DRAPET PÅ DEN NORSKE JURYEN!!!

DRAPET PÅ DEN NORSKE JURYEN


Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet.

Dagbladet 15. mai 2015, kl. 10:06 av
John Olav Egeland

Det har tatt over hundre år, men nå er motstanderne av juryordningen i ferd med å seire. Fremskrittspartiet har snudd i synet på juryordningen. Sammen med Høyre, Arbeiderpartiet og KrF er det et klart flertall for å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett i alle bevissaker i lagmannsretten. Dermed åpnes det for at justisminister Anders Anundsen — mannen som gjemmer seg hver gang vinden blåser — raskt kommer tilbake med de nødvendige lovendringene.

Juryordningen ble vedtatt av Stortinget i 1887 for straffesaker som behandles av lagmannsretten. Reformen var et ledd i kampen mot embetsmannsstaten og det sentrale virkemidlet var utvidelse av folkestyret. Bruken av jury skulle sikre at tiltalte ble dømt eller frifunnet av sine likemenn på grunnlag av de framlagte bevisene. Ordningen møtte motstand fra første øyeblikk, særlig fra Høyre og den sosiale eliten. Ofte var argumentet at juryen var for mild og ettergivende, andre ganger at den var hardere enn loven forutsatte. Under lå et syn på lekmenn som mindreverdige deltakere i rettsprosessen, som uopplyste, overflatiske og følelsesstyrte. Skepsisen bygde på at vanlige folk ikke i tilstrekkelig grad kan veie bevis, håndtere skyldspørsmålene og ha innsikt i jussens komplekse verden. De siste åra har det skjedd en taktisk retrett. Motstandens viktigste argument er nå at juryen ikke gir noen skriftlig begrunnelse for sin avgjørelse.

Kampen mot juryen tok flere former. Den viktigste metoden har vært å innskrenke det juridiske grunnlaget for jurybehandling. Det har medført at antall jurysaker er sterkt redusert og i dag bare omfatter de alvorligste straffesakene. Parallelt er dommerne gitt stadig videre fullmakter til å sette juryens avgjørelser til side. Etter at høyesterett i 2009 skjerpet kravene til fellende jurykjennelse, har antall tilsidesettelser eksplodert. Landets dommere legger i hvert fall ikke skjul på hva de mener om juryens plass i rettssystemet. De dømmer den i flokk.

Når juryordningen får nakkeskuddet vil det føye seg inn i en utvikling der folkelig skjønn, kompetanse og innflytelse settes til side til fordel for profesjonsmakt. Den mest umiddelbare konsekvensen er en svekkelse av rettssikkerheten. Juryordningens viktigste oppgave er å sikre at uskyldige ikke blir dømt. Det er i synet på beviskravene at juryen atskiller seg fra fagdommerne. Ofte er det juryen som fastholder lovens strenge krav til bevis mens dommerne, med sitt lange samliv med lovbrytere, har opparbeidet toleranse for tvil og har slakk i beviskravet. Denne konflikten er ikke nødvendigvis et problem, men kan tvert imot være en fruktbar motsetning. Spenningen øker domstolens kvalitet og årvåkenhet. Dessverre er det grunn til å tro at en stor meddomsrett, der lekdommerne er i flertall, ikke i samme grad vil ta vare på disse posisjonene. I kraft av sin juridiske utdanning, erfaring og kompetanse vil de juridiske dommerne ha en autoritet som lett får dominans i en meddomsrett.

Det er påfallende hvor verdifullt det er med lekdommere bare de er under ledelse av kyndige jurister. Dette hule hykleriet har også flertallet på Stortinget falt for. Der selges avskaffelsen av juryen som en styrking av rettssikkerheten. Kronargumentet er at de dømte da får en begrunnelse. Det er en mager trøst hvis beviskravene svekkes. Politikerne ser også bort fra ulike forslag som gjør det mulig å fortsette med jury og samtidig gi en begrunnelse for rettsavgjørelsen og straffeutmålingen.

Juristenes samfunnsmakt er på frammarsj. Stadig større områder blir rettsliggjort. Konflikter som tidligere ble løst politisk eller direkte mellom partene, er i dag lovregulert eller nedfelt i traktater, avtaler og kontrakter. Denne overføringen av makt til jussens lukkede rom svekker både folkestyret og tilliten til domstolene. Samtidig åpner det seg et gap mellom folks behov for rettshjelp og hva de har mulighet eller råd til. Her oppstår en ny form for klassejuss: Det er ikke loven, men advokatens salær som stenger for rettferdigheten. Lommeboka er blitt viktigere enn lovboka. Dette er vår tids største trussel mot rettssikkerheten. Å demokratisere adgangen til rettshjelp vil være et stort skritt mot likeverd og rettferdighet. Flertallet på Stortinget velger likevel å fjerne juryen og øke juristenes samfunnsmakt.
------------------------------------------------------


Aftenposten melder at Høyre, Arbeiderpartiet, Frp og KrF er blitt enige om å avvikle juryordningen som har vært praktisert i norske domstoler siden 1887.


