Pensjonistforbundet ber om krafttak for de som har minst

Pensjonistforbundet ber om krafttak for de som har minst

Av generalsekretær Harald Olimb Norman, 
Pensjonistforbundet


Minstepensjonen i Norge er nå så lav at den ligger under EUs fattigdomsgrense. Flere enn 50.000 eldre i Norge er fattige. De har så lav inntekt at de ikke har råd til et varmt måltid hver dag. Uverdig, mener vi i Pensjonistforbundet og ber om at regjeringen nå tar et krafttak for aleneboende minstepensjonister.


Minstepensjonen er på 173 204 kroner. EUs fattigdomsgrense for Norge var i 2014 på 216 000 kroner. Samtidig ser vi at avstanden mellom minstepensjonister og lønnsmottakere øker.
For å løfte minstepensjonistene ut av fattigdom, må minstepensjonen økes til 250.000 kroner.


Hvem er minstepensjonisten?

I desember 2014 var det 149.920 personer som hadde minstepensjon som inntekt. Av disse var det 50.000 som var enslige minstepensjonister eller bodde med partner med svært lav inntekt, uten tilleggspensjon. Antallet er synkende, bare fra 2013 til 2014 sank antallet minstepensjonister med 7 700 personer. 87 prosent av minstepensjonistene var kvinner.


Det er mange årsaker til at man ender som minstepensjonist. For kvinner har omsorgsarbeid kombinert med deltid, gjerne i lavtlønnsyrker, vært en viktig årsak. Tidligere fantes ikke barnehager eller SFO. Og frem til 1986 var det ikke lov for bondekvinnen å få lønn fra gården, selv om hun nedla like mange arbeidstimer på gården som gårdbrukeren. Hun ble dermed fratatt muligheten til å tjene opp tilleggspensjon. Kvinner som har jobbet deltid, hatt omsorgsarbeid hjemme eller arbeidet på familiens gård, ender som minstepensjonister. Dette er spesielt vanskelig ved samlivsbrudd.


Møt minstepensjonisten «Anne»

«Anne» (76) er et eksempel på en kvinne som har jobbet hele livet, men som er aleneboende minstepensjonist. Hun og mannen bygde hus på hans familiegård. Mannen drev i anleggsbransjen og jobbet på anlegg langt fra hjemmet. Dermed ble «Anne» mye alene med omsorgen for barna. Og uten mulighet for barnehageplass, kunne «Anne» bare jobbe deltid. Det var tøft de første årene, med tre barn og lån på hus.

Så, i det barna har forlatt redet, kommer mannen hjem og forteller at han har truffet en yngre kvinne. «Anne» må flytte. Hun og mannen deler verdien av huset, og «Anne» bruker pengene til å kjøpe seg en leilighet. «Anne» skaffer se tilleggsutdannelse, og rekker bare noen få år i full stilling, før helsa gjør at hun må slutte å jobbe. «Anne» ble minstepensjonist.
Det finnes tusenvis av kvinner som «Anne» i Norge. Spørsmålet er om vi synes det er greit at «Anne», når hun ble pensjonist, ikke skal ha råd til middag, ferie eller besøk hos tannlegen?


Reelt fattige

Krafttaket for de som har minst, som Pensjonistforbundet nå lanserer, er rettet mot de som er reelt fattige, altså enslige minstepensjonister. Det kan være naturlig å se på satsene til øvrige minstepensjonister i kjølvannet av en slik endring. Minstepensjonister som er gift med en person med tilleggspensjon, skal ikke omfattes av dette krafttaket. Ikke fordi Pensjonistforbundet ikke unner også disse minstepensjonistene en høyere pensjon, men nå handler det om å gi et krafttak til de som har aller minst.

En myte om minstepensjonister er at det er personer som har vært hjemmeværende eller jobbet svart. Det finnes nok noen slike også. Universelle ordninger klarer ikke å fjerne de som ikke vil bidra, men de aller fleste som vil nyte godt av det løftet i minstepensjon som Pensjonistforbundet nå foreslår, har jobbet og bidratt hele sitt liv. Det er uverdig at vi har over 50.000 eldre som lever i fattigdom, når velstanden og inntektsutviklingen i resten av samfunnet har økt.


Å være fattig

Minstepensjonistene i Norge har vedvarende lav inntekt, det vil si de har en inntekt som ligger under 60 prosent av medianinntekten i mer enn tre år, EUs fattigdomsgrense.
I 2008 ble det gjort et stort løft for minstepensjonistene, slik at de kom opp på 2 G. Men siden den gang har gapet mellom lønnsinntekt og minstepensjon økt, år for år. Det er noen årsaker til dette. Minstepensjonistene befinner seg ikke i skatteposisjon, og får dermed ikke nyte godt av lettelser i personskatten. Økning i lises, eiendomsskatt og kommunale avgifter øker for denne gruppen forholdsvis mer enn for andre lønnsmottakere, noe som gjør situasjonen ytterligere vanskelig for pensjonistene.


Minstepensjonisten har ikke en inntektsutvikling i tråd med lønnsvekst. Pensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsvekst, mens pensjon under utbetaling først justeres etter lønnsvekst, deretter fratrukket en fast faktor på 0,75. For minstepensjonister er denne reguleringen noe gunstigere enn for andre alderspensjonister. Men avstanden mellom kjøpekraften til minstepensjonistene og kjøpekraften til befolkningen for øvrig øker i takt med et rikere samfunn.
Å være fattig er helseskadelig. Du får både dårligere helse, isolerer deg og et lavere selvbilde. Pensjonistforbundet vil ikke at våre eldre skal ha det slik i alderdommen?


Pensjonistforbundet

Det var Pensjonistforbundet som gikk i bresjen for å løfte minstepensjonistene i 2008, med full virkning fra 2010. Ett av målene med pensjonsreformen er å gi befolkningen insentiver til å stå lengre i full jobb. Dersom flere står i jobb og tjener opp pensjon, blir det færre minstepensjonister. Ett av målene med pensjonsreformen er å løfte folk ut av minstepensjonen. Det er en positiv konsekvens av reformen.

På sikt kan vi derfor anta at det blir langt færre minstepensjonister. Dagens minstepensjonister nyter imidlertid ikke god av disse endringene. Antall minstepensjonister vil anslagsvis bli redusert med 38 prosent fra 2014 til 2024. Kostnadene ved å øke minstepensjonen til 250.000 kroner, vil derfor reduseres over tid. Men for «Anne» og de tusenvis av andre minstepensjonistene, kan det bety at de kan spise et varmt måltid hver dag. Derfor er et krafttak for de som har minst helt nødvendig.

-------------------------------------------------------------

Kommentar:


ENDELIG får vi litt drahjelp fra Pensjonistforeningen som hittil ikke har vist synderlig interesse for oss minstepensjonister,spesielt de som er bosatt i utlandet og i tillegg har vært belastet med 15% kildeskatt.

Personlig får jeg kr. 114.000.- p.a. tilsammen for meg og min kone etter trekk av kildeskatt. Jeg mottar AVKORTET pensjon fordi "jeg ble født for tidlig" i 1933. Da minstepensjonen ble beregnet til et minimumsbeloep det skulle vaere mulig aa holde seg i live paa,skjoenner jeg ikke grunnen til fradrag fordi man er foedt foer pensjonsjonssystemet ble innfoert i 1967. Det betyr i realiteten for oss kr. 155.- per person, (BRL 50.-) i Sao Paulo,med vel så høye leveomkostninger som i Norge.

Pensjonistforeningen ser ikke ut til å like gifte minstepensjonister og mener de ikke har livets rett og må bare klare seg så godt de kan. Jeg, mener gifte minstepensjonister som har en ektefelle under pensjonsalderen trenger mere omtanke da de på sine eldre dager også har ansvaret for sin ektefelle, som ofte kan være et tungt løft ved sykdom eller uføre uten medlemskap av Folketrygden,som betaler høye priser for privat helseforsikring.

Jeg og mange andre utenlandspensjonister har sloss mot denne uhyrligheten siden 2009 uten hjelp eller gehør fra NOEN.

Administrator
THE OTIUM POST