THE OTIUM POST.

Velgerne slakter statsbudsjettet

Nå vender velgerne seg mot statsminister Erna Solberg (H) og finansminister 

Siv Jensen (Frp).

Og velgernes feller en nådeløs dom over budsjettet. På spørsmålet: «Synes du at stats-budsjettet regjeringen nylig har fremlagt fører Norge i riktig eller gal retning», svarer 46
prosent at de synes det går i feil retning. Bare 22 prosent liker retningen Siv og Erna tar
landet.

Les også: 

Frp i 2013: Kritisk til skattekutt til de rikeste. Frp i 2014: Gir størst skattekutt til de rikeste

- Opphetet om enkeltsaker

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen er uenig i kritikken som har kommet mot budsjettet. 

Hun gir opposisjonen mesteparten av skylda.

- At det nå er usikkerhet blant velgerne forstår jeg godt. Det har vært en opphetet diskusjon 

om enkeltsaker i budsjettet.

- At opposisjonen er kritisk, var vel som forventet. Men dette er tilbakemeldingen fra velgerne

- Men jeg ser av tallene dine at en stor andel velgere ikke har gjort seg opp en mening om budsjettet ennå. Det er oppløftende. De ser nå at det er en del støy og spill fra opposisjonen.

- Du mener det er støy og spill fra opposisjonen som har skapt misnøye hos velgerne, ikke 

selve budsjettet?- Det som har druknet litt de siste ukene, er sakene som folk var fornøyde 

med. Det var jubel i store deler av politiet, det var jubel for samferdselsbudsjettet. Mye er 

veldig bra. Men det er skapt et inntrykk av at budsjettet har en dårlig sosial profil, men det er 

jeg uenig i. Jeg mener den er god, og det er opp til oss å kommunisere det fram mot at 

budsjettet skal vedtas.

- I valgkampen fortalte dine motstandere hvor ille det ville bli med Frp i regjering. Velgerne 

lyttet åpenbart ikke til det. Men nå mener du altså at de samme velgerne lar seg dupere av 

støy og spill av opposisjonen, og av den grunn er misfornøyde med budsjettet?

- Nei, men en stor andel av velgerne har ikke gjort seg opp en mening om budsjettet, og det 

sier meg at de avventer og bruker litt tid på å sette seg inn i hva vi faktisk vil gjøre. Når den verste stormen er over, og man får fordøyet alle fakta, skal du ikke se bort fra at mange ser 

at dette kanskje ikke var så galt.

- 46 prosent av velgerne mener nå at dere tar landet i gal retning.  

- Og jeg har respekt for de som mener det. Igjen handler det om at vi står oppe i en øyeblikksdebatt om budsjettet. Og det er også usikkerhet knyttet til at budsjettet skal 

forhandles om. Men når det stormer, så skaper det usikkerhet og bevegelse hos velgerne.

 I bunn og grunn er det alltid slik.

Sikker i sin sak

Frp-lederen er langt på vei enig med sin nestleder. Per Sandberg mener regjeringen 

har gjort en for dårlig jobb med å forklare velgerne hvorfor retningen regjeringen går i 

er den rette.

- Regjeringen har virkelig anstrengt seg for å lage et budsjett som skal svare på 

den situasjonen landet står i, minner hun om. 

Jensen bedyrer at kritikken ikke gjør henne usikker på om veivalget er det rette.

- Nei. Vi har jobbet grundig, og tenkt nøye gjennom innretningen. Vi mener budsjettet 

sørger for en trygg økonomi i mange år framover. Det er dét dette dreier seg om.

Administrator

THE OTIUM POST

Uføretrygdede i samme fella som minstepensjonistene bosatt i utlandet

Les mere her om uføres skattejakt:

Ser ut til at de uføretrygdede har falt i samme fella som minstepensjonistene bosatt i utlandet som er fratatt ALLE rettigheter som tilkommer minstepensjonistene bosatt i Norge.

Går ut ifra at uføretrygden ligger på et høyere nivå enn minstepensjonistene,mange til og med med AVKORTET minstepensjon p.gr. av at de ´blev født for tidlig´!  Så nå kan uføretrygdede også se hva vi har kjempet for siden 2009.

For å unngå å betale kildeskatten er dokumentasjonskravene så uoppnåelige at man fortsetter å betale kildeskatt ad infinitum.  Ser ut til å være liknende dokumentasjonskrav for de uføretrygdede.

MEN, nå har FI--NAV funnet løsningen...  de har i januar levert ett nytt forslag til utvidelse/oppdatering av art. 27 i den eksisterende avtalen med Brasil fra 1987 om unngåelse av dobbeltbeskatning.  Brasil har enda ikke ratifisert/underskrevet avtalen som gir skattemyndighetene i BEGGE land fritt innsyn i den utvandredes skatteforhold,til og med flere år tilbake, samt informasjon vedr. hans bank og personlig økonomi.  

Viser det seg at den utvandrede har gitt feilopplysninger vedr. sin pensjonsinntekt til skattemyndighetene i bostedslandet,kan skattemyndighetene i det land pensjonen utbetales,trekke evt. ubetalt skatt i Brasil ifra den utbetalte pensjonen,på vegne av bostedslandets skattemyndigheter,opp til flere år tilbake.  

Snakk om ´BIG BROTHER´ !!

NB. Nå også kildeskatt i Tyskland og Kypros!!!

Artikkel 25 forblir som beskrevet under:

"O artigo 25  

Não-discriminação

 1. Os nacionais de um Estado Contratante não ficarão sujeitas, no outro Estado Contratante a nenhuma tributação ou exigências com ela relacionados, que é diferente ou mais onerosa do que a tributação e as exigências para conectado que os nacionais desse outro Estado em nas mesmas circunstâncias são ou podem ser submetidos."   (Google oversettelse)

Jeg tolker Artikkel 25 slik: En Norsk borger som skattelegges som ´minstepensjonist´ med inntekt under den Norske minstefradragsregelen kan heller ikke skattelegges i Brasil,  uansett nivået på minstefradragsregelen gjeldende i Brasil. 

M.a.o borgere i begge land under samme regel betaler ikke skatt av sin pensjon. Ekstra inntekt,på den annen side, blir skattlagt i landet den blir inntjent.  Minstefradragsregelen er betydelig lavere i Brasil enn i Norge.

Hvis dette ikke forholder seg riktig,får jeg alvorlige problemer med å betale hele 41% skatt av min avkortede minstepensjon på R$ 8000.- per måned for meg og min kone.  Da blir det igjen R$ 4.720.- eller NOK 12.000.- som tilsvarer NOK 410. per dag for to personer. Leveomkostningene i staten Sao Paulo ligger på et høyere nivå enn Norge.

Vet ærlig talt ikke hvor dette bærer henn.

Administrator

THE OTIUM POST

Siv serverer kakestykket til ´folk flest´ - resten av kaka er til våre rikinger.

KAKE TIL (PARTI)FOLKET: Regjeringen markerte i går sin ettårsdag - finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feiret dagen med marsipankake. Det avfyres nå skarpe skremmeskudd i forkant av regjeringens budsjettforhandlinger med støttepartiene KrF og Venstre. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

   

Det er hyggelig å spise kake, men det har aldri  løst noe fattigdomsproblem

Mens Siv og Erna i går feiret regjeringens ettårsdag med kake, minner Sveinung Rotevatn dem på de 80 000 fattige barna i Norge.

Bjørn S. Kristiansen bsk@dagbladet.no   

Tore Bergsaker tbe@dagbladet.no

fredag 17. oktober 2014, kl.21:05

 

ALVORLIG FOR FATTIGE: - Regjeringen legger opp til flere endringer i stønadsordningene som kan få alvorlige følger for fattige barn, uten at vi ser at dette kompenseres for på andre måter, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V). Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

GOD SOSIAL PROFIL: Siv Jensen er uenig i kritikerne som mener at hun har lagt fram et usosialt statsbudsjett.

(Dagbladet): Gårsdagen jubileum for regjeringen - den historiske Høyre/Frp-regjeringen tiltrådte 16. oktober i fjor - ble festlig markert.

Partilederne, statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp), serverte marsipankake til partikolleger. Det var et hyggelig avbrekk fra stortingshverdagen, der partigruppene nå forbereder seg på knalltøffe budsjettforhandlinger med støttepartiene KrF og Venstre.

- Det er hyggelig å spise kake, men det har aldri løst noe fattigdomsproblem, sier Venstres Sveinung Rotevatn, med referanse til det mest berømte, men trolig feilaktig tillagte, sitatet til den østerriske tenåringsprinsessa Marie Antoinette.

Etter at hun ble dronning i Frankrike i 1774 skal hun angivelig ha raljert over fattigfolket mens det var brødmangel i Paris, med sitatet: «Har de ikke brød, la dem spise kake».

- Poenget er: Én av grunnene til at Venstre ønsket å skifte regjering, var at det ble flere fattige barn under de rødgrønne. Nå er det nesten 80 000 fattige barn i Norge. Jeg oppfatter av vi er enige på borgerlig side om at dette er et problem, og at vi må gjøre noe med det. men jeg er i alvorlig tvil om budsjettet regjeringen har lagt fram vil føre til færre fattige barn neste år - kanskje heller tvert om, sier Rotevatn.

Regjeringen ønsker blant annet å redusere barnetillegget for uføretrygdede.

Krever fattigdomspakke

Venstre er klar på at regjeringen i samarbeidsavtalen forpliktet seg til å bekjempe fattigdom blant barn og at de har forpliktet seg til en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier. Det er ikke fulgt opp i statsbudsjettet, mener Venstre, som forventer at en tiltakspakke mot barnefattigdom kommer på plass i de forestående budsjettforhandlingene.

Den skal inneholder gratis barnehageplass, lavere SFO-priser og høyere barnetrygd for de familiene med dårligst råd.

I mai minnet Venstre-leder Trine Skei Grande statsministeren på det avtalte løftet for fattige i en spørsmålsrunde i Stortinget, og ba Erna Solberg love at det kom på plass i høst.

«Det er selvfølgelig vanskelig for en statsminister å forhåndsprofilere alle deler i budsjettet, men jeg tror at jeg med rimelig stor grad av sikkerhet kan si at Trine Skei Grande vil bli hørt når vi legger frem det. Det er også en viktig del av det vi har som regjeringsgrunnlag,» var del Solbergs svar.

Men i Venstre er de langt fra fornøyde.

- Alvorlig for samarbeidet

- Vi skal ikke gjøre oss større enn vi er, og diktere alt. Det det er en rekke viktige avtalepunkter som var forutsetningen for at denne regjeringen tiltrådte. Et annet eksempel er avtalen om å forsterke klimaforliket. Da er det selvsagt ikke noe alternativ å ikke levere på dette, det dreier seg om de politiske årsakene til at Erna Solberg får være statsminister. Jeg opplever ikke at vi er storforlangende, men vi forventer at regjeringen holder inngåtte avtaler, sier Rotevatn, og legger til:

- Det er svært alvorlig for samarbeidet dersom vi ikke blir enige om dette.

Statsminister Erna Solberg er i Milano i forbindelse med toppmøtet mellom asiatiske og europeiske land (ASEM). Hun har ikke hatt muligheten til å kommentere utspillet fra Rotevatn i dag.

--------------------------------------------------------------

Kommentar:

Bildet i Dagbladet som viser Erna og Siv feirende ettårsdagen i regjering,forteller hele historien. Siv har kuttet ett LITE kakestykke til 'folk flest' mens resten av budsjettkaka går til våre ´rikinger.´

Hvis trygdeavgift blir pålagt private helseavtaler for utenlandsboende pensjonister,har regjeringen gått helt av skaftet.  Hva har vi som gjenytelse? Hvis ikke medlemskap i norsk helsetrygd blir inngått innen 3 måneder etter utflytting,kan man ikke søke om medlemskap. Hva med eiendomsavgift på sin bolig i utlandet? Eller formueskatt?

Jeg forholder meg til Artikkel 25 i avtalen med Brasil verdr. forskjeldsbehandling. Er du minste pensonist så ER du minstepensjonist,og betaler ikke skatt,uansett hvor du bor.

Uansett,denne regjeringen tyder ikke bra for de med lavest inntekt.


Administrator
THE OTIUM POST

Norske sosialdemokratiske verdier i oppløsning

Økonomi-guruen Thomas Piketty ut mot Ernas budsjett

Den franske professoren mener statsbudsjettet viser sosialdemokratiske verdier i oppløsning.

 
Halldor Hustadnes hhu@dagbladet.no
 

           mandag 13. oktober 2014, kl.08:37

Dette statsbudsjettet, og i særdeleshet opprettholdelsen av kuttet i arveavgiften, viser at norske sosialdemokratiske verdier er i oppløsning, sier den franske stjerneprofessoren Thomas Piketty ifølge en pressemelding sendt ut av Cappelen Damm, Pikettys norske forlag.

Synspunktet utdypes ikke i pressemeldingen, og Dagbladet har ikke fått kontakt med professoren.

I desember utkommer den franske professorens bok «Kapitalen i det 21. århundret» på norsk, og han er selv ventet til Oslo den 12. desember.

Bekymret for utviklingen

Thomas Piketty har forsket på utviklingen i ulikheter i inntekt og formue i en rekke land, og har gjort seg internasjonalt bemerket med bestselgeren «Le Capital au XXIe siècle» som kom ut i fjor. Han er ansatt ved École des hautes études en sciences sociales og er professor ved École d'économie de Paris.

Pikettys forskning viser at de rikeste har hatt den raskeste inntektsveksten i de siste tiårene. Han er bekymret for utviklingen av større økonomiske ulikheter og for at en liten klasse av kapitaleiere vil legge beslag på en stadig større del av verdiskapingen.

Leserinnlegg:

Dag Dahlo • for 38 minutter siden

Forretningsgeniene på borgerlig side som har gitt milliarder i skattelette til de med mest

noen hundrelapper til folk flest, har glemt at markedet er det som til syvende og sist holder
forbruket og verdiskapningen oppe. Om man planlegger kortsiktig og lite bærekraftig, gir man
mest penger til de med mest penger - slik at de etter teorien skal spytte disse pengene tilbake
isamfunnet.Med dagens fond, skatteskjul og innvesteringsmuligheter er dette tydligvis en teori
som er tilbakevist flere ganger - og har ikke ført til økte investeringer som har kommet
samfunnet tilgode.

Et aktivt, kjøpesterkt marked har derimot vist at penger kommer tilbake til samfunnet og skaper
arbeidsplasser og inntektsmuligheter for business.

-----------------------------------------------------------

VIKTIGE ARTIKLER FRA NORSK PRESSE

Norge på auksjon:  

Velferdspolitikk i revers :

Høyres logiske brist :

Fattig i verdens rikeste land :

Til kamp for fellesskapet : 


----------------------------------------------------------

Kommentarer:

Akkurat dette skjedde under Lula´s regime i Brasil.

"Et aktivt, kjøpesterkt marked har derimot vist at penger kommer tilbake til samfunnet 
og skaper arbeidsplasser og inntektsmuligheter for business."

Ved å øke ´bolsa familia´ som ble påbegynt i den forrige regjeringen,ble det skapt en ny,lavere
middelklasse,som nå hadde mulighet til å starte små foretak,samt i tillegg, større kjoepekraft.
Grunnet denne nye kjøpekraften,ble det en kraftig økning i både produksjon og jobbtilbud.
Den nye regjeringen i Brasil fra årsskiftet blir mest sannsynlig ledet av President Neves.

Hans bestefar var også President.  President Neves har også forpliktet seg til å fortsette,
og utvide ´bolsa familia´.

I følge "Norge på auksjon" (see lenken over)  er regjeringen nå i ferd med å selge seg ut
av flere norske hjørnebedrifter uten forbehold om kjøpers nasjonalitet.

I skrivende øyeblikk,16 oktober,ser det ut til at vi har et alvorlig børsras over hele verden,
og er stygt redd for at regjeringen har sittet på ´inside information´ i lengre tid,og har derfor
foretatt flere større ´panikksalg´ i norske bedrifter.  Men dette er jo som å låne vekk en
paraply,og så forlange den tilbake når det begynner å regne.  Det er norske bedrifter som får 
svi og norske arbeidsplasser som vil forsvinne.  En meget egoistisk og uklok beslutning etter 
mitt syn.

Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk 
velferdspolitikk i revers, til før 1967.

Flere norske bedriftseiere er også på vei til å selge ut sine bedrifter til utenlandske selskaper.
Hva med våre arbeidsplasser om bedriftene flyttes til utlandet og vi får stor arbeidsledighet?
Da har vi ikke lenger et kjøpesterkt marked når ´folk flest´ ikke har penger.
Hva skjer når oljen tar slutt?  Hva er det egentlig som foregår?


Administrator
THE OTIUM POST

Rykende galt med systemet i vårt Storting

 

            Embedsverket tar makten fra Stortinget.

Det må være noe rykende galt med det eksisterende systemet i vårt Storting når en gruppe,til dels uerfarne politikere med tildels lav utdannelse, er det eneste kontrollorganet som har den endelige ratifiseringsmakten av proposisjoner/lovforslag fra embedsverket, allerede indoktrinerte av AP gjennnom 20 år till IKKE å tenke utenfor boksen, men opptre 'politisk korrekt'.

Opplesing og ratifisering i Stortinget av nye avtaler laget av embedsverket tar kun noe få minutter uten innsigelser fra stortingssalen.

Det er også et faktum at en embedsverk leder som har sittet for lenge i sin stilling,lett blir for autorativ og vil motsette seg endringer som går i mot sine faste rutiner, heller enn det som er til beste for landet. Her burde stillingene i hvert fall roteres ved ethvert regjeringsskifte.

En ny skatteavtale (tilleggsprotokoll) med Brasil skal opp til behandling i FK og Stortinget. Dato er ikke bestemt ennå. Skatteavtalen omhandler kun artikkel 27 – utveksling av opplysninger, men det er grunn til å tro at mere kommer nå som de har begynt å røre ved skatteavtalen. 

FD´s skattelovrådgiver har allerede overtalt regjeringen til å ha levert en ratifisert oppdatering av artikkel 27 til de brasilianske skattemyndighetene allerede i februar 2014,og avventer nå deres aksept og signering. Ikke minst grunnet den utbredte korrupsjonen innen den nåvaerende brasilianske regjeringen og forretningsliv,har jeg liten tro på enighet til gjensidig innsyn i private skatteforhold i bostedslandene.

Det burde også settes opp en kontrollgruppe på Stortinget med adekvat erfaring og utdannelse innen juss,finans samt den sosiale etaten som kan gi opplyste innspill og forslag til endringer i embedsverkenes proposisjoner.  Denne gruppen får også til oppgave å forsikre at avtalene opprettholdes.


Gjør vi ikke noe med dette,har våre regjeringsmedlemmer toet sine hender og overgitt all makt til embedsverket.


Siste utvei er å stifte et nytt parti for utenlandsboende pensjonister på Stortinget for å bedre kunne påvirke politikerne og embedsverket. Et slikt parti,med ca. 1 million medlemmer, ville sitte med en mengde erfaringer fra et langt liv.



Administrator
THE OTIUM POST

STATSBUDSJETTET 2015

Så mye får du i skattelette

** Under 150 000 i inntekt: 200 kroner
** Over to millioner i inntekt: 38 400 kroner
** 3,4 millioner nordmenn får under 1000 kroner i lettelse

Finansminister Siv Jensen legger frem statsbudsjettet i Stortinget onsdag formiddag, 

med aller størst skattelettelser til de aller rikeste.

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Vanlige lønnsmottagere med inntekt under 600 000 kroner, får mindre enn 1000 kroner i
skattelette hos Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp).

 

VG følger

• Statsbudsjettet 2015
•  
• Solberg-regjeringen
•  

Grunnen er at de store pengene går til å kutte formuesskatten. De som tjener mer enn to millioner kroner i året, får en gjennomsnittlig lettelse på 38 400 kroner.
Det fremgår av regjeringens egen fordelings-tabell i statsbudsjettet, som finansminister Siv Jensen presenterte i Stortinget onsdag morgen:

*** 3 400 nordmenn tjener over to millioner kroner. De får en milliard i skattelette på deling, som gir en gjennomsnittlig lettelse på 38 400 kroner. Av dette er 36 100 kroner lettelsen i formuesskatten.

*** De 171 000 nordmennene som tjener mellom en og to millioner kroner, deler også på en milliard i skattekutt. For dem er gjennomsnittlig kutt på 5 900 kroner
.
*** I den andre enden: De 551 000 nordmennene over 17 år som tjener mellom null og 150 000, får 200 kroner hver i gjennomsnittlig skattelette.

*** Du må tjene mer enn 600 000 kroner i året for å få over 1000 kroner i skattelette.

*** 3,4 millioner nordmenn – ofte kalt «vanlige folk» har en årslønn under 600 000 kroner, og får dermed under tusenlappen i lettelse i skatt på inntekt og formue fra Siv Jensen og Erna Solberg.

 

 

- Skammelig

- De tar fra de fattigste og gir til de rikeste. Likevel prøver de å late som om det de holder på med gir trygghet og frihet til folk. Det er skammelig, sier LO-leder Gerd Kristiansen.,
- Dette er det første angrepet på mange år på den norske velferdsstaten. De rykker tryggheten som velferdsstaten har gitt folk, unna beina deres, sier hun.

Økonomi-kommentator Tom Staavi i VG sier skatteletten til de rikeste vil bli en av de sentrale temaene fremover.

- De rikeste får betydelige skattelettelser og vi så allerede i det første ordskifte på Stortinget at Venstre og KrF angrep det.

SV-leder Audun Lysbakken sier at skatteprofilen kun er bra for Frp og Høyres kjernevelgere:
- Det er en helt uforståelig prioritering. Dette budsjettet sørger bare for å gjøre de rikeste i Norge enda rikere, men de føler vel at de står i æresgjeld til noen av de aller rikeste i Norge, sier Lysbakken til VG.

 

Pensjonistene bedre ut

Skattetabellen i statsbudsjettet viser at det er de rike pensjonistene som virkelig får de store skattelettene.

De rikeste 3400 pensjonistene får 64 000 kroner i skattelette, mens pensjonister som tjener rundt 400 000 kroner, får rundt 1500 kroner i lettelse.

Her er Siv Jensens skattelettelser

Formuesskatten var viktigst

Grunnen til denne skjevfordelingen mellom ulike inntektsnivåer, er at regjeringen har prioritert kutt i formuesskatten. Av drøyt åtte milliarder kroner i skatte- og avgiftskutt, bruker regjeringen over fire milliarder kroner til å kutte i formuesskatten.

Til sammenligning er lettelsene i inntektskatt knapt tre milliarder kroner, og dette er penger som skal fordeles på et langt større antall skattytere, de aller fleste er ikke i posisjon til å betale formuesskatt.
Det største kuttet i skatt på inntekt er et kutt i trygdeavgiften fra 8,2 til 8,1 prosent. Samtidig blir pensjonistenes minstefradrag økt og innslagspunktet i toppskatten flyttes litt oppover.

Støtter kuttene

Stein Lier Hansen, toppsjef i NHO-foreningen Norsk Industri, sier han støtter varmt kuttet i formuesskatt:

- Det er helt riktig og nødvendig. Jeg har ingenting imot at folk med store eiendommer, hus og hytter betaler formuesskatt, men den er urimelig for de tusener av småbedriftseierne som har sine penger i bedriftene sine, sier Stein Lier Hansen til VG.

Han anbefaler regjeringen å fortsette disse kuttene, også neste år:
- Det er ingenting i veien for å lage skjermingsordninger for de som har pengene i egen virksomhet, og som kanskje må ta ut penger av bedriften for å betale formuesskatt. At utenlandske eiere slipper denne skatten, er ytterliger diskriminerende, sier  Norsk Industri-sjefen.

---------------------------------------------------

                                 Spørsmål til Siv Jensen i VG ca. kl 15:00 blir ikke besvart:

---------------------------------------------------

Kommentar:

De lavest betalte pensjonistene,inkludert de som er bosatt i utlandet er ikke nevnt med étt ord!

Kildeskatten er ikke nevnt i budsjettet da det skal til særlig behandling på et senere tidspunkt.

Derimot skal utenlandspensjonistene nå forfølges av de norske skattemyndighetene hvorsomhelst de befinner seg på kloden og vil snart ha gjensidige rapporter tilgjengelig vedr. privat økonomi samt skatteopplysninger fra landet de er bosatt i.  Nå skal vi settes til veggs og loppes for det lille vi har å leve av,mens de rike boltrer seg med store skattekutt.

Skulle tro at man med økende inntekter fra Oljefondet kunne ha hjerte til å tilgodesee også de fattigste gruppene i vårt samfunn.  Men uviljen til aa hjelpe de eldre og uføre bare øker,vi er kun blitt en byrde for samfunnet og alle burde kvitte seg med sine eiendommer til fordel for deres bortskjemte barn som vil ha ALT, i dag.  

Da går jeg ut i fra at Siv vil ikke lenge ha det "så gøy" i godstolen og må tilbake til bussen igjen i stedet for de store sorte bilene.   Regner med at 1 million pensjonister vil sørge for dét.  Well, well,som man reder,ligger man!!

For en verden vi lever i !


Administrator
THE OTIUM POST

Endring av Artikkel 27 i avtale mellom Brasil-Norge

En ny skatteavtale (tilleggsprotokoll) med Brasil skal opp til behandling i FK og Stortinget. Dato er ikke bestemt ennå. Skatteavtalen omhandler kun artikkel 27 – utveksling av opplysninger, men det er grunn til å tro at mere kommer nå som de har begynt å røre ved skatteavtalen.

Endring av Artikkel 27 i avtale mellom Brasil-Norge :


------------------------------------------------------


Artikkel 25 forblir som beskrevet under:

"O artigo 25  
Não-discriminação

 1. Os nacionais de um Estado Contratante não ficarão sujeitas, no outro Estado Contratante a nenhuma tributação ou exigências com ela relacionados, que é diferente ou mais onerosa do que a tributação e as exigências para conectado que os nacionais desse outro Estado em nas mesmas circunstâncias são ou podem ser submetidos."   (Google oversettelse)

Jeg tolker Artikkel 25 slik at en Norsk borger som skattelegges som ´minstepensjonist´ med inntekt under den Norske minstefradragsregelen kan heller ikke skattelegges i Brasil, uansett nivået på minstefradragsregelen gjeldende i Brasil.  M.a.o borgere i begge land under samme regel betaler ikke skatt av sin pensjon. Ekstra inntekt,på den annen side,blir skattlagt i landet den blir inntjent.  Minstefradragsregelen er lavere i Brasil enn i Norge.

Samtidig er ny skatteavtale med Bulgaria under behandling. Denne ligner på avtalen med Tyskland hvor kildeskatten er innført og dermed dobbeltbeskatning som konsekvens. IPU Utland vil protestere på denne skatteavtalen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2013-2014/Prop-137-S-20132014.html?id=767472

I morgen offentliggjøres statsbudsjettet, men jeg tviler på at det blir gjort noe med kildeskatten. Det måtte i så fall være endring av skattesatsen. Gjør de det så er det opplagt at kildeskatten vil bestå.

----------------------------------------------------------

Kommentarer

Brasil har meget strenge regler vedr. innsyn i privat økonomi og skatteforhold,og tviler derfor sterkt på om myndighetene vil underskrive denne endringen av Artikkel 27.

Forslaget til endring av Artikkel 27 ble levert i Brasil i februar 2014, altså for 8 måneder siden,så de brasilianske skattemyndighetene ser ikke ut til å være så VELDIG interesserte. 

Jo mere flikking- og spikking på de eksisterende avtaler,jo flere konflikter oppstår med de andre artikler i avtalen.  Som vanlig blir ikke nye lover og regler skikkelig gjennomtenk,men hastes igjennom før noen får tid til å kunne forutse konsekvensene. 

Det er også lagt inn krav om retroaktivt innsyn flere å tilbake. Dette må da også bryte med vår grunnlovs §97 (ingen ny lov kan ha tilbakevirkende kraft)

Blir den innført,til tross for Artikkel 25,blir det ´kroken på døra´ for oss med REDUSERT
minstepensjon,og nokk engang har Finansdepartementet spilt sin rolle som "bukken som vokter havresekken" uten invendinger fra en tafatt regjering uten kompetanse eller vilje til motargumenter.

Både jeg og mange med meg, er meget skuffet over måten FRP har forlatt sine skanser og forådt  sine velgere   Sitter nå i finansministerens godstol med smil om munn og lar den politiske humla suse. Den tidligere FRP tigeren med idealer,sitter nå tannløs og smatter, mens hun maler og smyger seg langs Erna´s ben.   "Hun har det jo så gøy!!"

Vi ser nå en helt ny politikk fra regjeringen,liknende den amerikanske,klar deg selv,eller dø!

Alt som kan krype eller gå skal i arbeide for å kunne overleve.

Jeg vet i hvert fall hvilke partier jeg IKKE vil stemme på ved neste valg.

P.S.  Statistikken over besøkende av The Otium Post viser Brasil som den største. Det til tross har jeg aldri sett noen henvendelser eller bemerkninger fra andre i Brasil enn Harald?  Var det ikke en ide å starte en pensjonistforening for nordmenn bosatt/besøkende i Brasil?

Administrator

THE OTIUM POST 

----------------------------------------------------

Viser ogsaa til domsavgjoerelsen i Stolt-Nielsen saken:

Her er en Hoyesterettsavgjoerelse i saken mellom rederiet Stolt-Nilsen og Finansdepartementet re dokumentasjonskrav

Høyesteretts dom: 

Høyesterett tar utgangspunkt i at det avgjørende er om det foreligger tilstrekkelige faktiske opplysninger til å kunne legge til grunn at skattyter har skattemessig bosted i Storbritannia. Dette vil bero på hvilket krav til dokumentasjon som må oppstilles. Det reises også spørsmål om hvilke faktiske opplysninger som kan trekkes inn ved domstolskontrollen av ligningsvedtaket.

Høyesterett legger til grunn at det etter ligningsloven § 4-1 er skattyters plikt å klargjøre det faktiske grunnlaget for ligningen. I tillegg til opplysningene som skattyter legger frem i selvangivelsen, kan ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 4-8 oppfordre den skattepliktige ”til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av hans skatteplikt,…”. På bakgrunn av forarbeidene til ligningsloven § 4-8 mener Høyesterett at det er tale om en sannsynliggjøring av faktum, det vil si at det er det faktum som er mest sannsynlig, som skal legges til grunn.

Staten hevdet at skattyter for å sannsynliggjøre at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia, skulle ha fremlagt en erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at han ble ansett som bosatt i Storbritannia i henhold til artikkel 4 nr. 1, samt britisk selvangivelse og britisk skatteoppgjør.

Høyesteretts syn er at skattyter ”ved fremleggelsen av erklæringen av 4. september 2007 fra britiske skattemyndigheter, i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia for ligningsåret 2005. Dette må i alle fall være klart når erklæringen sees i sammenheng med de øvrige opplysninger i saken, særlig opplysningen som framgår av skjema P86 sammenholdt med interne britiske regler for hva som skal til for at det foreligger alminnelig skatteplikt til Storbritannia.”

Ligningskontorets vedtak for inntektsåret 2005 ble opphevet.

----------------------------------------------


European Court of Human Rights.
 
Konvensjonen består av tre seksjoner. Den første delen inneholder en katalog over de grunnleggende rettigheter og friheter som de undertegnende stater må garantere.  

Beskyttede rettigheter referere til:

     Den fysiske integritet og verdighet av en person (retten til liv, Art.2, forbud mot tortur, Art.3; frihet fra slaveri, Art. 4, rett til frihet, Art.5)
 
     På grunn av fremgangsmåten før domstoler (retten til en rettferdig rettergang, Art.6; forbud mot tilbakevirkende straffelovgivning, pkt 7, rett til effektiv rettsmiddel, Art.13)
 
     Beskyttelse av personlige liv (retten til privatliv, Art.8; tankefrihet, Art.9; retten til å gifte seg, Art.12, frihet fra diskriminering, Art.14)
 
     Kommunikasjon og samfunnsdeltakelse (ytringsfrihet, Artikkel 10, forsamlingsfrihet, Art.11).

Den foreslåtte endringen av Artikkel 27 går også imot ECHR menneskerettigheter til privatliv og frihet.

I Budsjettet for 2015 må uføre skatte av inntekt

Uføre må skatte av inntekt og får kraftig kutt i skattefradrag

Overgangsordning på tre år skal kompensere for dem som taper mest. Det betyr at uføretrygd fra nyttår blir skattet på samme måte som arbeidsinntekt. Det skriver VG mandag.

Endringen vil gjelde for landets nesten 310.000 uføre.

- Noen taper og noen vinner på omleggingen. De uføre som ligger an til å tape mest, skal få kompensert det gjennom en treårig overgangsordning, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til VG.

Han sier kompensasjonen samlet vil utgjøre i overkant av 600 millioner kroner de neste tre årene, hvorav 330 millioner legges inn i statsbudsjettet for 2015.Utgangspunktet er uførereformen som Stortinget vedtok i desember 2012, som skal innføres fra 1. januar 2015. Skatteendringen betyr at uføretrygdede med lånegjeld får redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent.

Tjenester

Ifølge Eriksson vil endringene slå ut slik for hovedgruppene:

De som kun har uføretrygd, og som ikke har gjeld får det samme som i dag. Minstepensjonister med minste uføreytelse, som har gjeld vil komme bedre ut enn i dag. Det dreier seg om rundt 45.000 uføre med lav uføretrygd-ytelse, som vil tjene mellom 3000 og 6000 kroner. De som har lavest uføretrygd og ikke gjeld, kommer ut omtrent som i dag. Gruppen som har uføretrygd og litt gjeld, cirka 34.000 uføre, kommer  noe dårligere ut. De vil tape mellom 3000 og 6000 kroner, eller opptil  500 kroner måneden.

-----------------------------------------------------------

Ett av mange triste eksempler :

Uføre stemmer aldri mer på Erna Solberg:



Kommentarer:

Her kommer de første dryppene fra regjeringens beslutninger for statsbudsjettet
for 2015.

Det begynner med korsfestelse av de uføre,så det blir neppe noen bedring for
kårene til (minste) pensjonistene bosatt i utlandet.

Et forsøk på å luke ut de mange utiltrengte uførepensjonistene er greit nok,men som
sedvanlig blir nye lover uten nyanser og vil ufortjent skade mange som ikke er i stand
til å arbeide. Alle klager fra uførepensjonister burde ha vaert nøye gjennomgått for
å vaere sikker på at deres nuvaerende tilstand svarer til behovet for uføerepensjon.

Det eneste lyspunktet er at Siv Jensen ikke kommer til å bli sittende lenge i sin godstol
og må snart kjøre sin egen bil.  Det vil i hvert fall 45.000 minstepensjonister sørge for
ved neste valg.  Pluss sikkert også andre pensjonister.


Administrator
THE OTIUM POST

Referat fra Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10

Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10

Dato: 11.10.2006
President: Thorbjørn Jagland

 Muntlig spørretime

Talere

                Siv Jensen (FrP) [10:03:41]Hovedinnlegg

•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]Hovedinnlegg
•       Per-Kristian Foss (H) [10:21:36]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:49]Hovedinnlegg
•       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:29]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:41]Hovedinnlegg
•       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:18]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:40]Hovedinnlegg
•       May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:43:48]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:03]Hovedinnlegg
•       Inge Lønning (H) [10:46:06]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:35]Hovedinnlegg
•       Per Sandberg (FrP) [10:48:55]Hovedinnlegg
•       Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:59]Hovedinnlegg
•       Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]Hovedinnlegg
•       Lars Sponheim (V) [10:53:37]Hovedinnlegg
•      Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:41]Hovedinnlegg
•  

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.  Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen. 

Siv Jensen (FrP) [10:03:41]: Regjeringen har fokusert mye på handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag ca. en kvart million pensjonister som lever under fattigdomsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepensjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemme værende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens familier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straffet for i dagens samfunn. 

Når man går igjennom Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen fremhever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste ord.

Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Regjeringen bruker så mye tid og krefter på å snakke om behovet for å bekjempe fattigdom, at de ikke løfter en finger for å hjelpe mange av de eldre i vårt samfunn som har slitt hele livet, og som nå gjennom statsbudsjettet får en hilsen fra Regjeringen i form av økt matmoms, økt NRK-lisens, økt boligbeskatning og økte egenandeler – egenandeler som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria-erklæringen at de skal gå igjennom med sikte på å holde dem på et lavt nivå.  Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel på satsing på landets eldre?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]: Regjeringen gjør mye i dette statsbudsjettet for å utjevne sosiale forskjeller, for å gi mer til dem som har lite, og for å bygge ut velferdsordninger som kommer alle til gode, også selvfølgelig minstepensjonister. Vi setter i verk mange ulike tiltak. Når det gjelder pensjonister, gjør vi noe som også kommer minstepensjonistene til gode.

La meg først bare understreke at vi selvsagt mener at det å passe på barn og det å ta seg av familie og vise omsorg i familien er en viktig oppgave. Den er så viktig at vi i vårt nye pensjonssystem vil foreslå utvidet rett til opptjening av pensjonspoeng for omsorg for barn og eventuelt eldre. Det var jo en arbeiderpartiregjering som innførte den adgangen. Nå vil en regjering der Arbeiderpartiet er med, foreslå å utvide opptjeningsretten for pensjonspoeng for dem som steller barn.

Det vi gjør som er viktig for minstepensjonister, er flere ting: Vi fjerner egenandeler. Vi reduserte egenandelstaket, fjernet egenandelen på fysioterapi, som ble vedtatt med Fremskrittspartiets støtte i forrige budsjett, og vi har redusert den samlede innbetalingen av egenandeler etter at vi overtok, både i dette års budsjett og i neste års budsjett.

Så gjør vi også noe annet som er viktig for veldig mange minstepensjonister. Mange pensjonister betaler nemlig formuesskatt, selv om de har lav inntekt eller minstepensjon. Vi endrer regelen for formuesbeskatning av pensjonister, slik at færre vil betale formuesskatt. Det vil bli lavere formuesskatt for dem som har lav inntekt og noe formue. Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe på situasjonen for minstepensjonister, som også får økt kjøpekraft neste år. 

Siv Jensen (FrP) [10:08:04]: Det er jo ikke riktig. For det første øker Regjeringen egenandelstaket, til tross for at Regjeringen har sagt det motsatte. Der ser vi det igjen: Regjeringen sier én ting, men gjør noe annet. 

Det er å varsle løfter overfor en betydelig gruppe i vårt samfunn som blir skuffet over at Regjeringen overhodet ikke ser dem. For veldig mange av landets minstepensjonister hjelper det svært lite at Regjeringen foreslår bostøttetiltak, boligordningstiltak, tiltak for å gjøre det lettere for kriminelle etter endt soning. Det de trenger, er en håndsrekning for å klare å betale regningene sine, klare å betale strømregningen, klare å kjøpe mat hver eneste måned. 

Det er den brutale hverdagen som veldig mange av landets minstepensjonister møter. Det betyr at man må gjøre noe med minstepensjonen. Den har stått stille siden 1998, da Fremskrittspartiet klarte å få økt minstepensjonen. Da sa en herværende stortingsrepresentant at det var kvalmende at Stortinget økte minstepensjonen.

 forts...... (Se Stortingsdebattene)

------------------------------------------------------

Kommentarer:

Denne Stortingsdebatten er hele 8 år gammel,4 år foer Kildeskatten ble innført.

På denne tiden ble også begrepet ´minstepensjonist´fjernet fra det ´politisk korrekte´ vokabulæret av den daværende finansminister, Kristin Halvorsen,og vi ble alle med ett ´pensjonister´. Ergo opphørte vi å eksistere. En metode ofte benyttet av AP for å fjerne ubehagelige problemer de ikke maktet å løse. 

Minstepensjonen hadde på dette tidspunktet stått stille siden 1998, i hele 8 år.

Siden denne debatten har det gått nye 8 år uten nevneverdig bedring av minstepensjonistenes kår. Tvert om,de av oss som trodde på regjeringens forutsigbarhet og av diverse grunner valgte å tilbringe sine siste år i et varmere land ble i 2010 belastet med en ny,15% kildeskatt, samt også FRATATT alle rettigheter som tilkommer minstepensjonistene bosatt i Norge. 

I henhold til den eksisterende, bilaterale avtalen mellom Brasil og Norge fra 1998 for å unngå dobbelt beskatning som ikke inkluderer kildeskattens forlangende,ble vi gitt én mulighet til å slippe å betale kildeskatten som omfattet uoppnåelige dokumentasjonskrav samt reforhandling av den gamle avtalen på vegne av den norske stat. Det forlangtes også innsikt i private Brasilianske skatteforpliktelser. 

Det ble jo snart klart at de aller fleste ble fortsatt trukket 15% kildeskatt grunnet alder, sykdom og mangel på språkkunnskap. De fleste pensjonistene er bosatt langt fra de store bykjernene hvor man finner et ´Receita Federal´ kontor som har nok kunnskap eller interesse til å løse skatteproblemer fra innvandrernes egne land. Man må koste på seg både oversetter samt advokat i tillegg til reise og oppholdsutgifter fra sitt bosted.

Det siste tillegget vi fikk,betød for meg det tilsvarende en halvliter på Aker Brygge.

Hjelper ikke stort  for meg og min kone med netto utbetalt NOK 150.- per dag,per person som vi skal forsøke å leve av. (Totalt NOK 110,000- p.a.)

Og glem ikke at minstepensjonistene består ikke bare av hårdt arbeidene husmødre og ´latsabber´, men også av de mange selvstendige næringsdrivende som aldri har vært noen byrde for samfunnet,men tvert om har betalt store summer i skatter og avgifter til staten,og bare så vidt har klart å holde nesa over vannet uten å kunne vise til noe overskudd,så man kunne trekke fra noen pensjonspoeng.

Jeg tror problemet er den økende byrden av en feilslaatt innvandringspolitikk over mange år som er den egentlige årsaken,da de fleste innvandrere ender opp som minstepensjonister uten full botid i Norge.  Derfor straffes også etniske nordmenn med full botid,da vi ender opp i samme korga. 

Vi burde ha 3 forskjellige pensjonsordninger:

1. Pensjonistene over minsteskattefradraget

2. Etniske pensjonister under minsteskattefradraget med full botid.

3. Innvandrede pensjonister uten full botid

Til tross for stor skeptisisme,sitter vi i disse dager med hjertet i halsen for å høre om det blir noen betydelig bedring for oss,spesielt da for de svakeste,minstelønnede i vårt samfunn,bosatt i utlandet.

Administrator

The Otium Post