FINANSDEPARTEMENTETS ULOVLIGE DOKUMENTASJONSKRAV

Finansdepartementets dokumentasjonskrav  for kildeskatt i Brasil er ulovlig. 

Finansministerens krav om ytterligere bekreftelse på gyldigheten av skatteavtalen mellom Brasil og Norge,signert av begge land i 1980/1 som ikke omhandler kildeskatten, synes temmelig overflødig og er ikke et hverv en pensjonist skulle påta seg. Finansministerens forlangene om et 'Certificate of Residence' fra skatte myndighetene som i tillegg også skal bekrefte denne ikke-reforhandlede skatteavtalen mellom Norge og Brasil,er et umulig forlangende hvor en liten gruppe ´minstepensjonister´ pålegges forvaltnings-plikt som strider i mot Norsk lov.

 

Her er en Hoyesterettsavgjoerelse i saken mellom rederiet Stolt-Nilsen og Finansdepartementet re dokumentasjonskrav

 Høyesteretts dom: 

Høyesterett tar utgangspunkt i at det avgjørende er om det foreligger tilstrekkelige faktiske opplysninger til å kunne legge til grunn at skattyter har skattemessig bosted i Storbritannia. Dette vil bero på hvilket krav til dokumentasjon som må oppstilles. Det reises også spørsmål om hvilke faktiske opplysninger som kan trekkes inn ved domstolskontrollen av ligningsvedtaket.

Høyesterett legger til grunn at det etter ligningsloven § 4-1 er skattyters plikt å klargjøre det faktiske grunnlaget for ligningen. I tillegg til opplysningene som skattyter legger frem i selvangivelsen, kan ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 4-8 oppfordre den skattepliktige ”til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av hans skatteplikt,…”. På bakgrunn av forarbeidene til ligningsloven § 4-8 mener Høyesterett at det er tale om en sannsynliggjøring av faktum, det vil si at det er det faktum som er mest sannsynlig, som skal legges til grunn.


Staten hevdet at skattyter for å sannsynliggjøre at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia, skulle ha fremlagt en erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at han ble ansett som bosatt i Storbritannia i henhold til artikkel 4 nr. 1, samt britisk selvangivelse og britisk skatteoppgjør.


Høyesterett vurderer først kravet om at skattyter skulle fremlegge en erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at han ble ansett som bosatt i Storbritannia i henhold til artikkel 4 nr. 1. Høyesterett vurderer den fremlagte erklæringen av 4. september 2007 opp mot kravene som fulgte av Lignings-ABC 2005 side 1173 og mener at erklæringen tilfredsstiller disse kravene. Høyesterett legger ikke vekt på at erklæringen viser til en samlet periode fra 17. april 2002 til 4. september 2007 og ikke spesifikt til inntektsåret 2005. Det blir heller ikke tillagt vekt at det er tatt et forbehold i erklæringen (”to the best of their knowledge”). Høyesterett oppfatter dette mer som en frase enn et reelt forbehold.


Høyesterett går videre til å vurdere om erklæringen fra britiske myndigheter kan tas i betraktning ved domstolskontrollen, selv om erklæringen ikke forelå ved ligningsvedtaket for inntektsåret 2005. Høyesterett mener at skattyter er berettiget til å påberope erklæringen ved domstolsbehandlingen – dels med henvisning til at klagebehandlingen for et tidligere inntektsår hadde tatt så lang tid at det var forståelig at han reiste søksmål fremfor å klage, og dels med henvisning til et tilbud fra statens side om fortsatt ligningsbehandling til tross for søksmålet. Høyesterett mener dessuten at skattyter ikke kan klandres for at han ikke fremla slik erklæring forut for ligningsvedtaket, all den tid ligningen ble fastsatt allerede tre dager etter at varslet ble sendt.


Høyesterett vurderer deretter om staten var berettiget til å kreve kopi av skattyters britiske selvangivelse og endelige skatteoppgjør for den perioden som tilsvarte det norske inntektsåret 2005, for å kunne legge til grunn at skattyter var bosatt i Storbritannia etter skatteavtalen. Høyesterett kommer til at skattemyndighetene ikke var berettiget til å stille et slikt krav for å fastlegge om skattyter har skattemessig bosted i Storbritannia. Høyesterett uttaler at norske skattemyndigheter kan ha behov for å gjennomgå skattyters britiske selvangivelse og skatteoppgjør for å avklare om det foreligger subsidiær beskatningsrett for Norge etter skatteavtalens artikkel 33, dersom skattyter anses for å være bosatt i Storbritannia etter skatteavtalen, men at dette behovet ikke er til stede når skattemyndighetene skal fastslå hvor skattyter er bosatt etter skatteavtalen.


Høyesteretts syn er at skattyter ”ved fremleggelsen av erklæringen av 4. september 2007 fra britiske skattemyndigheter, i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han hadde skattemessig bosted i Storbritannia for ligningsåret 2005. Dette må i alle fall være klart når erklæringen sees i sammenheng med de øvrige opplysninger i saken, særlig opplysningen som framgår av skjema P86 sammenholdt med interne britiske regler for hva som skal til for at det foreligger alminnelig skatteplikt til Storbritannia.” 

Ligningskontorets vedtak for inntektsåret 2005 ble opphevet.

                                                                      ------------------- 

Jeg mottok et "DECLARAÇAO DE RESIDENCIA NO EXTERIOR" ved ankomst til Brasil i 2003 som som har min naavaerende  addresse,og er gyldig til jeg flytter.
Videre dokumentasjon skulle ikke vaere  noedvendig da jeg ogsaa har sendt tilbake Leveattesten hvert aar,attestert med to signaturer.

,

 

,