Skatteetaten ser skattebetalerne som sine fiender.
Vi
må bort fra skatteetatens vinner- og fiendekultur, og tilbake til
idealet om en objektiv stat, skriver lederen av Advokatforeningens
skattelovutvalg Bettina Banoun.
Embedsverket bør legge sin
stolthet i riktig ligning og ikke ha en egeninteresse i å få inn høyest
mulig proveny og straffer, skriver advokat Bettina Banoun.
At
skatteetaten har et rettssikkerhetsproblem har vært klart lenge.
Eksempel på eksempel har vist at provenyhensynet og ønsket om å teste ut
yttergrensen av beskatningshjemler, har blitt prioritert over hensynet
til vern av skattyterens rettssikkerhet og sikre rett skatt til rett
tid.
Siste skudd på stammen var Gudesen-saken, hvor skatteetaten
brukte 11 år på å fatte vedtak. Tidsbruken var så lang at etaten selv
hadde makulert papirene. Likevel mente etaten at endringsadgang ikke var
foreldet. Heldigvis satte tingretten foten kontant ned.
I
Dyvi-saken krevde skatteetaten at selskapet skulle betale over 200
millioner kroner i skatt, renter og 60 prosent tilleggsskatt. Kravet
oversteg langt verdiene i selskapet, og selskapets investeringsevne ble
totalt lammet i over syv år.
Skatteetaten sladdet bevis og
misbrukte bokettersynshjemler. Selv etter at staten tapte fullt ut i
tingretten, fortsatte staten å forfølge saken både til lagmannsretten og
til Høyesterett. Selv da vi hadde vunnet fullt ut i tre instanser,
ville ikke kemneren umiddelbart oppheve pantet i aksjene som kemneren
hadde tatt. Det tok måneder før pantet ble slettet. Rettskraftig
høyesterettsdom var ikke nok for kemneren; bare endringsvedtak fra
skattekontoret selv var godt nok for etaten.
I Nerdrum-saken
måtte Høyesterett oppheve lagmannsrettsdommen hvor Økokrim hadde fått
kunstneren Odd Nerdrum dømt til to år og ti måneders fengsel for
unndragelse av 13,8 millioner norske kroner, da dette var 450.000
amerikanske dollar mer enn ligningsmyndighetene selv hadde lagt til
grunn i ligningsvedtaket, og da det i den sivile saken var blitt lagt
til grunn at 700.000 dollar av beløpet var oppført til beskatning to
ganger.
I Transocean-saken har staten gått på rådgiverne, og ikke
bare krevd lange fengselsstraffer, men har også nedlagt påstand om at
advokatene personlig skal være erstatningsansvarlig for milliardbeløp.
De fleste som har vært innom for å overvære rettsforhandlingene, har
ristet på hodet av det de har opplevd i retten.
Når man til
overmål får innsyn i saksdokumenter som viser at staten har prosedert på
forhold som etaten selv mener at «dette blir en vanskelig sak å vinne
frem med i retten», og staten erkjenner at den får forsøke «å gå litt
nye veier og være litt kreativ», er man langt unna idealet om en
objektiv stat som ikke har en egeninteresse ut over å få slått fast det
som er riktig rettsanvendelse.
I Ptarmigan trust-saken som
undertegnede prosederte for EFTA-domstolen forrige uke, har staten ikke
erkjent at fritaksmetoden må komme til anvendelse ved utbytte over
landegrensene. I stedet har staten gjort alt for å forhindre at
EFTA-domstolen skal kunne avgi sitt syn på saken. Tankene går tilbake
til Fokus Bank-saken da staten riktignok ikke forsøkte å forhindre
EFTA-domstolen i å svare, men i flere år etter at vi vant i
EFTA-domstolen nektet å gi avgjørelsen virkning i Norge.
I La
Dolce Vita fikk staten opprinnelig gjennomslag i lagmannsretten for en
skjønnsligning av en næringsdrivende, fordi skatteetaten mente at
kontantomsetningen var for lav i forholdet til snittet i bransjen.
Etaten sto rimelig avkledd tilbake da Høyesterett i 2013 besluttet
gjenåpning av saken, og det ble bevist at statens såkalte objektive
redegjørelse for bransjesnittet besto av besvarelse fra 37 ekspeditører,
hvorav kun fire hadde lagt seg på det såkalte bransjesnittet 60–40
prosent, 11 hadde svarte «vet ikke» og de øvrige spredte seg mellom 3–90
prosent.
Som Høyesterett tørt bemerket: «noe grunnlag for et
gjennomsnittstall for bransjen ga dette helt åpenbart ikke». Saken måtte
gjenåpnes fordi det var lagt til grunn uriktige bevis fra staten.
Som
professor Fredrik Zimmer har fremhevet, bør statens oppgave være å
veilede, ikke å vinne saker. Professor Ole Gjems-Onstad har advart mot
at skatteetaten anser skattyter som sin fiende. Vi ønsker oss bort fra
statens vinner- og fiendekultur, og tilbake til samarbeidskultur og
embedsmannsstaten. Embedsverket bør legge sin stolthet i riktig ligning
og ikke ha en egeninteresse i å få inn høyest mulig proveny og straffer.
Kan
utnevnelsen av høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger som ny
Sivilombudsmann, bidra til økt rettssikkerhet også i
ligningsforvaltningen? Ligningsforvaltningen har vært stemoderlig
behandlet i mange år. Vår nye skattedirektør Hans Christian Holte har
vist positive takter i de saker han har intervenert i. Det kreves
styring fra toppen for å snu den uheldige utviklingen i skatteetaten.
Det
fremgår av regjeringsplattformen at rettssikkerhet for skattytere er et
satsingsområde for den nye regjeringen. I opposisjon utmerket de blåblå
partiene seg som gode talsmenn for rettssikkerhet. I posisjon har vi
foreløpig ikke sett noen endring. Vi får håpe ikke interne krefter i
departementet igjen klarer å forhindre reform.
Tiden for handling er kommet. «In dubio pro fiscus» kan ikke lenger være god latin.
Dr. juris Bettina Banoun, advokat, partner i Wiersholm – leder av Advokatforeningens skattelovutvalg.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mye til ettertanke!!
Selv om Dr. juris Bettina Banoun ikke har mulighet til å direkte hjelpe oss med kommunikasjons problemene mellom skattevesenet og pensjonister bosatt i inn- og utland,har hun likevel offentlig påpekt den arrogante og lovbrytende oppførsel hun har opplevd som finansiell advokat for en hel rekke næringsdrivende som tross alt har finansielle midler til å ansette de beste finansielle spesialister og advokater.
Tatt i betraktning våre egne erfaringer med skattevesenet,uten midler eller kunnskap til å
´maalbinde prinsessa´,ser jeg ikke store muligheter til å løse VÅRE problemer, med mindre innklaging fra næringslivets advokater vil skape en dominoeffekt som også vil komme oss til gode
Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil