Kynisk politisk bedrageri?

Kolberg ut mot Siv Jensen: - Driver kynisk politisk bedrageri

Av 

Kirsten Karlsen

Martin Kolberg ville knekke Frp-koden - nå mener
han å ha avslørt partiets vesen.

24.02.2014, kl. 09:27

(Dagbladet): - I regjering har Siv Jensen kastet over bord den samfunnsanalysen
Frp har stått for i 40 år. Det er bare ei branntomt igjen, sier Martin Kolberg.

Eller er DETTE den virkelige sannheten?

Siv varsler KRIG MOT BYRÅKRATIET

Av 

Gunnar Ringheim

Finansministeren lover en smidigere offentlig
sektor i 2014. Hun skal fornye, forenkle og
forbedre.

30.12.2013, kl. 08:42

(Dagbladet): - Regjeringen har planer om å gjennomføre mange svære, tunge endringer. Vi jobber nå med hvordan vi kan styrke skatteyternes rettssikkerhet og personvernet. Veldig mange skatteytere opplever brutale møter med skatteetaten
fra tid til annen og føler seg urettferdig behandlet, sier finansminister Siv Jensen.

Nok et brutt løfte fra godstolen i 2013,eller er det noe på gang?

Skatteetaten ser skattebetalerne som sine fiender

Skatteetaten ser skattebetalerne som sine fiender.

Vi må bort fra skatteetatens vinner- og fiendekultur, og tilbake til idealet om en objektiv stat, skriver lederen av Advokatforeningens skattelovutvalg Bettina Banoun.

Embedsverket bør legge sin stolthet i riktig ligning og ikke ha en egeninteresse i å få inn høyest mulig proveny og straffer, skriver advokat Bettina Banoun.

At skatteetaten har et rettssikkerhetsproblem har vært klart lenge. Eksempel på eksempel har vist at provenyhensynet og ønsket om å teste ut yttergrensen av beskatningshjemler, har blitt prioritert over hensynet til vern av skattyterens rettssikkerhet og sikre rett skatt til rett tid.

Siste skudd på stammen var Gudesen-saken, hvor skatteetaten brukte 11 år på å fatte vedtak. Tidsbruken var så lang at etaten selv hadde makulert papirene. Likevel mente etaten at endringsadgang ikke var foreldet. Heldigvis satte tingretten foten kontant ned.

I Dyvi-saken krevde skatteetaten at selskapet skulle betale over 200 millioner kroner i skatt, renter og 60 prosent tilleggsskatt. Kravet oversteg langt verdiene i selskapet, og selskapets investeringsevne ble totalt lammet i over syv år.

Skatteetaten sladdet bevis og misbrukte bokettersynshjemler. Selv etter at staten tapte fullt ut i tingretten, fortsatte staten å forfølge saken både til lagmannsretten og til Høyesterett. Selv da vi hadde vunnet fullt ut i tre instanser, ville ikke kemneren umiddelbart oppheve pantet i aksjene som kemneren hadde tatt. Det tok måneder før pantet ble slettet. Rettskraftig høyesterettsdom var ikke nok for kemneren; bare endringsvedtak fra skattekontoret selv var godt nok for etaten.

I Nerdrum-saken måtte Høyesterett oppheve lagmannsrettsdommen hvor Økokrim hadde fått kunstneren Odd Nerdrum dømt til to år og ti måneders fengsel for unndragelse av 13,8 millioner norske kroner, da dette var 450.000 amerikanske dollar mer enn ligningsmyndighetene selv hadde lagt til grunn i ligningsvedtaket, og da det i den sivile saken var blitt lagt til grunn at 700.000 dollar av beløpet var oppført til beskatning to ganger.

I Transocean-saken har staten gått på rådgiverne, og ikke bare krevd lange fengselsstraffer, men har også nedlagt påstand om at advokatene personlig skal være erstatningsansvarlig for milliardbeløp. De fleste som har vært innom for å overvære rettsforhandlingene, har ristet på hodet av det de har opplevd i retten.

Når man til overmål får innsyn i saksdokumenter som viser at staten har prosedert på forhold som etaten selv mener at «dette blir en vanskelig sak å vinne frem med i retten», og staten erkjenner at den får forsøke «å gå litt nye veier og være litt kreativ», er man langt unna idealet om en objektiv stat som ikke har en egeninteresse ut over å få slått fast det som er riktig rettsanvendelse.

I Ptarmigan trust-saken som undertegnede prosederte for EFTA-domstolen forrige uke, har staten ikke erkjent at fritaksmetoden må komme til anvendelse ved utbytte over landegrensene. I stedet har staten gjort alt for å forhindre at EFTA-domstolen skal kunne avgi sitt syn på saken. Tankene går tilbake til Fokus Bank-saken da staten riktignok ikke forsøkte å forhindre EFTA-domstolen i å svare, men i flere år etter at vi vant i EFTA-domstolen nektet å gi avgjørelsen virkning i Norge.

I La Dolce Vita fikk staten opprinnelig gjennomslag i lagmannsretten for en skjønnsligning av en næringsdrivende, fordi skatteetaten mente at kontantomsetningen var for lav i forholdet til snittet i bransjen. Etaten sto rimelig avkledd tilbake da Høyesterett i 2013 besluttet gjenåpning av saken, og det ble bevist at statens såkalte objektive redegjørelse for bransjesnittet besto av besvarelse fra 37 ekspeditører, hvorav kun fire hadde lagt seg på det såkalte bransjesnittet 60–40 prosent, 11 hadde svarte «vet ikke» og de øvrige spredte seg mellom 3–90 prosent.

Som Høyesterett tørt bemerket: «noe grunnlag for et gjennomsnittstall for bransjen ga dette helt åpenbart ikke». Saken måtte gjenåpnes fordi det var lagt til grunn uriktige bevis fra staten.

Som professor Fredrik Zimmer har fremhevet, bør statens oppgave være å veilede, ikke å vinne saker. Professor Ole Gjems-Onstad har advart mot at skatteetaten anser skattyter som sin fiende. Vi ønsker oss bort fra statens vinner- og fiendekultur, og tilbake til samarbeidskultur og embedsmannsstaten. Embedsverket bør legge sin stolthet i riktig ligning og ikke ha en egeninteresse i å få inn høyest mulig proveny og straffer.

Kan utnevnelsen av høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger som ny Sivilombudsmann, bidra til økt rettssikkerhet også i ligningsforvaltningen? Ligningsforvaltningen har vært stemoderlig behandlet i mange år. Vår nye skattedirektør Hans Christian Holte har vist positive takter i de saker han har intervenert i. Det kreves styring fra toppen for å snu den uheldige utviklingen i skatteetaten.

Det fremgår av regjeringsplattformen at rettssikkerhet for skattytere er et satsingsområde for den nye regjeringen. I opposisjon utmerket de blåblå partiene seg som gode talsmenn for rettssikkerhet. I posisjon har vi foreløpig ikke sett noen endring. Vi får håpe ikke interne krefter i departementet igjen klarer å forhindre reform.

Tiden for handling er kommet. «In dubio pro fiscus» kan ikke lenger være god latin.

Dr. juris Bettina Banoun, advokat, partner i Wiersholm – leder av Advokatforeningens skattelovutvalg.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mye til ettertanke!!

Selv om Dr. juris Bettina Banoun ikke har mulighet til å direkte hjelpe oss med kommunikasjons problemene mellom skattevesenet og pensjonister bosatt i inn- og utland,har hun likevel offentlig påpekt den arrogante og lovbrytende oppførsel hun har opplevd som finansiell advokat for en hel rekke næringsdrivende som tross alt har finansielle midler til å ansette de beste finansielle spesialister og advokater.

Tatt i betraktning våre egne erfaringer med skattevesenet,uten midler eller kunnskap til å
´maalbinde prinsessa´,ser jeg ikke store muligheter til å løse VÅRE problemer, med mindre innklaging fra næringslivets advokater vil skape en dominoeffekt som også vil komme oss til gode

Tore Christiansen
Sao Paulo - Brasil

AVAAZ PETITION TIL STATSMINISTER ERNA SOLBERG

Why this is important.

Stopp ulovlig diskriminering av norske pensjonister.

Spesielt for de som av ulike grunner har valgt å nyte sin pensjonisttilværelse i et varmere klima. Fradrag av 15% kildeskatt samt fjerning av alle juridiske rettigheter er en diskriminering mot en liten gruppe mennesker. Denne ulovlige skatten bør fjernes omgående for alle pensjonister.

´Minstepensjonistene´ er spesielt sårbare for denne praksisen som også strider mot vår grunnlov §97, samt flere europeiske traktater Norge har inngått. Norge har også nå blitt redusert til en B-nasjon i sitt forhold til menneskerettigheter.

Vanlige pensjonister bosatt i Norge har også sine pensjoner redusert med nye lover og økninger i Folketrygden. Denne pensjonen er en opptjent rettighet gjennom en livslang botid i Norge og innbetalte bidrag. Alle fradrag er rett- og- slett en forbrytelse mot menneske rettighetene.

Tatt i betraktning den store investeringen pensjonsfondet representerer i oljefondet,et av de største investeringsfondene i verden, og den betydelig fortjenesten inntjent,har vi sett liten eller ingen fortjeneste av våre investeringer. Tvert imot, blir vi SKATTLAGT på våre INVESTERINGER! Den kanadiske regjeringen derimot, betaler et årlig utbytte til alle sine borgere av oljefortjeneste, selv uten investeringer.

For hver statsborger som velger pensjonering utenfor Norge, sparer regjeringen millioner i støtte og helsetjenester. Disse pensjonister burde motta en gest av 15% økning av deres 2 x grunnleggende pensjonsbeløp som delvis kompensasjon for de dyre helseforsikringene de må betale i utlandet.


Visit AVAAZ PETITIONING blog


Takker for DIN støtte!
Tore Christiansen,
Minimum Pensioner,
Sao Paulo,
Brazil


ENGLISH TRANSLATION:

Stop the illegal discrimination against Norwegian pensioners.

Especially for those who for various reasons have chosen to enjoy their retirement years in a warmer climate. Deducting a 15% 'source tax' and removing all legal rights is a gross discriminating against a small group of people.This illegal tax should be removed forthwith for all pensioners.

The 'minimum pensioners' are especially vulnerable to this practice which is against our constitution §97 as well as several European treaties Norway has signed. Norway has also been reduced to a 'B' nation in terms of human rights.

Regular pensioners residing in Norway are also having their pensions reduced by new laws and increases in the health service charges. Our pension is an earned right through a lifetime´s residence and contributions and any deductions is a downright crime against human rights.

Considering the major investment the Pension Fund represents in The Oil Fund,one of the major funds of the World,and the considerable profits gained therefrom,we have seen little or no return for our investment. On the contrary,we keep on being TAXED on our INVESTMENTS!! The Canadian government on the other hand,pays an annual dividend to ALL their citizens from their oil profits, even without making ANY investments.

For every pensioner choosing his/her retirement outside Norway,the government are saving millions in support and health care. These pensioners should receive a gesture of 15% increase on their 2 x basic pension amount in order to partially compensate for the expensive private health insurance they have to pay abroad.

Visit AVAAZ PETITIONING blog


Thank you for your support!

Tore Christiansen,
Minimum Pensioner,
Sao Paulo,
Brazil

Mangel på gjennomføringsmot.

Tankevekkende uttdrag fra artikkel i Aftenposten nylig:

Mangel på gjennomføringsmot 
Gjørv-kommisjonen har stilt en samfunnsdiagnose uten tvil og nåde: Det myndige mennesket blir mindre, myndighetene større. Men myndighetene er i forvirring og preget av Kafka-ånd. Her er få med gjennomføringsmot, mot til å være et handlende ett-tall når det kreves. Ansvar er klippet opp og drysset ned som konfetti i kontor og tåke. Det er tryggere å overføre ansvaret til et anonymt apparat.

Den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer sier:«En hjälm som bärs av ingen har tagit makten.» Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjons rådgivere og designerord.

Thomas Kingo skriver i en salme: 
Hva er det vel alt som verden så listig har sminket og malt? Det er bare skygger og drivende sky. Det er bare bobler som brister på ny. Det er bare gynge-is, svik og fortred forfengelighet, forfengelighet. Den modige, kritiske tenkningen ser bak sminken og lytter bak forfengelighetens fyrverkeri. Den forfølger kalde spor bak forførelsen, speider etter nakne keisere i livet og samfunnet. Makthaverne maler og sminker virkeligheten i himmelgrått og kongeblått. De pakker landet inn i bomull og verden inn i sukkerspinn. Bare med dristige tanker kan vi kle av makten pynt og masker og skape ny virkelighet. 

Mangelen på modige stemmer er epidemisk på stortinget, akademiet, i kunsten og mediene. Ikke det at vi mangler ord. Her er gigabytes og megatonn nok. Ord i munnen, ord på papiret, ord i elektronskyen – likevel lever vi i «Det stumme landet». Fordi flommen av ord er av fløyel, forsiktige ord for å skjule makt, kamuflere konflikt, fremme kommers, pynte på undertrykkelse.

Går ikke i oss selv 
Norge er blitt et feigt land. Mest avslørende er at vi mangler mot til å ta et oppgjør med vår egen rasisme. Selv etter 22. juli, Anders Behring Breiviks udåd, som ikke oppsto i et politisk tomrom, selv etter 16. oktober 2013 da Fremskrittspartiet, som har sådd fremmedfrykt i 40 år entret statsrådssalen, våger ikke den norske folkesjelen å gå i seg selv. Når høyt renommerte internasjonale publikasjoner som The Economist og The Observer sender bekymringsmelding om Fremmedfryktpartiets innvandring i den norske regjering, da kaller Norge det et omdømmeproblem og setter kommunikasjonsrådgivere, verbale smykkedesignere på saken, i stedet for å rope: Rød alarm!

Astrid Lindgren ber oss vandre med freidig mot i Brødrene Løvehjerte. Dere husker Karl og Jonathan som i Nangijala leder kampen mot den onde Tengil og dragen Katlas ild. De kommer i stor fare. Motet er i ferd med å svikte. Jonathan ildner til videre kamp for det gode: «For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort, sa Jonathan».