Philip Morris har også saksøkt Uruguay for å ville øke sine helseadvarsler fra å dekke 50 prosent av sigarettpakkene til å dekke 80 prosent, noe røykgiganten, som har en omsetning som er langt større en Uruguays BNP, mener de taper store pengesummer på.
Tobakksgiganten Phillip Morris tapte i Oslo tingrett da de saksøkte staten for å få opphevet forbudet mot å stille ut tobakksvarer i butikkene, men dersom selskapet hadde hatt en bilateral investeringsavtale å vise til, kunne de gått til erstatningssøksmål utenfor Norges grenser.
- Ville trolig ikke hatt noen røykelov
Liv Signe Navarsete tror ISDS-ordningen kunne hindret Norge fra å vedta røykeloven, dersom vi hadde inngått lignende bilaterale handelsavtaler før loven trådte i kraft i 2004.
- Jeg er i tvil om røykeloven ville blitt innført om vi hadde hatt slike avtaler den gangen. Vi vet jo at Philip Morris har saksøkt andre stater for lignende forhold.
Også Statoil og norsk økonomi ville fått seg et skudd for baugen, dersom vi hadde hatt lignende avtaler på plass da vi fant oljen, ettersom vi ikke ville hatt muligheten til å positivt diskriminere norsk næringsliv, mener Navarsete.
- Dersom vi hadde hatt slike avtaler på plass i 1969 ville vi trolig aldri ha kunnet bygge opp et selskap som Statoil. Da ville vi antageligvis hatt ganske mye mindre penger på bok – og heller ikke den nasjonale industrien vi nå har i kjølvannet av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. Man må være stolt av det Norge har klart å gjøre, sier Navarsete.
Næringsministeren: - Vi har vært åpne
Næringsminister Monica Mæland er svært lite glad for at Navarsete stiller spørsmål ved tidspunktet for høringen.
- Jeg blir veldig forbauset når Navarsete mistenkeliggjør motivene våre. Vi arrangerte et åpent innspillsmøte 3. juni hvor mange møtte opp. Der var det representanter for næringslivet, NGOer, diverse organisasjoner og presse til stede. Vi har i alle mulige sammenhenger satt dette på dagsordenen, og har redegjort for våre hensikter, sier næringsministeren.
Næringsminister Monica Mæland (H) tror bilaterale investeringsavtaler vil bidra til økt handel og sysselsetting.
- Jeg skjønner at De rødgrønne drev et spill rundt slike høringer. Det var en flertallsregjering som overlot lite til andre aktører. Jeg mener imidlertid vi har vært veldig åpne fra vi tiltrådte om at vi vil utrede og legge til rette for slike investeringsavtaler, sier hun videre.
- Noen utfordrende sider ved avtalen
Monica Mæland mener BITs vil bidra til økt handel og sysselsetting, og at dette vil være positivt for både stater og selskaper.
- Men det er sider ved avtalen som er utfordrende, og som avstedkommer dilemmaer.
- Hvilke sider?
- Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende med en uavhengig, internasjonal voldgiftsdomstol som skal løse tvister mellom investor og stat, sier hun.
- Men disse ordningene handler ikke om at noe lands vedtak kan settes til side, det handler om hvorvidt selskapene kan tilkjennes erstatning. Kan ikke utelukke søksmål mot Norge
- Hva tenker du om noen av de sakene som har kommet frem, for eksempel at Canada har blitt saksøkt for å innføre strengere miljølovgivning?
- Nå er ikke disse sakene avgjort ennå, og 55 prosent av dem som saksøker i disse domstolene får ikke medhold, viser undersøkelser. Men land har en legitim rett til å regulere på områder knyttet til blant annet helse, miljø og sikkerhet, sier hun og legger til at det finnes unntaksbestemmelser knyttet til disse områdene, samt til reguleringer som knyttes til finansielle og kulturelle hensyn, menneskerettigheter og samfunnsansvar.
Næringsministeren sier regjeringen prøver å jobbe for at denne typen scenarier ikke vil skje med Norge, men kan ikke utelukke lignende søksmål. Hun mener imidlertid Navarsetes utsagn om at vi aldri ville kunne bygget opp Statoil dersom vi hadde inngått lignende avtaler på slutten av 60-tallet er uriktig.
- Det mener jeg er ren skremselspropaganda. Statoil har blitt bygd opp innenfor rammen av at Norge er en åpen eksportøkonomi, sier hun.
Hva med å inngå lignende avtaler uten internasjonal tvistedomstol?
- Det er fullt mulig, men ikke interessant for næringslivet. Det er denne mekanismen næringslivet etterspør. Mekanismen er positivt ment for å beskytte investorer. Tror BITs vil gi økte investeringer
Økonomiprofessor Torfinn Harding ved Norges Handelshøyskole mener bilaterale handelsavtaler vil øke investeringene fra norsk næringsliv i utviklingsland.
- Det er rimelig å forvente at en avtale mellom Norge og et utviklingsland vil gjøre det mer attraktivt for norske selskaper å investere i det aktuelle landet, sier professoren til Aftenposten.
Harding ønsker ikke å uttale seg om de juridiske aspektene ved bilaterale handelsavtaler, men mener slike avtaler også kan bidra til økte utenlandske investeringer i Norge.
- For Norge vil jeg tro at en mulig positiv effekt på utenlandske investorer i Norge også er av interesse. Slike investeringer gir typisk mer konkurranse i norske markeder, tilgang til ny teknologi, ideer, produkter og så videre, sier han.
Publisert: 25.jul. 2015 21:16
------------------------------------------------
