Tidligere finansminister Gudmund Restad gaar mot kildeskatt - 1998

VIDERE BRUDD PÅ REGJERINGENS OPPLYSNINGSPLIKT OVERFOR STORTINGET 

Vi har en teori om at det er Omar G Dajani som har fjernet en av de mest faglige  tunge begrunnelsene MOT innføring av kildeskatt på pensjoner fra Senterpartiets  høvding, tidligere Finansminister Gjermund Restad. Dette dokumenter er mao fjernet  fra Finansdepartementets hjemmeside, men vi har tatt godt vare på det. Tidligere finansminister Gudmund Restad (SP) går mot kildeskatt på pensjon  Utdrag av brev av 23.9.1998 (Ref. 98/7418 SA) til Nordisk Råd fra Gudmund Restad  om "Skattlegging av pensjon til personer som er bosatt i utlandet" I utgangspunktet omhandlet dette brevet "Skattesmell for norske pensjonister" i Sverige.  Men daværende finansminister kom den gang med så solide argumenter for at Norge ikke  bør innføre kildeskatt på pensjoner, at vi finner grunn til å gjengi hele hans uttalelse fordi  saken har minst like stor aktualitet i dag. «Innføring av kildeskatt på pensjoner. Du spør videre om bakgrunnen for at vår interne skattelovgivning er til hinder for at man  ikke kan følge hovedregelen i den nordiske skatteavtalen om at beskatning av pensjoner  bare skal kunne skattlegges i utbetalingslandet. Dette er med andre ord et spørsmål om  hvorfor Norge ikke har kildeskatt på pensjoner. Innledningsvis kan jeg først peke på at Norge har lovhjemmel til å beskatte pensjon som  utbetales til utenlandsk direktør, medlem av styre, kontrollkomitè eller lignende i selskap  eller innretning hjemmehørende her i riket, jf skatteloven § 15 første ledd bokstav c.  Dette er altså et unntak, som ikke blir omtalt i det følgende. Kildeskatt på pensjoner betyr at utbetalingsstaten beskatter pensjonsutbetalingen til  utlandet, normalt ved at utbetalingsinstansen tilbakeholder en prosentvis del av pensjonen  og sender denne delen til skattemyndighetene. I utgangspunktet kan det synes å være sterke argumenter som trekker i retning av at  Norge bør beskatte pensjoner som er opptjent her og som utbetales til personer bosatt  i utlandet. Innbetalinger til private og offentlige pensjonsordninger her vil oftest være  fradragsberettiget i arbeidstakers eller arbeidsgivers inntekt i Norge. Dessuten vil  Norge, i forhold til den nordiske skatteavtalen, få skatteinntekter og dermed "tjene" på  slike regler. Videre kan det hevdes at offentlig pensjon burde vært et naturlig skatte grunnlag for utbetalingsstaten, også om mottakeren bor utenlands. Finansdepartementets utgangspunkt har hittil vært at pensjoner bør beskattes i det land  hvor mottakeren er bosatt, fordi han der benytter seg av infrastruktur, sosiale velferds goder osv. Dette er hovedgrunnen til at vi i Norge ikke har generell internrettslig hjemmel  til å beskatte pensjoner som utbetales til personer bosatt i utlandet. Videre er det viktig å  peke på at norsk beskatning også forutsetter at Norge som utbetalingsland også kan  skattlegge i henhold til skatteavtalene med vedkommende utland. Det er bare i noen svært  få skatteavtaler, blant annet i den nordiske avtalen, at Norge som utbetalingsland har full beskatningsrett til pensjoner som utbetales til en person som er bosatt i utlandet.  Til orientering legger jeg ved en liste som gir en oversikt over når Norge som utbetalings land kan beskatte ulike typer pensjoner. Når det gjelder private pensjoner, er beskatningsretten etter skatteavtalene nesten uten  unntak tillagt det land hvor mottakeren er bosatt, noe som er i tråd med OECD' s mønster avtale. Flere land som har ønsket kildeskatt på private pensjoner har i forhandlinger møtt  stor motstand mot et slikt avvik fra OECD' s mønsteravtale. Som det fremgår av avis artikkelen som du viser til i ditt brev, kan f eks svenske private pensjoner utbetalt til  personer bosatt i andre land, i de fleste tilfeller bare beskattes i bostedslandet, og således  ikke i Sverige. Det er altså de andre nordiske land som har en avvikende oppfatning i  forhold til Norge og OECD for øvrig. Når det gjelder pensjoner basert på tidligere offentlig tjenesteforhold har Norge  som utbetalingsland den primære beskatningsretten i omlag halvparten av  skatteavtalene, men slik at det andre land også kan beskatte (og dobbeltbeskatning  blir da avhjulpet gjennom mekanismene i skatteavtalen). Dette er også i samsvar med  OECD' s mønsteravtale. Det må imidlertid understrekes at beskatningsretten her er  begrenset til tidligere tjenesteforhold, dvs. tilleggspensjon og tjenestepensjon mottatt  for tjeneste i stat, fylke og kommune. Dette innebærer at den del av pensjonen som er  grunnpensjon etter folketrygdloven ikke omfattes, fordi grunnpensjon ytes på grunnlag  av trygdetid og ikke på grunnlag av offentlig tjeneste eller lønnsarbeid. I enkelte avtaler  er beskatningsretten ytterligere begrenset til bare å omfatte tjenester av offentligrettslig  natur. I en del avtaler er norsk beskatningsrett også avskåret dersom mottakeren er bosatt i den  annen stat og han er statsborger av denne stat. Ellers gjelder at Norge som utbetalings land i omlag halvparten av avtalene ikke har beskatningsrett til offentlige pensjoner.  Denne gjennomgangen viser for det første at "hovedreglen" i den nordiske skatteavtalen  er et unntak fra det som gjelder i de andre skatteavtalene Norge har inngått, og av det  som følger av OECD-mønsteret. Videre viser gjennomgangen at Norge, dersom kildeskatt innføres, bare vil kunne  beskatte visse typer pensjoner i forhold til et begrenset antall land. Pensjonister  bosatt i Norge blir beskattet etter interne regler som i dag, pensjonister bosatt i Norden  vil bli ilagt kildeskatt på hele pensjonen, mens pensjonister i en del andre land bare vil  bli ilagt kildeskatt på offentlige, eventuelt offentligrettslige pensjoner, mens noen ikke vil  bli ilagt norsk kildeskatt overhodet. Dette vil etter mitt syn totalt sett åpne for større urimeligheter enn i forhold til dagens  system. I og med at norske offentlige pensjoner samordnes og består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt tjenestepensjon, er det videre vanskelig å avgjøre den  beløps messige størrelsen på den eller de pensjoner som kan skattlegges i Norge,  henholdsvis i det annet land. Det vil i så fall kunne bli nødvendig å spesifisere den  enkelte utbetaling slik at det fremgår hvor stor del av utbetalingen som refererer seg  til tidligere tjenesteforhold og hvor stor del som er uavhengig av tjenesteforhold. I den  utstrekning pensjonen også inneholder elementer som refererer seg til privat tjeneste forhold, så må dette også spesifiseres. På den annen side kan det hevdes at dagens skatteavtalesituasjon i prinsippet ikke bør  hindre oss i å forsøke å endre denne situasjonen dersom dette totalt sett er det vi ønsker.  Men det vil ta mange år før en omlegging vil være gjennomført ved reforhandlinger av  de enkelte skatteavtaler. Dessuten vil løsningen i forhold til mange land antakelig bli at  vi bare kan beskatte offentlig pensjoner, og ikke de private. Til slutt kan jeg nevne at det etter norsk ønske er innført en særregel i artikkel  26 punkt 4 i den nye nordiske avtalen som i en del tilfeller lemper på beskatningen  av norske pensjonister som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge. Etter denne bestemmelsen kan vedkommende ved beskatningen av pensjonen eller livrenten i  bostedsstaten kreve et fradrag i inntekten på inntil 20 000 svenske kroner per  kalenderår eller motverdien i bostedslandets valuta, forutsatt at vedkommende  person hadde hatt krav på et særskilt fradrag for alder eller uførhet i Norge.  Regelen skal hindre at mottakere av norske pensjonsutbetalinger kommer dårligere  ut enn om beskatningen hadde skjedd i Norge. Av hensyn til den tekniske ligningsbehandlingen i bostedslandene, er det fastsatt et  standardbeløp i stedet for å skulle vise til de til enhver tid gjeldende satser i Norge.  For så vidt gjelder Norge finnes regler om særskilt fradrag for alder og uførhet i  skatteloven § 77. I den nordiske skatte-avtalen er fradraget imidlertid begrenset til det  beløp som tilsvarer den samlede pensjons- og livrenteutbetalingen. Videre kan dette  fradraget ikke kreves i tillegg til de særskilte fradrag for alder og uførhet som måtte  finnes i bostedslandet, men fradraget kan kreves i stedet for slike fradrag. Basert på en helhetsvurdering vil jeg ikke nå gå inn for innføring av kildeskatt på  utbetaling av pensjoner til personer bosatt i utlandet. Jeg kan heller ikke se at det  er noe påtrengende behov for en harmonisering av beskatning av pensjon i Norden.  En eventuell harmonisering i Norden bør etter min oppfatning i så fall innebære at  kildeskatt frafalles i de andre nordiske land. Med hilsen Gudmund Restad» Det er grunn til å anta at dette dokumentet ble fjernet for sikre flertall for sitt forslag og hindre at den rødgrønne regjering sprakk. Hvis dette dokumentet ikke ble fjernet, ville det det bli kjent for omverden at Senterpariet måtte snu 180 grader for å beholde taburettene og gå inn for noe som Senterpartiet tidliger har vært så sterkt imot. OGD fant altså ikke grunn til å ta med noen av de mest faglige tunge argumentet som gikk mot kildeskatten. Derimot fant han grunn til å ta med ALLE uttalelsen som støttet Finansdepartementes arbeide med å avkorte pensjon for utenlandspensjonisten eller straffe alle som hadde flyttet til utlandet av helsemessige og andre årsaker med såkalt kildeskatt. På spørmål fra undertegede til Omar G Dajani om hvorfor dokumentet var fjernet, svarte han at han ikke mente det hadde noen relevans i og med at det var over ti år gammelt. Men tidligere Skattedirektør Erling Ree-Pedersen var av den motsatte mening og sa at dette dokumentet har minst like stor relevans i dag som det hadde den gang. Det er kanskje på tide at noen stille spørmål til Marianne Aasen om hun nå vil gå ut offentlig å beklage at de opplysningene hun gav i Stortinget om at den såkalte kilde skatten ikke skulle bety noen generell skatteskjerpelse og at ingen skulle betale mer skatt, men at bostedslandene skulle betale mer, ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Etter vår mening er det OGD og Marianne Aasen som har visst størst uforstand i tjenesten og hvis/når denne saken kommer opp i retten, er det AP sin talskvinne for først bør stilles tilregnskap i forhold til Straffelovens paragraf 120 som omhandler uforstand i tjenesten.                                                                    ------------ P.S. Likner ikke Article 25 i avtalen mellon Norge og Brasil fra 1980/1  paa samme intensjon som uthevet i blaatt i denne posten?  M.a.o. har en minstepensjonist saa lav pensjon at den ikke skattes i Norge,skal den heller ikke skattes i Brasil?