DEMOKRATIET
I FARE
Flertallet
i Stortinget er bastet og bundet opp av Regjeringen og ikke minst Finansdepartementet,men
dette var ikke hensikten med vår grunnlov. Opposisjonens utfordring
av regjeringen skal holde seg til det konstitusjonelle, skal påpekte
svikt i oppfølgingen av stortingsvedtak, brudd på
opplysningsplikten og ringeakt for opposisjonen. Det
er Stortinget som skal styre Regjeringen og Finansdepartementet,ikke omvendt.
Jeg
er meget bekymret over hvor lettvint det er å slette lovverket for regjeringen. Det er gode grunn til at lovverket skal være
tungrodd så man får tenke seg grundig om før man foretar
endringer. Odelstinget og Lagtinget ble oppløst i 2007. Det er den
største endringen i Grunnloven som er gjort i forhold til Stortinget
siden 1814. Dette ble gjort for å gi regjeringen frie tøyler til å
herse med borgerne som de ville.
Tidligere
gjaldt følgende lover for å beskytte borgernes rettigheter:
«Regjeringen
kan ikke gripe inn i «borgernes rettsfære» uten hjemmel i formell
lov, dvs. lov som er vedtatt av Odelstinget og Lagtinget. At
regjeringen ikke kan pålegge enkelt personer plikter eller redusere
deres rettigheter uten lovhjemmel følger av legalitetsprinsippet som
er en del av forfatningsreglene. Regjeringen kan ikke uten formell
lov fatte forvaltningsvedtak som bare gjelder bestemte personer.»
Minstelønnsregelen
ble også fjernet fra rettighetene til minstepensjonistene som er
bosatt i utlandet,
Loven
om kildeskatten som bærer H.M. Kongens segl ble i ettertid endret av
finansministeren uten referanse til Stortinget. Skattedirektoratet i
form av et direktiv av 09.07. 2009 (endret 13.09. 2009) endrer på
lovteksten i Ot.pr.p. 20 (2008-2009). Det er Skattedirektoratet som
er gitt forvaltningsansvar for gjennomføringen av kildeskatten.
Såvidt man kan registrere, er det første gang at et direktoratet
gis et departementalt forvaltningsansvar i en sak.
Dette
systemet gjør stortingsrepresentantene til nikkedukker for
regjeringen.
Brudd
på god forvaltningsskikk i Stortinget fikk faktisk katastrofale
følger for Lyng-regjeringen på 60-tallet. Det samme gjaldt Kings
Bay saken og regjeringen Gerhardsens som måtte gå på DEN saken,
som også hadde visse likheter.
Carsten
Five sa det slik under forrige Regjering:
Ingen
makt er lenger i stortingssalen. Siden vi har en rødgrønn
flertallsregjering er egentlig Stortinget fratatt all makt. Alle
viktige beslutninger er flyttet til regjeringen. Når regjeringen har
fattet sin beslutning, er saken avgjort. Stortingets flertall må
gjøre som regjeringen vil, uansett hva opposisjonen mener.
Stortinget
som skulle være den høyeste folkevalgte myndighet i Norge, er
egentlig avsatt nå når vi har den rødgrønne regjeringen.
Det
spiller ingen rolle hva stortingsrepresentantene mener. Det er kun
regjeringens vilje som teller. Når regjeringen har bestemt seg, må
representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti stemme slik regjeringen har bestemt. Ellers blir det
regjeringskrise. Det vil si at regjeringen sprekker og går i
oppløsning.
Hva
slags demokrati er egentlig dette? Er Stortinget nesten overflødig?
Er det noen grunn til å behandle sakene i Stortinget – når
regjeringen allerede har bestemt hva resultatet skal bli?
Det
må være utrolig kjedelig å være stortingsrepresentant for et av
regjeringspartiene nå. Du får klar beskjed hva du skal mene og hva
du skal stemme. Noe eget initiativ er det ingen grunn til å ta, hvis
ikke regjeringen – Overhuset – er enig. Stortingets medlemmer har en stilltiende avtale seg imellom om ikke å prosedere hverandre i Riksretten. Slik er det hele blitt låst.
Litt
morsommere er det å sitte i opposisjon. Men hva du mener og stemmer
spiller likevel ingen rolle. Det er Regjeringens/Finansdepartementets vilje som blir
resultatet uansatt.
-----------------------------------------------------------
Enda verre har det blitt. Nå ligger den endelige ratifiseringsmakten hos skattevesenets skattelovgiver, som overkjører både Regjeringen og Stortinget.
-----------------------------------------------------------
Enda verre har det blitt. Nå ligger den endelige ratifiseringsmakten hos skattevesenets skattelovgiver, som overkjører både Regjeringen og Stortinget.
Stortingets kontrollorgan burde etter mitt syn bestå av en gruppe KYNDIGE representanter som kan fungere uavhengig av press fra regjeringen. Denne gruppen må også ha tilgang til en advokat i skattelovrett. ALLE proposisjoner fra finansdepartementet må først gjennomgås av denne gruppen før den sendes til regjeringen for ratifisering. Dagens ordning hvor regjeringsmedlemmer med liten eller ingen erfaring i skattelovrett samt andre vektige elementer i den endelige ratifiseringen skal ha det siste ordet, "henger ikke på greip".
Denne
uheldige kulturen som har vokset frem må for alles del opphøre
snarest for å gjenvinne den opprinnelige hensikten med vårt
demokratiske styresett. Husk, neste gang kan det være ditt PARTI som
lider under samme tilstander.
Administrator
No comments:
Post a Comment
Enter your comments here: