Smil fra kontrastenes kontinent
Artikkelen har ikke direkte noe med Norske pensjonisters opphold i Sydamerika å
gjøre men er en viktig orientering/analyse for pensjonister som vurderer opphold her.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det enorme kontinentet ble tidligere kalt USAs
bakgård og forbundet med militærkupp og hyperinflasjon. Men siden 2000
har Latin-Amerika gjennomgått en voldsom forandring.
Aftenposten har sett nærmere på hva som kjennetegner det store
kontinentets utvikling de siste årene, og har stilt et knippe eksperter
følgende fire spørsmål:
1. Hvordan vil du oppsummerer Latin-Amerikas utvikling siden 2000?
2. Hva er den største forandringen og hvorfor?
3. Hvordan har Latin-Amerikas rolle internasjonalt forandret seg på denne tiden?
4. Hvilket Latin-Amerika ser vi i år 2020?
1. Fremvoksende middelklasse, bånd til Kina og håndteringen av den globale finanskrisen
.
2. Det finnes noen unntaksland, men generelt har Latin-Amerika utviklet seg til å bli en viktig økonomisk motor det siste tiåret. Noen land sliter fremdeles, men land som Brasil, Mexico, Chile, Peru og Colombia har gjort store økonomiske fremskritt og har redusert fattigdommen. Det finnes likevel utfordringer, særlig knyttet til den økende narkotikatrafikken og korrupsjon.
3. Kontinentet har utviklet sterkere bånd til Asia og særlig til Kina. Dette økonomiske samarbeidet har vært en sterk bidragsyter til at finanskrisen ikke rammet Latin-Amerika så hardt. USAs innflytelse er fortsatt sterk, men nå har strategien dreid seg til å handle mer om partnerskap og mindre om krav.
4. Forhåpentligvis en velstående region med mindre økonomisk ulikhet, bedre demokratiske institusjoner og mindre vold. Alt dette er mulig innenfor de neste seks årene.
1. Sentralisering, stabilisering og konsum.
2. Den største endringen har vært et utvidet forbrukermarked forårsaket av stigende inntekter, et mer åpent økonomisk system og billigere varer.
3. Internasjonalt er den største endringen en bevegelse bort fra USA.
4. Mange av de tradisjonelt store problemene vil fortsatt være til stede, men en vil kunne finne lommer av rikdom og høyt utviklede samfunn innenfor flere land.
1. Vekst, venstreorientering, geopolitikk.
2. Den største forandringen er en maktforskyvning fra gamle økonomiske eliter til nye. Dette er en reaksjon på den nyliberale modellen og USAs dominans igjennom flere tiår. Denne maktforskyvningen har gitt seg utslag i nye demokratiske og økonomiske eksperimenter, som igjen har skapt ny politiske deltagelse, fattigdomsreduksjon og nye former for maktkonsentrasjon.
3. Latin-Amerika er først og fremst blitt mer uavhengig av USA. Det kan se ut som om landene i regionen også er blitt noe mer samstemte. I tillegg har Brasil fått en mye klarere lederrolle.
4. Jeg tror vi ser en del land på vei mot en relativt stabil velferdsutvikling, men også enda større forskjeller innad i regionen. I tillegg til Mexico rommer Mellom-Amerika flere stater med store narkotikaproblemer.
1. Vekst og fordeling. Samtidig!
2. Den største forandringen er sentrum-venstreregjeringer ved makten i de aller fleste landene. Dette har tre årsaker:
Konsolidering av demokrati etter tiår med militærdiktatur. Venstresiden endelig tilbake etter å ha blitt likvidert, forvist eller undertrykt av militærregimene. Protest mot den nyliberale politikken på 1990-tallet som skapte flere fattige, flere arbeidsledige og større forskjeller. Den kalde krigen var over. Endelig kunne venstresiden stille til valg uten å bli beskyldt for å ville innføre kommunisme.
3. Latin-Amerika er blitt en mer selvstendig region, mindre avhengig av USA og Europa. Det skyldes aktiv politikk for regional integrasjon, både gjennom konkret infrastrukturutbygging som vei og vannkraft og gjennom institusjoner som Mercosur, Unasur, ALBA og Celac. De viktigst eksterne årsakene er Kinas vekst, landet er blitt den viktigste handelspartneren i Sør-Amerika, og USAs gradvise fall globalt.
4. Et Latin-Amerika som er enda mer komplekst enn i dag. Venstrebølgen er over, og høyresiden er ved makten i mange flere land. Likevel ønsker de fleste landene å gå i retning av velferdsstaten. Integrasjonsprosessen har støtt på problemer og følger ulike spor. Økonomiene er knyttet enda tettere til Kina, og USAs rolle er blitt enda mindre.
1. Venstredreining. Nasjonalisme/anti-amerikanisme. Vekst.
2. Nasjonalismen, som gir seg utslag i en «nasjonal oppvåkning» gjennom mobilisering av de fattige innenfor et styrket demokrati, har gitt økt ressursnasjonalisme. Denne nasjonale oppvåkningen har også gitt mer rom for nasjonal solidaritet og sosiale reformer. Dette vil legge store føringer for fremtidig sosial-, økonomisk- og internasjonal politikk i de latinamerikanske landene.
3. Større vilje og evne til å motstå Uncle Sam og «yankee-imperialismen». Dessuten større vilje og evne til å orientere seg mot økt regionalt og tverrkontinentalt sør-sør-samarbeid. For Brasil gjelder dette særlig samarbeid innenfor de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina).
4. USA ut, Kina inn. Hvis den økonomiske fremgangen fortsetter (med Kinas hjelp), så blir den nasjonalsolidariske og «sosialdemokratiske» tendensen i landene sterkere (som i dagens Uruguay og Brasil), med større avhengighet av råvareeksport. Hvis økonomien snur til nedgang, blir det stor politisk uro der en vil kunne se sterkere gnisninger mellom revolusjonære nettverk, populistiske ledere og reaksjonære jord- og kapitaleiende eliter. Likevel blir det neppe rom for kriseløsninger i form av militærdiktaturer som på 1970-tallet der de økonomiske elitene som styrer de nasjonale kongressene vil kunne prøve å avsette folkevalgte «populistiske» presidenter på konstitusjonelt vis, slik vi har sett i Honduras og Paraguay.
helene.skjeggestad@aftenposten.no
2. Hva er den største forandringen og hvorfor?
3. Hvordan har Latin-Amerikas rolle internasjonalt forandret seg på denne tiden?
4. Hvilket Latin-Amerika ser vi i år 2020?
Eric Olsen
Direktør for Latin-Amerikaprogrammet ved Woodrow Wilson-senteret i Washington.1. Fremvoksende middelklasse, bånd til Kina og håndteringen av den globale finanskrisen
.
2. Det finnes noen unntaksland, men generelt har Latin-Amerika utviklet seg til å bli en viktig økonomisk motor det siste tiåret. Noen land sliter fremdeles, men land som Brasil, Mexico, Chile, Peru og Colombia har gjort store økonomiske fremskritt og har redusert fattigdommen. Det finnes likevel utfordringer, særlig knyttet til den økende narkotikatrafikken og korrupsjon.
3. Kontinentet har utviklet sterkere bånd til Asia og særlig til Kina. Dette økonomiske samarbeidet har vært en sterk bidragsyter til at finanskrisen ikke rammet Latin-Amerika så hardt. USAs innflytelse er fortsatt sterk, men nå har strategien dreid seg til å handle mer om partnerskap og mindre om krav.
4. Forhåpentligvis en velstående region med mindre økonomisk ulikhet, bedre demokratiske institusjoner og mindre vold. Alt dette er mulig innenfor de neste seks årene.
Christopher Gaffney
Professor i urbanisme ved det føderale universitet Fluminense i Rio de Janeiro.1. Sentralisering, stabilisering og konsum.
2. Den største endringen har vært et utvidet forbrukermarked forårsaket av stigende inntekter, et mer åpent økonomisk system og billigere varer.
3. Internasjonalt er den største endringen en bevegelse bort fra USA.
4. Mange av de tradisjonelt store problemene vil fortsatt være til stede, men en vil kunne finne lommer av rikdom og høyt utviklede samfunn innenfor flere land.
Benedicte Bull
Førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo1. Vekst, venstreorientering, geopolitikk.
2. Den største forandringen er en maktforskyvning fra gamle økonomiske eliter til nye. Dette er en reaksjon på den nyliberale modellen og USAs dominans igjennom flere tiår. Denne maktforskyvningen har gitt seg utslag i nye demokratiske og økonomiske eksperimenter, som igjen har skapt ny politiske deltagelse, fattigdomsreduksjon og nye former for maktkonsentrasjon.
3. Latin-Amerika er først og fremst blitt mer uavhengig av USA. Det kan se ut som om landene i regionen også er blitt noe mer samstemte. I tillegg har Brasil fått en mye klarere lederrolle.
4. Jeg tror vi ser en del land på vei mot en relativt stabil velferdsutvikling, men også enda større forskjeller innad i regionen. I tillegg til Mexico rommer Mellom-Amerika flere stater med store narkotikaproblemer.
Torkjell Leira
Forfatter og Brasil-ekspert1. Vekst og fordeling. Samtidig!
2. Den største forandringen er sentrum-venstreregjeringer ved makten i de aller fleste landene. Dette har tre årsaker:
Konsolidering av demokrati etter tiår med militærdiktatur. Venstresiden endelig tilbake etter å ha blitt likvidert, forvist eller undertrykt av militærregimene. Protest mot den nyliberale politikken på 1990-tallet som skapte flere fattige, flere arbeidsledige og større forskjeller. Den kalde krigen var over. Endelig kunne venstresiden stille til valg uten å bli beskyldt for å ville innføre kommunisme.
3. Latin-Amerika er blitt en mer selvstendig region, mindre avhengig av USA og Europa. Det skyldes aktiv politikk for regional integrasjon, både gjennom konkret infrastrukturutbygging som vei og vannkraft og gjennom institusjoner som Mercosur, Unasur, ALBA og Celac. De viktigst eksterne årsakene er Kinas vekst, landet er blitt den viktigste handelspartneren i Sør-Amerika, og USAs gradvise fall globalt.
4. Et Latin-Amerika som er enda mer komplekst enn i dag. Venstrebølgen er over, og høyresiden er ved makten i mange flere land. Likevel ønsker de fleste landene å gå i retning av velferdsstaten. Integrasjonsprosessen har støtt på problemer og følger ulike spor. Økonomiene er knyttet enda tettere til Kina, og USAs rolle er blitt enda mindre.
Einar Braathen
Forsker ved NIBR1. Venstredreining. Nasjonalisme/anti-amerikanisme. Vekst.
2. Nasjonalismen, som gir seg utslag i en «nasjonal oppvåkning» gjennom mobilisering av de fattige innenfor et styrket demokrati, har gitt økt ressursnasjonalisme. Denne nasjonale oppvåkningen har også gitt mer rom for nasjonal solidaritet og sosiale reformer. Dette vil legge store føringer for fremtidig sosial-, økonomisk- og internasjonal politikk i de latinamerikanske landene.
3. Større vilje og evne til å motstå Uncle Sam og «yankee-imperialismen». Dessuten større vilje og evne til å orientere seg mot økt regionalt og tverrkontinentalt sør-sør-samarbeid. For Brasil gjelder dette særlig samarbeid innenfor de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina).
4. USA ut, Kina inn. Hvis den økonomiske fremgangen fortsetter (med Kinas hjelp), så blir den nasjonalsolidariske og «sosialdemokratiske» tendensen i landene sterkere (som i dagens Uruguay og Brasil), med større avhengighet av råvareeksport. Hvis økonomien snur til nedgang, blir det stor politisk uro der en vil kunne se sterkere gnisninger mellom revolusjonære nettverk, populistiske ledere og reaksjonære jord- og kapitaleiende eliter. Likevel blir det neppe rom for kriseløsninger i form av militærdiktaturer som på 1970-tallet der de økonomiske elitene som styrer de nasjonale kongressene vil kunne prøve å avsette folkevalgte «populistiske» presidenter på konstitusjonelt vis, slik vi har sett i Honduras og Paraguay.
helene.skjeggestad@aftenposten.no
No comments:
Post a Comment
Enter your comments here: