Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler full gjennomgang av Nav og det norske trygdesystemet.
Får han det som han vil, må du
forplikte deg til å utdanne deg før du får trygdetjenester. Og de skal
bli vanskeligere å ta med til utlandet.
– Selv om det var
Ap og Einar Gerhardsen som bygget opp dagens folketrygd, var det
tverrpolitisk enighet om både mål og finansiering da man startet
oppbyggingen av dagens velferdsstat etter krigen. Landsfaderen skal ha
ros for sitt mantra «Gjør din plikt – krev din rett». Men nå er tiden
overmoden for at vi overhaler dagens velferdssamfunn, ellers vil det
ikke være bærekraftig i fremtiden, sier arbeids- og sosialminister
Robert Eriksson.
Han vil bytte ut ordet velferdsstat med velferdssamfunn:
–
Det offentlige skal fortsatt være hovedbæreren, men vi må erkjenne at
staten ikke kan gjøre alt for alle. Derfor må vi i større grad slippe
til frivillige og ideelle organisasjoner og private sosiale
entreprenører i vår velferdsproduksjon. Vi må bevege oss fra å være en
rendyrket velferdsstat til å bli et velferdssamfunn.
–
Et voldsomt press
–
Det er langvarig historisk tradisjon for det; Røde Kors og
sanitetskvinnene var med på å bygge opp sykehusvesenet vårt, sier han og
viser til to hovedutfordringer: 1: I dag er vi om lag 5,1 millioner
mennesker i Norge. Befolkningen øker og vil om ti år bevege seg mot seks
millioner. Vi har stort behov for helsepersonell, fagarbeidere og folk
med utdanning. 2: Ifølge SSBs fremskrivning vil det være 200.000 uten
fullført utdanning om ti år. Klarer vi ikke å kvalifisere disse inn mot
arbeidslivet, vil forskjellene i Norge øke dramatisk. Det vil bli et
voldsomt press på uføretrygd og andre trygdeytelser.
–
Det er spesielt menn som sliter. Andelen norske kvinner som nå tar
høyere utdanning er mye høyere enn for menn. Norske menn må skjerpe seg
og følge etter kvinnen, sier Eriksson.
– Unge menn er
også overrepresentert når det gjelder frafall fra videregående. Det er
de som står igjen på perrongen uten fullført utdanning. De vil ikke få
jobb og ender til slutt som uføre. Enkelt sagt vil vi kunne oppleve at
flere unge menn vil ligge hjemme på sofaen og motta uføretrygd, men de
blir forsørget av kona som er på jobb. Dette er en utvikling vi ikke kan
tillate og som vi må gjøre noe med.
– Hvordan?
– Jeg vil blant annet stille klare aktivitetskrav for å få en offentlig ytelse.
– Du får ikke trygd hvis du ikke er villig til å utdanne deg?
–
Ja, det kan være aktuelt å kreve at kompetansehevende tiltak må
gjennomføres, slik at de vil være i posisjon for å få jobb. Jeg ser at
det vil skape en stor ideologisk debatt, men dagens
arbeidsmarkedspolitikk ble laget på 70-tallet. I fremtiden kreves nye
virkemidler.
– Risikerer du ikke at det vil ramme de svakeste, som ikke evner eller vil utdanne seg?
–
Nei, jeg vil ha bedre sosialt sikkerhetsnett – et samfunn med mindre
forskjeller, ikke større – og et velferdssamfunn som er noe mer for dem
som trenger det mest. Et velferdssamfunn som skal være alt for alle, er
ikke bærekraftig. Ordningene må tilpasses en ny tid: Dagens tankesett
har gått ut på dato.
– Hva skal privatiseres?
–
At attføringsbedrifter har tilnærmet monopol på å kvalifisere og følge
opp folk inn mot arbeidslivet, er feil. Nav-reformen har ikke ført flere
ut i arbeidslivet. Det finnes gode private entreprenører som kan gjøre
en jobb. Jeg vil ha mer av det som selskapet Ferd gjør og flere
pøbel-prosjekter som går direkte inn og hjelper unge.
Varsler aktivitetsplikt
– Du sier at fremtidens velferdssamfunn ikke er bærekraftig, altså er utgiftene større enn inntektene: Hva skal du kutte?
–
Vi skal bygge om, ikke ned. Vi vil i løpet av høsten foreta en
helhetlig gjennomgang av alle våre velferdsordninger. Så får vi se hva
som må gjøres. Jeg ønsker ikke å angripe nivået på tjenestene, men de må
innrettes slik at det i større grad lønner seg å jobbe. Og
velferdsordningene må bli vanskeligere å eksportere ut av landet. Vi
ønsker å få til mer fleksible og glidende overganger mellom arbeid og
trygd, som bidrar til å få folk raskere tilbake i jobb.
– Barnetrygd er noe som gis til alle, også millionærer. Ønsker dere å kutte slike universelle ordninger?
– Barnetrygden ligger ikke under mitt departement, men jeg mener det er en universell ordning som bør videreføres.
– Risikerer arbeidsledige at nivået på dagpenger blir redusert?– Nei, trolig ikke, men vi vil se på ordningen i den forstand at det må lønne seg å jobbe. Vi vil også stille strengere aktivitetskrav når det gjelder dem som er på overgangsordninger. De vil få en reell aktivitetsplikt
Nå varsler Eriksson en kulturendring i måten Nav tenker på. Han ønsker at Nav skal ha mer fokus på å skaffe folk jobb, fremfor fokus på skaffe dem penger.
– Vi må tilbake til arbeidslinjen i Norge. Nav har i stedet lagt til grunn å gi folk inntektssikring. Derfor må vi reformere Nav. De blir sentrale i arbeidet med å sikre at alle får kompetanse, sier han.
Nav til næringslivet
Eriksson ønsker derfor at Nav skal få nye arbeidsmetoder.– De må bygge opp kompetanse om det lokale næringslivet i sitt distrikt, slik at de aktivt kan hjelpe folk i jobb.
– Du krever at de NAV-ansatte mer aktivt må ut i næringslivet for å åpne dører for dem som trenger hjelp for å få seg jobb?
– Ja, bedre kunnskap om lokale enkeltbedrifter vil bidra til at flere kan få jobb.
Han legger vekt på at likeverd blir viktig.
– Jeg er mer opptatt av det enn likestilling, fordi det er mennene som i dette bildet er utfordringen: Det beste likeverdet og friheten er å forsørge seg selv gjennom egen inntekt. Vi skal legge til rette for at de får kompetanse, men den enkelte må i større grad stille seg spørsmålet: Hva kan jeg bidra med selv, slik at jeg får den nødvendige kompetansen til å få fremtidens jobber?
– Mange vil nå frykte at som du Frp-er vil redusere utbetalingene?
– Jeg har gått i lære hos John Alvheim og da har jeg ikke samvittighet til ikke å handle. Men jeg ønsker et samfunn med mindre ulikheter og et bedre sikkerhetsnett for dem som trenger det aller mest. Det er dem velferdssamfunnet skal være til for. Det jeg krever er at de gjør en jobb – for å få jobb. Skal vi lykkes med å skape et velferdssamfunn som er noe mer for de aller svakeste, må flere yte før man kan nyte, sier han.
Eriksson vil holde sitt første offentlige innlegg om sine reformtanker på Olsokdagene på Stiklestad mandag ettermiddag.
_______________________________________
Komentarer:
"Og velferdsordningene må bli vanskeligere å eksportere ut av landet"
"Mener det er en universell ordning som bør videreføres." (til pensjonstrygdede?)
"Prime Minister Cameron in the UK said the changes will change the immigration system so it puts “Britain first” and ensure the UK is a “country that is not a soft touch”.
Dette lyder ikke bra for våre pensjonister bosatt i utlandet som i mange år har kjempet
for bedre og lettere skattekår. Totalt imot hva FRP lovet før valget.
Erna Solberg sendte meg til-og- med skriftlig løfte om å lette dokumentasjonsbyrden for
pensjonister bosatt i utlandet
Strider også imot både norske lover samt menneskerettighetstraktaten hos ECHR.
Men kanskje Erikssen ikke har vaert spesifikk nok ved bruk av ordet TRYGD.
Det finnes flere typer trygd,inklusiv ALDERSTRYGD. Er ikke sikker på om alderstrygd er med i Erikssens planer om å gjøre den vanskeligere å eksportere alderstrygd,håper ikke det.
Jeg er selvfølgelig enig i å begrense all sløsingen med arbeidsledighetstrygd til hvem-som-helst som siden drar på ferie eller til sitt hjemstedsland i utlandet heller enn å søke jobb. Dem er det nok mange av.
Er vi ikke forresten bundet av EU/EøS mht. arbeidsledighetstrygd for ALLE som befinner seg innenfor grensene til medlemslandene?
Men en arbeidsløs KAN ha jobbet i mange år før han i perioder blir arbeidsløs og trenger ledighetstrygd. Så de kan ikke behandles likt. Det må først fremkomme fra skattelisten hvorvidt han har jobbet og i så fall hvor mange år. Tror ikke dette blir noen LETT løsning.
Tore Christiansen
Administrator
THE OTIUM POST
No comments:
Post a Comment
Enter your comments here: