§ 97 - Norges grunnlov

Hva sier grunnloven om tilbakevirkende kraft?

En tidligere handling kan ikke på et senere tidpunkt pålegges nye skatter eller avgifter.
Pensjoner er en opptjent rettighet og kan ikke reduseres.Et vern mot at det ved ny lov knyttes nye byrder til tidligere handlinger. Jfr. Dokumentasjons krav.

Det er nærliggende å vise til Høyesteretts (HR)  dom i den såkalte ”Rederiskattesaken” av 12.02.2010. I premissene for HR sin dom i sier førstevoterende under artikkel 147 (sitat):
”I dommen, avsnitt 62 er det vist til at ein ”langvarig rettspraksis har godtatt at satsene for alminnelig inntekts- og formuesskatt fastsettes på slutten av et inntektsår og dermed gis
tilbakevirkende kraft”, og at dette også gjeld for skattelovendringar.

At dette er tillateleg, har vore sett på som ein regel for denne spesielle situasjonen. Deretter er omtala det som har vore lagt til grunn som regel for såkalla handlingsskattar.
”Når en ny skatt eller avgift er blitt lagt på en tidligere handling eller begivenhet, har rettspraksis uten en nærmere vurdering lagt til grunn at tilbakevirkningen har vært i strid med Grunnloven.”

Den norske kildeskatten ble iverksatt globalt f.o.m. 01.01. 2010 – uten at det var gjort noen konsekvensanalyse av problem stillingene - som i ettertid har vist seg å representere uoverkommelige vanskeligheter for eldre og uføre skattemessig emigrerte nordmenn.

Dobbeltbeskatning,  og manglende evne innen skatteetaten i Norge til å følge opp enkeltsaker hvor pensjonisten ilegges 15 % kildeskatt samtidig som  bostedsstaten stiller skattekrav overfor immigranten ut fra skatteavtaler og interne skatteregler, har kostet liv og helse for svært mange av våre utenlandsboende landsmenn.

Omfattende dokumentasjonskrav fra norske skattemyndigheter, to ganger årlig til to forskjellige stater  med vidt forskjellige skatte systemer, har overfor skatteetaten vist at eldre og uføre ikke er i stand til å imøtekomme disse tvangsmessige innførte fordringene.

Vi viser forøvrig til Banklov kommisjonens tolkning av problemstillingen,fremlagt 07.01. 2013 (sitat):

”Forbudet mot å gi en lov tilbakevirkende kraft i Grunnloven § 97 gir, for det første, et vern mot at det ved ny lov knyttes nye byrder til tidligere handlinger. Her er grunnlovsvernet sterkt. For det annet gir Grunnloven § 97 et vern mot at ny lovgivning griper inn i allerede ervervede rettigheter, herunder blant annet eiendomsrett og opptjente pensjonsrettigheter. Spørsmål om grunnlovsvern for ervervet rett til pensjon hører til denne gruppe”.

Vi viser forøvrig til tolkning av Grunnlovens §97 fra Justis og Beredskapsdepartementet, datert  prinsipputtalelse/fortolkning, 13.10.2009 før dom i HR (sitat):

«Det kan spørres om «overgrep» er et adekvat stikkord for normen etter Grunnloven § 97. «Overgrep»  leder nok tanken mer hen på noe som bare vil kunne være en teoretisk mulighet enn på det som også kan bli resultatet ut fra en vurdering av et praktisk foreliggende tilfelle. Jeg vil anta at en angivelse av normen til å gjelde «klart urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning er mer adekvat, iallfall med henblikk på det aktuelle rettsfelt. Inn i avveiningen vil blant annet komme hvilke rettigheter eller posisjoner inngrepet gjelder, hvilket grunnlag den enkelte eller en gruppe har for sine forventninger, om inngrepet er plutselig og betydelig og om fordelingen av byrdene rammer den enkelte eller en gruppe særlig hardt. Men på dette rettsområdet må lovgivers spillerom, i lys av de hensyn som ligger bak Grunnloven § 75 a og d, være vesentlig. Det vil bare være de kvalifiserte eller åpenbare tilfeller av urimelighet og urettferdighet som kan rammes. Jeg tilføyer at det nok i praksis først og fremst er inngrep som rammer avgrensede grupper pensjonister innenfor folketrygden som vil kunne stride mot Grunnloven § 97.»

Tilfredstiller ULP (utenlandspensjonisten) grunnlovens krav ?

1.Tidligere handlinger:
Pensjonisten emigrert til et annet land lenge før ”Lov om kildeskatt” ble innført. Han har dokumentert sin emigrasjon både fysisk og skattemessig - og vunnet aksept for dette av norske skattemyndigheter.

2. Tilhører ULP en begrenset gruppe?
Utvilsomt.

3. Er det ved ny lov knyttes nye byrder til tidligere handlinger ?
Derom hersker ingen tvil, enten ved rigorøse dokumentasjonskrav for å unngå å bli dobbeltbeskattet - noe denne personen ikke makter i livets høst. Det trekkes  15% kildeskatt fra de svært mange  som har så lav pensjon at de ville være  unntatt skatteplikt i Norge.

Ser man på den samfunnsmessige siden så kan man spørre om ca. 200 mill. (estimat)  inn inn i statskassen er vesentlig når en stor del av denne summen kommer som en følge av at eldre og uføre pensjonister ikke klarer dokumentasjonskravene.
 
Disse pengene havner urettmessig i Norge, betinget av norsk brudd på skatteavtaler.
Et eget stortingsutvalg har kommet til at en emigrert pensjonist sparer Norge for ca. 74000,- i sosiale kostnader. Med ca. 45000 pensjonister gir dette en besparelse for nasjonalstaten Norge på ca. 3,33 milliarder.

Prinsipputtalelsen fra Justis- og Beredskapsdepartementet ble altså skrevet før HR`s behandling av saken. Vi registrerer at gruppen som omfattes av, og nevnes spesielt, omfattes av § 97 i Grunnloven.
Av dette følger at  ”Lov om kildeskatt”  er et klart brudd på grunnloven §97 om innføring av en lov med tilbakevirkende kraft for de personer som har emigrert før 01.01.2010. De som ved bruk av økonomiske tvangsmidler (15 % reduksjon av kjøpekraft betyr for mange at de er fratatt  muligheter for å betale sine forpliktelser i bostedsstaten) - er dermed gjort avhengige av sosial- og hjelpetjenester i Norge.

Disse er påført ulovlige og uanstendige flyttekrav, jfr. Menneskerettighetenes Artiklene 13, 17 og 30.
Konklusjonen er at ”Lov om kildeskatt”  bryter med , og ikke er  i samsvar med Grunnlovens  § 97. eller OECDs mønsteravtale, en rekke bilaterale skatteavtaler blir brutt uten konstitusjonell forankring.
ULP blir ilagt kildeskatt på forskuddsstadiet, og må selv bevise og korrigere at den kontraherende stat ikke har rett på skatt i hht. til skatteavtaler Norge har inngått, jfr. Norges skatteavtale med Tyskland.

Dette er det omvendte rettsprinsipp som ikke burde finnes i det som kalles en rettsstat. Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Professor i rettsvitenskap Eivind Smith i ved Universitetet i Oslo skriver i sin artikkel i ”Idunn.no” 2010:

” Som vist i min bok Konstitusjonelt demokrati (2009) kap. IX.4.4, ligger kjernen strengt tatt bare i at offentlige inngrep må ha hjemmel i rettsreglene på den tid vedkommende handling eller begivenhet finner sted. Dette gjelder uten hensyn til på hvilket rettsområde inngrepet skjer. Så enkelt – og likevel så grunnleggende i en rettsstat!

Tore Christiansen
Brasil