Slik gjorde Aftenposten beregningene i saken om Trygderetten
Hver
observasjon i datasettet inneholder et ankenummer, datoen for når
dommen ble avsagt, en kode for navnet på sakens administrator og en kode
for navnet på en eller to meddommere. Videre inneholder observasjonene
informasjon om hvilke(n) paragraf som er blitt brukt og hva saken dreier
seg om. Sakene er også utstyrt med en kode for hva som ble utfallet. I
Aftenpostens datasett kan saker få 8 forskjellige utfall.
Datasettet
ble gjennomgått for å få rensket ut feiloppføringer og for å finne
mangler. Totalt hadde det opprinnelige datasettet 125 ulike koder for
administratorer, men når koden ble sjekket mot det fulle navnet i
Trygderettens dommer, viste det seg at én administratorer kunne ha flere
koder. Samtidig kunne to forskjellige administratorer ha en og samme
kode. Etter opprydningen inneholder det endelige datasettet 112 jurister
som har hatt administrator-oppgaver.
159 av dommene i datasettet
manglet også resultatkode. Etter en manuell gjennomgang ble det lagt inn
resultatkoder i 101 av dommene. De dommene det var umulig å finne
resultatkode for, ble fjernet fra datasettet. Det ser ikke ut til å være
noen systematikk i hvilke dommer som manglet resultatkode.
Det
endelige datasettet inneholdt 112 administratorer og totalt 26.430
dommer. Domsavsigelsene fordeler seg på syv ulike kategorier: AVV, DOG,
HMO, HOG, HUO, OPH og STD.
| Avgjørelse | Antall | Beskrivelse |
| HOG = Hel omgjøring | 3497 | Den ankende part vinner frem – Navs avgjørelse gjøres om |
| DOG = Delvis omgjøring | 781 | Den ankende part vinner frem – Navs avgjørelse gjøres delvis om |
| OPH = Opphevelse | 2211 | Saken er mangelfullt belyst fra Navs side og sendes tilbake. Regnes ofte som seier for den som har anket. |
| STD = Stadfestelse | 19388 | Nav vinner. Vedtaket stadfestes. |
| AVV = Avvisning | 89 | Nav vinner. Saken avvises før den kommer opp. |
| HMO = Heving med omgjøring | 175 | Nav trekker sitt vedtak under behandlingen. Det treffes ikke noe vedtak i Trygderetten. |
| HUO = Heving uten omgjøring | 289 | Saken bortfaller, ofte fordi den ankende part trekker saken. |
Dommere
som gir hel og delvis omgjøring av det innklagede vedtaket, behandles
som til gunst for den som har anket og får verdien 1. Opphevelse
behandles i Trygderettens årsrapporter som en avgjørelse til gunst for
den ankende part, og det har også Aftenposten gjort i sine analyser.
Resten av utfallene får verdien 0.
Resultatene viser dermed at
24,6 prosent av sakene er i Navs disfavør og kan betegnes som til gunst
for den ankende part («seier»).
Gjennomsnittlig strenghet pr.
dommer er så regnet ut ved å dele alle tilfellene der dommeren har gitt
medhold på alle sakene dommere har dømt i.
Rundt 2/3 av sakene
gjelder om personen har rett til uførepensjon eller ikke. De resterende
sakene gjelder andre spørsmål, som for eksempel uføretidspunkt.
Hvordan kan man slå fast at en dommer er strengere enn en annen?
Dersom
dommerne i Trygderetten hadde vært spesialister på egne fagfelt og fått
saker tildelt basert på sin bakgrunn, ville man ikke kunne slått fast
at noen dommere var strengere enn andre. Da ville innholdet i dommernes
saker vært systematisk forskjellig og det ville være å forvente at også
dommene var det.
I Trygderetten fordeles imidlertid uføresakene
til dommerne som om det skulle ha vært en loddtrekning – altså på
tilfeldig basis – og det er ingen spesialisering. Dette bekreftes av
Trygderettens leder Knut Brofoss og dommerne Aftenposten har snakket
med*.
Tilfeldighetsprinsippet dokumenteres også av forskerne Magne Mogstad og Andreas Kostøl.
I sine analyser finner de ingen generell sammenheng mellom hvem som klager, sakenes innhold og hvilken dommer som får saken.
Når
dommerne har hatt mange nok saker, vil de dermed ha stått overfor
omtrent akkurat det samme sakskomplekset og de samme spørsmålene.
Hvor
den nedre grensen går for at man kan anta at en dommer har hatt et
«representativt» utvalg saker, er det ikke noe enkelt svar på. Det
totale antallet saker pr. dommer varier fra 1 til 1178 i datasettet. I
Aftenpostens database vises kun dommere med 100 saker eller mer. Selv om
dette punktet settes høyere, er imidlertid spredningen mellom de mest
liberale og strengeste relativt stabil.
Formelle statistiske
analyser viser at det er klare signifikante forskjeller i strenghet
mellom de mest liberale og de strengeste dommerne.
* Mona Holmedal er tatt ut av datasettet fordi hun satt i en spesialgruppe og ikke behandlet et tilfeldig utvalg saker.
Meddommernes rolle
I
hver sak er det med én eller to meddommere. Det kan enten være en
jurist, en attføringskyndig eller en medisinsk kyndig. Disse blir
imidlertid ikke tildelt saker på tilfeldig basis, og praksisen for
hvordan meddommere fordeles til administratorenes saker har variert.
Når
en administrator har fått tildelt en sak, avgjør sakens innhold hvem
som blir meddommere (f.eks. om det er behov for en lege). Dermed vil
legene, de attføringskyndige og juristene ikke behandle akkurat de samme
type sakene og kan heller ikke sammenlignes direkte.
Meddommernes
skjønn og vurderinger påvirker imidlertid også rettsformennenes andel
medhold. Har de ofte med seg en liberal lege, kan de komme ut som mer
liberale i Aftenpostens oversikt.
Justere ulik for reformer og ulike saker over tid?
Antall
saker og hvor strengt dommerne dømmer varierer mellom årene, og det har
vært flere større reformer i perioden, med Nav-reformen i 2006 som den
viktigste. I løpet av perioden ble det også gjort endringer i hvordan
Nav håndterer klager. Dette kan ha vært med på å endre typen saker
dommerne behandler.
Hvis alle de strenge dommerne opererte tidlig
på 2000-tallet, mens alle de liberale opererer i dag, er det ikke
sikkert det er dommerne i seg selv, men endringer i hva slags saker de
behandlet som avgjorde om de er strenge eller liberale.
Datamaterialet
viser at gjennomsnittlig andel medhold har variert fra år til år og er
noe høyere i dag enn tidlig på 2000-tallet.
For å justere for
dette har Aftenposten, i likhet med Mogstad og Kostøl, tatt ut såkalte
«tidsfaste effekter» av datamaterialet. Det betyr at dommerne
sammenlignes med andre dommere i samme år når det skal vurderes hvorvidt
de er strenge eller liberale.
Etter denne justeringen vil for
eksempel en dommer som ga 15 prosent medhold i et år hvor dette var
gjennomsnittet for hele dommerstanden, komme helt likt ut med en dommer
som ga 25 prosent medhold i et år hvor det var gjennomsnittet for hele
dommerstanden.
Dommere som får høyere gunstprosent med denne
metoden, justeres opp fordi de har hatt avsagt en majoritet av dommene
sine i år hvor hele dommerstanden var relativt streng. Dommere som får
lavere gunstprosent, har dømt i år hvor hele dommerstanden var relativt
liberalt.
Forskjellen i prosentpoeng mellom to dommere som dømte i samme periode, vil altså være den samme både før og etter justeringen.
I
databasen er dataene presentert både med og uten denne justeringen.
Etter at denne justeringen er gjort, kan alle dommerne sammenlignes
direkte. I det opprinnelige datasettet er spriket mellom de strengeste
og snilleste dommerene på rundt 30 prosentpoeng (10% til 40%).
Etter justeringen er spriket på rundt 25 prosentpoeng (15% til 40%).
Slik dømmer trygdedommerne i uføresaker
Grafen
viser prosentandelen av administratorens saker som ble avgjort til
fordel for personen som anket. Kun dommere med minst 100 dommer listes
ut. Dataene dekker 26.400 dommer avsagt i tidsrommet 1998-2013.
Viser dommere med minst 100 saker
(kun topp og bunn).
Vis alle Faktiske tall
- Omgjøring: Ankende part vinner frem. Navs avgjørelse gjøres om.
- Opphevelse: Saken er for dårlig belyst fra Navs side og sendes tilbake. Regnes som oftest som seier for den som klager inn saken
- De
tidsjusterte tallene tar høyde for at sakene som kommer inn til
Trygderetten, kan ha endret innhold over tid, for eksempel på grunn av
reformer. Dømmingen til tidligere og nåværende dommere er derfor mer
sammenlignbar etter denne justeringen.
- Her kan du lese mer om metoden Aftenposten har brukt i beregningene.
- ------------------------------------------
Kommentar:
Denne artikkelen i Aftenposten burde være av interesse for uførepensjonister med det nye,endrede begrepet 'uføretrygdede´. Her ser man hvordan endring av et begrep kan forandre livet for mange. Under AP`s regjering ble denne metoden benyttet for å omgå oppgaver som ikke lot seg løse.
Minstepensjonistene led den samme skjebne,hvor vi nå alle er blitt ´pensjonister´,enten du er på minimumsnivået eller har millionpensjon. Det er enorm forskjell på et trekk på 15% kildeskatt for en ´minstepensjonist´og en ´millionpensjonist´.
Vi kan vente flere slike ´løsninger´ fra lovrådgiverne i Finansdepartementet som har sittet LENGE i sine stillinger og har sine EGNE oppfatninger og meninger.
Men, er disse begrepsendringene som er innført i den hensikt å endre rettigheter vi hadde under det tidligere begrepet, egentlig lovlig?
"An alteration is a variation made in the language or terms of a legal document that affects the rights and obligations of the parties to it. When this occurs, the alteration is material and the party who did not consent to the change can be released from his or her duties under the document by a court.
An alteration act done upon an instrument in writing by a party entitled under it, without the consent of the other party, by which its meaning or language is changed; it imports some fraud or design on the part of him who made it. This differs from spoliation, which is the mutilation of the instrument by the act of a stranger."
"En endring er en variant laget i språket eller form av et juridisk dokument som påvirker rettigheter og plikter til partene. Når dette skjer, er endring materiell og partiet som ikke samtykker til endringen kan frigjøres fra hans eller hennes oppgaver under dokument av en domstol."
Jeg mener med dette at kildeskattens innførelse for minstepensjonister og uførepensjonister bosatt i utlandet er ULOVLIG!!
Administrator
The Otium Post