Aftenposten  15 mai 2015 - Abid Q. Raja. og Iselin Nybø.

Det er et forslag som vil svekke rettsikkerheten, og det går på tvers av det viktige demokratiske prinsippet om at man skal dømmes av likemenn.
Sikrer folkelig innflytelse

Den største fordelen med å opprettholde juryen framfor en meddomsrett er at juryen sikrer reell folkelig innflytelse i de alvorligste straffesakene.


Venstre kjempet gjennom juryordningen i 1887 nettopp for å sikre at man skal dømmes av likemenn, ikke av embetsmenn. Innføringene av juryordningen var et viktig ledd i demokratiseringen av Norge.


Hovedinnvendingen mot juryordningen er at kjennelsene ikke begrunnes.

Det er forståelig at folk opplever det negativt at en begrunnet kjennelse fra tingretten kan tilsidesettes av en jury i lagmannsretten uten begrunnelse.

Men dette er et bedre argument for å innføre begrunnede jurykjennelser enn å skrote en ordning som har andre, og langt viktigere, fordeler for rettsvesenets legitimitet.
Juryen frifinner oftere enn meddomsretten

Manglende begrunnelser kan løses på mange måter uten å forkaste juryen. En mulighet er å opprette et uavhengig juridisk sekretariat som bistår juryen med å utforme en begrunnelse for sin avgjørelse. På denne måten vil en fjerne hovedargumentet mot å beholde juryordningen.

Det er heller ingen grunn til å tro at det å fjerne juryen fremmer rettssikkerheten.

Lederen av forsvarergruppen, advokat Frode Sulland, har argumentert med at det faktisk kan redusere rettssikkerheten, og at det å fjerne juryen rokker ved hele strafferettspleien.

Tallene viser dessuten at juryen frifinner oftere enn meddomsretten. Det kan være et tegn på at det er lekfolk som borger best for prinsippet om at enhver forstandig og rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.
Et spørsmål om rettsstatlige prinsipper

Det er nemlig all mulig grunn til å tro at de aller fleste lekfolk som gjør jurytjeneste i Norge, gjør jobben samvittighetsfullt.

I saker der juryens kjennelse ikke settes til side av dommeren, er det grunn til å tro at dommerne mener bevisene holder for domfellelse, eller at det var riktig å frifinne tiltalte.

Juryens kjennelser oppfattes altså kun unntaksvis som feil av dommerne. Et angrep på juryen er dermed en mistillit mot dem som har gjort og gjør sin samfunnsplikt ved å avsi kjennelse i en straffesak.

Spørsmålet om juryen er et spørsmål om rettsstatlige prinsipper. Venstre vil kjempe mot en endring som bidrar til at fagdommerne vil dominere i rettssalene på bekostning av lekdommerne.

Bare ved å beholde og forbedre juryordningen vil vi sikre at vi ikke går tilbake til et embetsmannsvelde i rettssalene.

------------------------------------------------------------------

Kommentar:

Det hele føyer seg inn under kravene fra TTIP frihandelsavtalen mellom USA og Europa/Norge til medlemskap. Solberg & co har lenge hatt regelmessige møter med TTIP og er i ferd med å tilpasse seg deres krav.

De fleste vestlige land samt USA, Canada og Sydamerika benytter 12 manns jury modellen.
Hva er det Norge inbiller seg de vet bedre om rettssystem og rettssikkerhet for sine borgere?
Alt må gjøres så lettvint og kjappt som mulig da regjeringsmedlemmene har liten eller ingen erfaring om juss og baserer seg på ´synsing´.  Dommerne er opplagt på deres side da mange ikke engang har signert sine pålagte løfter iht. vår konstitusjon og bryter daglig lover og vedtak vi har signert med ECHR og andre.

I tillegg til frarøvelsen av vår rettsikkerhet i domstolene,har regjeringen også foreslått at lokale kommuner nå kan ta beslutninger i hemmelighet før de sendes regjeringen til godkjenning. Folket kan altså med denne nye loven ikke protestere mot nye lokale vedtak før det er blitt lov. Slipper regjeringen unna med dette,blir neste steg at alle nye beslutninger blir tatt bak embedsverkets lukkede dører med avskaffelse også av våre folkevalgte stortingsrepresentanter.

Forsøk på opphevelse av Arbeidsloven er også foreslått,samt tillatelse til ubegrenset deltidsarbeide. ECHR i Strasbourg har nylig endret sine regler vedr. deltidsarbeide,med restriksjoner som ikke tillater ubegrenset deltidsarbeide,men som skal være tidsbegrenset til 3 måneder og kan ikke fornyes for samme arbeider.

Vårt sosiale velferdssystem har også blitt endret til det verre,spesielt mht den tidligere uførepensjonen som nå plutselig er blitt endret til skattbar uføreytelse med arbeidskrav.

Alt blir tilrettelagt for medlemskap i TTIP som er et skittent triks av billionærene i Illuminati og Bilderberg Group for å berge sine formuer fra det forestående dollar kræsjet ved å øke sin omsetning uten hensyn til landenes lover om import.

Sic transit Gloria democracia!

Administrator
THE OTIUM POST